I artikkelen «Kva får vi ut av å analysera uønskte hendingar?» belyser Geir Sverre Braut viktige utfordringer knyttet til dagens praksis for håndtering og analyse av uønskede hendelser i helsetjenesten. Han peker særlig på høy ressursbruk, begrenset effekt av foreslåtte tiltak og usikkerhet om organisatorisk læring over tid. Dette aktualiserer behovet for et bredere og mer robust kunnskapsgrunnlag for pasientsikkerhetsarbeidet.
Et sentralt poeng hos Braut er at alvorlige hendelser ikke nødvendigvis gir størst læringsverdi. I lys av dette er det grunn til å rette økt oppmerksomhet mot pasientrapporterte data som supplement til hendelsesanalyser og interne meldesystemer. Pasientrapporterte erfaringsdata (PREM) er en etablert metode for å innhente systematiske tilbakemeldinger om pasienters erfaringer. Selv om PREM tradisjonelt har hatt fokus på tilfredshet og opplevd kvalitet, inneholder slike målinger også informasjon som kan avdekke svikt, uønskede hendelser og pasientskader slik de erfares av pasientene selv.
Pasientene har et unikt perspektiv ved at de følger hele behandlingsforløpet, ofte på tvers av avdelinger og nivåer. Der helsepersonell vanligvis ser sin del av prosessen, kan pasientrapporterte erfaringer gi et mer helhetlig bilde av hvor svikt oppstår. Dette gjelder særlig informasjonsflyt, samhandling og overgangene mellom tjenester – forhold som også fremheves som hyppige rotårsaker i de hendelsesanalysene Braut viser til.
I arbeidet med et nytt nasjonalt rammeverk for pasientsikkerhet, er PREM foreslått som en egen nasjonal indikator. En slik forankring vil kunne styrke systematisk overvåking av pasientsikkerhet, gi større sammenlignbarhet på tvers av tjenestenivåer og bidra til et bredere beslutningsgrunnlag for forbedringsarbeid. Samtidig ivaretar dette pasientenes rett til strukturerte tilbakemeldinger om helsetjenestene de mottar.
En særlig styrke ved PREM er muligheten for å inkludere rapportering om pasientskader og uønskede hendelser. I dag finnes ingen nasjonal meldeordning for pasienter utover svært alvorlige hendelser, og eksisterende systemer er i hovedsak utviklet for helsepersonell. Dette medfører risiko for underrapportering og et skjevt bilde av faktisk risiko.
Integrering av pasientrapporterte erfaringer kan dermed gi bedre oversikt over type og omfang av pasientskader, redusere underrapportering og støtte mer treffsikre forbedringstiltak. PREM bør ikke erstatte hendelsesanalyser eller interne meldesystemer, men utgjøre et nødvendig supplement i et helhetlig system for styring av kvalitet og trygghet.
Skal helsetjenesten arbeide mer kunnskapsbasert og systematisk for å forebygge pasientskader, er det vanskelig å se for seg et bærekraftig pasientsikkerhetsarbeid uten at pasientenes egne erfaringer inngår som en sentral del av kunnskapsgrunnlaget.
Læring etter uønskede hendelser krever flere perspektiver
I artikkelen «Kva får vi ut av å analysera uønskte hendingar?» belyser Geir Sverre Braut viktige utfordringer knyttet til dagens praksis for håndtering og analyse av uønskede hendelser i helsetjenesten. Han peker særlig på høy ressursbruk, begrenset effekt av foreslåtte tiltak og usikkerhet om organisatorisk læring over tid. Dette aktualiserer behovet for et bredere og mer robust kunnskapsgrunnlag for pasientsikkerhetsarbeidet.
Et sentralt poeng hos Braut er at alvorlige hendelser ikke nødvendigvis gir størst læringsverdi. I lys av dette er det grunn til å rette økt oppmerksomhet mot pasientrapporterte data som supplement til hendelsesanalyser og interne meldesystemer. Pasientrapporterte erfaringsdata (PREM) er en etablert metode for å innhente systematiske tilbakemeldinger om pasienters erfaringer. Selv om PREM tradisjonelt har hatt fokus på tilfredshet og opplevd kvalitet, inneholder slike målinger også informasjon som kan avdekke svikt, uønskede hendelser og pasientskader slik de erfares av pasientene selv.
Pasientene har et unikt perspektiv ved at de følger hele behandlingsforløpet, ofte på tvers av avdelinger og nivåer. Der helsepersonell vanligvis ser sin del av prosessen, kan pasientrapporterte erfaringer gi et mer helhetlig bilde av hvor svikt oppstår. Dette gjelder særlig informasjonsflyt, samhandling og overgangene mellom tjenester – forhold som også fremheves som hyppige rotårsaker i de hendelsesanalysene Braut viser til.
I arbeidet med et nytt nasjonalt rammeverk for pasientsikkerhet, er PREM foreslått som en egen nasjonal indikator. En slik forankring vil kunne styrke systematisk overvåking av pasientsikkerhet, gi større sammenlignbarhet på tvers av tjenestenivåer og bidra til et bredere beslutningsgrunnlag for forbedringsarbeid. Samtidig ivaretar dette pasientenes rett til strukturerte tilbakemeldinger om helsetjenestene de mottar.
En særlig styrke ved PREM er muligheten for å inkludere rapportering om pasientskader og uønskede hendelser. I dag finnes ingen nasjonal meldeordning for pasienter utover svært alvorlige hendelser, og eksisterende systemer er i hovedsak utviklet for helsepersonell. Dette medfører risiko for underrapportering og et skjevt bilde av faktisk risiko.
Integrering av pasientrapporterte erfaringer kan dermed gi bedre oversikt over type og omfang av pasientskader, redusere underrapportering og støtte mer treffsikre forbedringstiltak. PREM bør ikke erstatte hendelsesanalyser eller interne meldesystemer, men utgjøre et nødvendig supplement i et helhetlig system for styring av kvalitet og trygghet.
Skal helsetjenesten arbeide mer kunnskapsbasert og systematisk for å forebygge pasientskader, er det vanskelig å se for seg et bærekraftig pasientsikkerhetsarbeid uten at pasientenes egne erfaringer inngår som en sentral del av kunnskapsgrunnlaget.