Enden reiser viktige spørsmål om forholdet mellom offentlig og privat spesialisthelsetjeneste. Når offentlig finansiering i økende grad benyttes hos private aktører, utfordres skillet mellom sektorene. Det er en relevant diskusjon. Jeg skal ikke gå inn på alle momentene som tas opp, men i denne sammenhengen er det nødvendig å presisere hva avtalespesialistordningen faktisk er.
Avtalespesialister er selvstendig næringsdrivende, regulert gjennom avtaler med regionale helseforetak, lokale helseforetak og Helfo. De økonomiske rammene fastsettes av Stortinget gjennom forskrift. Avtalespesialister er underlagt samme krav til forsvarlighet og faglig standard som øvrig spesialisthelsetjeneste, kan kun motta henviste pasienter og er forpliktet til å vurdere henvisningene i henhold til prioriteringsveilederne. Dette er ikke et parallelt system, men en integrert og viktig del av offentlig finansiert poliklinisk spesialisthelsetjeneste.
Enden viser til at medlemstallet i Praktiserende Spesialisters Landsforening er doblet på 30 år. Det kan gi inntrykk av betydelig vekst i ordningen. Bildet er mer nyansert. Ser man på yrkesaktive medlemmer, er veksten i PSL langt mer moderat – og klart lavere enn veksten av sykehusleger i Legeforeningen i samme periode (1). Av våre vel 1700 medlemmer er kun 1030 yrkesaktive under 75 år. Av disse er ca 80% avtalespesialister i hel- eller deltid, resten er i helprivat praksis. Ifølge SSB sine data har antallet legeårsverk i avtalespesialistordningen økt fra 709 i 2002 til 808 i 2024 – en beskjeden økning over mer enn 20 år sammenlignet med økningen i spesialistlegeårsverk i spesialisthelsetjenesten ellers (2, 3).
I Helsetalen og oppdragsdokumentene for 2026 (4) ber helseministeren de regionale helseforetakene vurdere hvordan antallet avtalespesialister kan økes og bli brukt mer for å redusere ventetidene. Det må planlegges godt i de enkelte regionene med tanke på demografiske behov og hvordan avtalespesialistene både skal kunne styrke helheten i den offentlige spesialisthelsetjenesten og samtidig beholde den effektiviteten og fleksibiliteten som små enheter kan gi.
Avtalespesialistordningen
Enden reiser viktige spørsmål om forholdet mellom offentlig og privat spesialisthelsetjeneste. Når offentlig finansiering i økende grad benyttes hos private aktører, utfordres skillet mellom sektorene. Det er en relevant diskusjon. Jeg skal ikke gå inn på alle momentene som tas opp, men i denne sammenhengen er det nødvendig å presisere hva avtalespesialistordningen faktisk er.
Avtalespesialister er selvstendig næringsdrivende, regulert gjennom avtaler med regionale helseforetak, lokale helseforetak og Helfo. De økonomiske rammene fastsettes av Stortinget gjennom forskrift. Avtalespesialister er underlagt samme krav til forsvarlighet og faglig standard som øvrig spesialisthelsetjeneste, kan kun motta henviste pasienter og er forpliktet til å vurdere henvisningene i henhold til prioriteringsveilederne. Dette er ikke et parallelt system, men en integrert og viktig del av offentlig finansiert poliklinisk spesialisthelsetjeneste.
Enden viser til at medlemstallet i Praktiserende Spesialisters Landsforening er doblet på 30 år. Det kan gi inntrykk av betydelig vekst i ordningen. Bildet er mer nyansert. Ser man på yrkesaktive medlemmer, er veksten i PSL langt mer moderat – og klart lavere enn veksten av sykehusleger i Legeforeningen i samme periode (1). Av våre vel 1700 medlemmer er kun 1030 yrkesaktive under 75 år. Av disse er ca 80% avtalespesialister i hel- eller deltid, resten er i helprivat praksis. Ifølge SSB sine data har antallet legeårsverk i avtalespesialistordningen økt fra 709 i 2002 til 808 i 2024 – en beskjeden økning over mer enn 20 år sammenlignet med økningen i spesialistlegeårsverk i spesialisthelsetjenesten ellers (2, 3).
I Helsetalen og oppdragsdokumentene for 2026 (4) ber helseministeren de regionale helseforetakene vurdere hvordan antallet avtalespesialister kan økes og bli brukt mer for å redusere ventetidene. Det må planlegges godt i de enkelte regionene med tanke på demografiske behov og hvordan avtalespesialistene både skal kunne styrke helheten i den offentlige spesialisthelsetjenesten og samtidig beholde den effektiviteten og fleksibiliteten som små enheter kan gi.
Litteratur:
1. Den norske legeforening. Yrkesforeninger. https://www.legeforeningen.no/om-oss/legestatistikk/yrkesforeninger/ Lest 16.2.2026.
2. Statistisk sentralbyrå. Avtalespesialister. Årsverk og avtaler, etter spesialitet og helseregion (avslutta serie) 2002-2022. https://www.ssb.no/statbank/table/14045
3. Statistisk sentralbyrå. Årsverk for legespesialister og psykologer i spesialisthelsetjenesten, etter spesialitet, tjenesteområde og helseforetak 2015-2024. https://www.ssb.no/statbank/table/14080?sq=10093030
4. Helse- og omsorgsdepartementet. Helsetalen 2026: – Norge skal ha helse- og omsorgstjenester i verdensklasse. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/helsetalen-2026-norge-skal-ha-helse-og-omsorgstjenester-i-verdensklasse/id3145947/ Lest 16.2.2026.