Kommentarer
26.02.2026:
Klara Døving oppfordrer psykiatere til å tørke støv av psykiatritittelen og ta tilbake interessen for psykoterapi psykologene har overtatt (1). Men er det psykologene som truer psykiaternes faglige integritet? Jeg vil peke på tre hovedtendenser som problematiserer denne antagelsen. Den første er organisering og utflytende faglighet. Psykiateres arbeid styres av byråkratiske prinsipper og økonomiske nedskjæringer. Lite pasientkontakt, pålagte begrensninger i beslutningstaking og økt rapporteringsplikt reduserer rom for faglig autonomi og skjønn (2). Psykiatere opplever uklarhet om deres faglige...
20.02.2026:
Jeg må ha truffet en særdeles øm tå med mitt essay om diagnosesyken. Professor Jan Haavik beskylder meg for å være ironiserende, harselerende, uvitende og fjern fra praktisk medisin. Haavik konkluder med at vi «trenger flere diagnoser, ikke færre». Selv har jeg ingen formeninger om det riktige antallet diagnoser. Jeg peker derimot på problemet med diagnoser som ikke hjelper folk. I essayet argumenterer jeg derfor for at vi bare bør etablere og bruke diagnoser der hvor de klart kan knyttes til opplevd smerte, plage, funksjonssvikt og lidelse. Jeg er enig med Haavik i at det er både viktig og...
20.02.2026:
Jeg husker Carl I. Hagen i samtale med Erling Lægreid i NRK for rundt 30 år siden, Hagen har fått rett i sitt utsagn. Klart det offentlige finansiere alle helsetjenester, men det er ikke opplagt at det offentlige skal produsere helsetjenester. Det vil lønne seg å kjøpe fra private organisasjoner som kan produsere mer effektivt og billigere og med høyere kvalitet. Hagen sa også at offentlige sykehus bør finansieres med pris på utført arbeid og ikke budsjettfinansiering. Da unngår vi å sløse penger på byråkratisering som stadig skjer i offentlige institusjoner.
17.02.2026:
Tusen takk for et fint innlegg i en vanskelig debatt. Ja, det gjør noe om vi i stadig større grad sier ja til offentlig finansiering av private aktører. Når forholdene ved de offentlige sykehusene er dårlige, når de ansatte opplever å ikke bli verdsatt og tatt vare på, når det bygges nye sykehus uten nødvendige møterom, samtalerom, pauserom eller til og med arbeidsplasser vil samhold, tilhørighet og eierskap forsvinne. Motivasjonen for å bli værende i det offentlige helsevesenet vil reduseres. Når lønnen i tillegg er ganske dårlig vil valget for mange være enkelt. Jeg er enig med Rødt og SV...
16.02.2026:
Å bruke leger mellom 70-80 år som fortsatt innehar sin autorisasjon, og som ønsker å yte tjenester i forhold til den lyst og kapasitet de har, er noe ELF har arbeidet for opp mot myndighetene, separat og sammen med moderforeningen, nå i flere år. Det gjelder å bryte ned de mange stengslene som er blitt opprettet og muliggjøre det for de som ønsker og har kapasitet.
16.02.2026:
Enden reiser viktige spørsmål om forholdet mellom offentlig og privat spesialisthelsetjeneste. Når offentlig finansiering i økende grad benyttes hos private aktører, utfordres skillet mellom sektorene. Det er en relevant diskusjon. Jeg skal ikke gå inn på alle momentene som tas opp, men i denne sammenhengen er det nødvendig å presisere hva avtalespesialistordningen faktisk er. Avtalespesialister er selvstendig næringsdrivende, regulert gjennom avtaler med regionale helseforetak, lokale helseforetak og Helfo. De økonomiske rammene fastsettes av Stortinget gjennom forskrift. Avtalespesialister...
16.02.2026:
Takk for denne viktige kommentaren som tar opp et tema som også NorKog er opptatte av, nemlig å i fremtiden kunne inkludere data fra primærhelsetjenesten til registeret. Som Skjellegrind mfl. så riktig bemerker, skal hovedvekten av utredning av kognitiv svikt og demens skje i primærhelsetjenesten. Med registrering i et kvalitetsregister følger både mulighet for å følge og vurdere kvaliteten av utredningen, verktøy for en effektiv utredning og potensielt også mulighet for å inkludere moderne beslutningsstøtteverktøy. Dertil kommer muligheten for viktige forskningsprosjekter. Rent praktisk, vil...
16.02.2026:
Bjørn Hoffmann ironiserer i sitt essay i Tidsskriftet over økningen i antall diagnoser i ICD-11. Han mener at denne økningen devaluerer alvorlige lidelser og foreslår å «forbeholde diagnoser til tilstander vi der vi faktisk kan hjelpe». Denne fortellingen framstår lite gjennomtenkt og veldig fjernt fra praktisk medisin. En korrekt diagnose er en forutsetning for korrekt behandling, men er like viktig for å forhindre overbehandling. Det finnes tallrike eksempler på denne nytten av diagnoser innen alle medisinske spesialiteter. En diagnose kan forhindre overbehandling og feilbehandling dersom...
16.02.2026:
Det er påfallende stille i media om tragedien i Iran som utspiller seg nå. Jeg håper at Legeforeningen reagerer sterk.
11.02.2026:
Redaksjonen gjør oppmerksomhet på at denne kasuistikken også er tema for en podkastepisode, der kasuistikken omtales i kommentarfeltet. Se: Podkast: Akutt nyresvikt som følge av forgiftning | Tidsskrift for Den norske legeforening
11.02.2026:
Christensen og Stensdal peikar gjennom kommentaren sin på noko vesentleg når det gjeld å skaffa seg ei gyldig forestilling om risikoforholda innanfor eit tenesteområde, nemleg behovet for å trekkja på ulike datakjelder. Sjølvsagt er pasientane sine røynsler ein inngangsport til denne kunnskapen. Det er slett ikkje alltid at vi finn det store læringspotensialet i dei dramatiske hendingane. Det ligg derimot gjerne i dei daglege utfordringane som både pasientar, pårørande og personellet møter. I helsetenesta sankar vi inn data i søkk og kav; frå den daglege drifta, i form av rapporterte avvik og...
10.02.2026:
I artikkelen «Kva får vi ut av å analysera uønskte hendingar?» belyser Geir Sverre Braut viktige utfordringer knyttet til dagens praksis for håndtering og analyse av uønskede hendelser i helsetjenesten. Han peker særlig på høy ressursbruk, begrenset effekt av foreslåtte tiltak og usikkerhet om organisatorisk læring over tid. Dette aktualiserer behovet for et bredere og mer robust kunnskapsgrunnlag for pasientsikkerhetsarbeidet. Et sentralt poeng hos Braut er at alvorlige hendelser ikke nødvendigvis gir størst læringsverdi. I lys av dette er det grunn til å rette økt oppmerksomhet mot...
10.02.2026:
Takk for en nyansert og viktig kommentar. Det er, som du påpeker, nødvendig å se på blodforsyningen i sin helhet både for plasma og blodkomponenter. Kronikkens hovedformål var å løfte spørsmålet om selvforsyning av plasma til legemidler, særlig immunglobuliner, et område hvor Norge i dag er spesielt sårbart. Samtidig er det riktig at det finnes alternative måter å utnytte plasma på, som kan gi andre fordeler når det gjelder beredskap og ressursutnyttelse. Vurderinger av slike alternativer, og hvordan plasmaressursene best kan benyttes, mener vi også med fordel bør løftes til et nasjonalt nivå...
10.02.2026:
Jeg ønsker å svare ut noen misvisende påstander fra Myhr og Torkildsen. De skriver: «Samtidig erkjenner vi at enkelte personer med MS fortsatt opplever gradvis forverring og symptomer som ikke fullt ut kan lindres.» Det har lenge vært kjent at PIRA (Progression Independent of Relapse Activity) allerede tidlig i sykdomsforløpet forårsaker gradvis forverring av funksjonsnivå hos mange, også hos dem som bruker de mest effektive bremsemedisinene. I en artikkel om PIRA, skriver Calabrese mfl. at «Despite the successful therapeutic suppression of relapses and magnetic resonance imaging (MRI) active...
09.02.2026:
Breans innlegg om kardiologen Aseem Malhotra oppfyller ikke elementære krav til saklighet. Malhotra tilhører ikke Reform UK, selv om han har bidratt til deres helsepolitikk. Brean forsøker derved å diskreditere Malhotra, som imidlertid er en usedvanlig velinformert, idealistisk person, Han har blant annet har engasjert seg i kampen mot helseskadelige produkter generelt, at de serveres på britiske sykehus og at Olympiaden i London 2012 ble sponset av produsenter av hurtigmat, sukkerholdige drikker, sjokolade og alkohol. I 2013 ble han titulert som en "Food Hero" for hans kampanje mot...
09.02.2026:
En annen, nyere form for forskningsbasert svindel er masseproduksjon av fagfellevurderinger (1). Dette innebærer at forskere leverer fagfelleuttalelser basert på standardiserte maler, snarere enn reelle og selvstendige vurderinger av manuskriptene. Slike vurderinger kan for eksempel være utformet for å fremme fagfellenes egne interesser, som å øke siteringen av egne arbeider eller bidra til rask publisering i bestemte tidsskrifter. Denne typen virksomhet omtales internasjonalt som review mills. I norsk sammenheng er fagfellefabrikker en naturlig parallell til artikkelfabrikker for paper mills...
09.02.2026:
God dekning og enhetlig registrering av utredning og diagnose ved kognitiv svikt har stor betydning for registerbasert forskning på demens. Data fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) har likevel vist at de fleste personer med demens er udiagnostisert (1). Bare 36 % av personer med demens var diagnostisert, eller 45 % om symptomdiagnosene P05 («Senilitet, atferd/følelse gammel») og P20 («Hukommelsesforstyrrelse») fra primærhelsetjenesten ble inkludert (1). Spesialisthelsetjenesten alene utredet kun 26 % av personer med demens. Skal NorKog nå et mål om 80 % dekning av utredninger gjennomført...
03.02.2026:
Kronikken «Usikkerhet som drivkraft» presenteres som en refleksjon over legers og pasienters forhold til usikkerhet. I praksis bygger den på en sammenblanding av pasientgrupper og kliniske situasjoner som gjør rådene lite presise og i enkelte tilfeller potensielt skadelige. Utgangspunktet er «symptomer uten påvisbar patologi», der fravær av objektive funn ofte leder til konklusjon om funksjonell lidelse, men man finner ikke det man ikke leter etter. Fravær av funn i rutineutredning kan reflektere begrensninger i kunnskap, metode eller forståelsesramme, eller at relevante avvik ikke fanges opp...
03.02.2026:
En viktig og tankevekkende kronikk. Samtidig mener jeg det er verdt å nyansere perspektivet noe. Artikkelen diskuterer plasma til legemiddelproduksjon (PDMP) gjennom fraksjonering, men den daglige blodforsyningen omfatter også blodkomponenter til pasienter – hvor beredskap og pasientsikkerhet er minst like sentrale hensyn. Når det gjelder beredskap har Norge valgt å kjøpe 100 prosent patogeninaktivert plasma (Octaplas) fremfor å ha egen plasmaproduksjon for transfusjon. Det er et rasjonelt valg gitt høy sikkerhet mot virus og bakterier, men det finnes også teknologiske løsninger som kan...
29.01.2026:
Jeg er overrasket over at Tidsskriftet innfører nye engelske termer som må forklares i selve artikkelen, og da uten at dette tilfører noe nytt eller er en form for presisering som ikke er mulig på norsk. Jeg likte denne artikkelen godt, og holdt selv et innlegg på Kontrollkommisjonskonferansen for 15 måneder siden over samme tema. Det foredraget hadde tittelen: «Strafferettens ekspansjon inn i psykisk helsevern». Og det er både hva denne artikkelen beskriver og hvor forfatterne da burde anvendt en norskspråklig tilnærming. Vi har ikke 'forensic psychiatry' i norsk rett, men det begynner å se...
29.01.2026:
Klara Døving tar betimelig opp dette temaet. Dette er en utvikling jeg har fulgt med stigende uro siden 1994. Dokumentasjon og rapportering stjeler stadig mer tid som kunne ha vært bedre anvendt i direkte pasientkontakt. I tillegg har forensikasjon fra 2002 påført psykiateren en uvant rolle. De fleste av mine kolleger oppfatter også dette som en uønsket rolle. Den kan påvirke vår identitet og svekke vår evne til å etablere en god relasjon til andre pasienter. Som Døving påpeker, har Norge langt flere psykologer enn psykiatere. Psykologene har også vært flinke til å fremheve sine...
29.01.2026:
Takk til Saugstad, Ramadan og Viken for en betimelig oppdatering på det biomedisinske fundamentet for ME/CFS. Kronikken markerer et nødvendig oppgjør med en mørk epoke i norsk medisin (1). Et vesentlig poeng som bør belyses ytterligere, er paradokset knyttet til WHOs klassifisering. Allerede i 1969 (ICD-8) ble ME definert som en nevrologisk lidelse, en plassering som er opprettholdt i ICD-10 og ICD-11 (2-3). At store deler av det norske helsevesenet i flere tiår har valgt å overse denne formelle statusen til fordel for psykosomatiske forklaringsmodeller, er ikke bare en historisk nyanse, men...
26.01.2026:
Svært bra skrevet, synes jeg. Vi får håpe ministeren og alle ministerens menn - og kvinner - leser kommentaren også!
26.01.2026:
Tusen takk til Ingrid Hokstad for viktig presisering til min omtale i Redaktørens hjørne utgave 100 av Huang et al sin artikkel. Hun har selvsagt rett i at det ikke bare er natriumreduksjonen i seg selv som gir gode helseeffekter, men sannsynligvis også den resulterende økningen i kaliuminntak.
26.01.2026:
Takk til professor Krumsvik for tydelig beskrivelse av «symbiotisk intelligens». Jeg er enig i at begrepet kan miste analytisk kraft dersom det brukes for elastisk eller uten tydelig teoriforankring. I min tekst er «symbiotisk» imidlertid brukt mer som en praktisk metafor for samarbeid mellom kliniker og KI, ikke som et avgrenset teoretisk rammeverk. Kommentaren er nyttig som en klargjøring av begrepets konseptuelle ambisjon og de epistemiske spørsmålene det reiser, selv om mitt anliggende primært var de empiriske og implementeringsnære betingelsene for når menneske-KI-samspill faktisk endrer...
26.01.2026:
Takk som set fokus på dei alvorlege ringverknadane ved ufin kommunikasjon mellom legar. At dette mange stader fortsatt er (u)kultur, viser eit behov for kunnskap og trening i det motsette! Ein kommunikasjon- og vegleiingsrevolusjon. Det er mogleg å lære (og lære meir!) gjennom oppbyggande vegleiing og gjennom å skape psykologisk tryggleik. Psykologisk tryggleik inneber at ein i ei gruppe, kan stille spørsmål, be om hjelp, erkjenne feil og dele uferdige tankar utan frykt for negative konsekvensar (1). Det er sterkt knytt til læringsåtferd, prestasjon og innovasjon og er i helsevesenet vist å...
26.01.2026:
Mange får vite de har lave verdier av D3 og D6 og får anbefalt Zinzinokur. Jeg lurer da på, kan det gi for høye verdier og bivirkninger som skissert over? Kan dette gi nyreproblemer i tillegg til skisserte «skader» over? De som anbefaler at man tar blodprøver i forbindelse til Zinzino, sier vanlige blodprøver ikke fanger lave verdier som nevnt over. Stemmer dette? Hvilke blodprøver bruker legekontorene for å sjekke dette? Hvor gode er disse prøvesvarene?
26.01.2026:
Conrad Arnfinn Bjørshold skriver i sin kronikk «Ufin kommunikasjon» om situasjoner, samhandling og kommunikasjonsstil jeg tror de fleste leger kan kjenne igjen fra et yrkesliv. Han belyser på forbilledlig vis farene det medfører, og hvordan enkelte avdelinger har en kommunikasjonsform som har kommet på avveie, og hvor dette er normalisert over tid. Risikoen for slik atferd synes imidlertid å øke når kolleger kommer utenfor sin tålegrense for stress og høy arbeidsbelastning. Alle Legeforeningens medlemmer er bundet av etiske regler slik de er vedtatt av Landsstyret. I kapittel 2, som omhandler...
20.01.2026:
For en utrolig flott historie!
På tide å forlate gårsdagens hendelseshåndtering