Jeg er overrasket over at Tidsskriftet innfører nye engelske termer som må forklares i selve artikkelen, og da uten at dette tilfører noe nytt eller er en form for presisering som ikke er mulig på norsk.
Jeg likte denne artikkelen godt, og holdt selv et innlegg på Kontrollkommisjonskonferansen for 15 måneder siden over samme tema.
Det foredraget hadde tittelen: «Strafferettens ekspansjon inn i psykisk helsevern». Og det er både hva denne artikkelen beskriver og hvor forfatterne da burde anvendt en norskspråklig tilnærming. Vi har ikke 'forensic psychiatry' i norsk rett, men det begynner å se sånn ut i de psykiatriske institusjonene. Da er det greit å bruke et språk som folk oppfatter og som gir god mening som en advarsel om hvilken utvikling som skjer i psykisk helsevern, og denne utviklingen synes bare å øke på.
Ressursbruk må med nødvendighet flyttes fra behandling til kontroll. Og dette skjer uten at psykisk helsevern kompenseres. Snarere tvert imot blir flere behandlingsplasser fylt opp av personer på et strafferettslig eller straffeprosessuelt grunnlag, og behandlingsoppholdene for behandlingstrengende pasienter må med nødvendighet bli kortere og kortere.
Hvorfor anglifisering med «forensifikasjon»?
Jeg er overrasket over at Tidsskriftet innfører nye engelske termer som må forklares i selve artikkelen, og da uten at dette tilfører noe nytt eller er en form for presisering som ikke er mulig på norsk.
Jeg likte denne artikkelen godt, og holdt selv et innlegg på Kontrollkommisjonskonferansen for 15 måneder siden over samme tema.
Det foredraget hadde tittelen: «Strafferettens ekspansjon inn i psykisk helsevern». Og det er både hva denne artikkelen beskriver og hvor forfatterne da burde anvendt en norskspråklig tilnærming. Vi har ikke 'forensic psychiatry' i norsk rett, men det begynner å se sånn ut i de psykiatriske institusjonene. Da er det greit å bruke et språk som folk oppfatter og som gir god mening som en advarsel om hvilken utvikling som skjer i psykisk helsevern, og denne utviklingen synes bare å øke på.
Ressursbruk må med nødvendighet flyttes fra behandling til kontroll. Og dette skjer uten at psykisk helsevern kompenseres. Snarere tvert imot blir flere behandlingsplasser fylt opp av personer på et strafferettslig eller straffeprosessuelt grunnlag, og behandlingsoppholdene for behandlingstrengende pasienter må med nødvendighet bli kortere og kortere.