Kommentarer

26.05.2026: Takk for relevant kommentar til vårt debattinnlegg. Vi ønsker å påpeke at 4D-CT ikke er beskrevet og brukt som screeningsverktøy og vil gjerne utdype vårt syn på de diagnostiske utfordringene knyttet til Trakeobronkomalasi, med fokus på metodevalg, strålevern og pasientseleksjon. Det er et sentralt poeng om diagnosen skal stilles under rolig pust eller ved forserte manøvrer som hoste eller gråt. Vi støtter ERS-gruppens vurdering om at diagnosen primært bør stilles ved rolig pust. Som dokumentert i responsen til ERS-uttalelsen, kan tvungne manøvrer eller fysisk press føre til at selv helt...

22.05.2026: Lien og Reitan viser til en artikkel som de p å st å r viser at det ikke er noen overdiagnostisering av ADHD ( 1 ). Artikkelen dr ø fter registerdata i Storbritannia fram til 2018 og kan vanskelig sies å v æ re relevant for dagens situasjon i Norge. Tall fra FHI viser klare tegn til overbehandling. Blant annet brukte n æ r 5 % av unge kvinner ADHD-medisiner i 2025 og omkring 10 % av gutter f ø dt sent på året kan forvente å få en ADHD-diagnose med dagens praksis ( 2 ). Dette er langt over forventet forekomst, og økningen år for år er fortsatt betydelig i de fleste grupper. I m ø te med en slik...

22.05.2026: En gammel historie forteller at Sankt Peter og Sankt Paulus en gang satt i himmelen og kjedet seg. – Skal vi spille terning? foreslo Sankt Peter. Det syntes Sankt Paulus var en god idé. Først kastet Sankt Peter og fikk to seksere. Så kastet Sankt Paulus – og fikk to syvere! Da rynket Sankt Peter pannen og sa strengt: – Nei, nei! Ingen mirakler blant oss helgener! Når etablerte behandlingsmetoder introduseres på nye områder, skyldes det gjerne at den fysiologiske begrunnelsen framstår som overbevisende. Det er derfor lett å forstå optimismen som oppstår. Men en gammel medisinsk sannhet er at...

21.05.2026: Min nylige lederartikkel om økningen i ADHD-diagnoser blant norske barn og unge har fått svar fra psykiaterne Lars Lien og Solveig Klæbo Reitan (1). I lederartikkelen problematiserer jeg den voldsomme økningen i både diagnostikk og medisinering av ADHD i både Norge og andre land, samtidig som jeg påpeker at «Det er ingen tvil om at ADHD kan gi store plager og funksjonsvansker, som kan bedres betydelig med god behandling. Det gjør det desto viktigere å avgrense diagnosen riktig» (2). Lederartikkelen får Lien og Klæbo Reitan til å mene at jeg har lite respekt for mennesker med...

20.05.2026: Andesviruset (Orthohantavirus Andesense) tilhører hantavirusfamilien av bunyavirusene. Dette og andre hantavirus i gnagere i Amerika kan gi hantavirus lungesyndrom etter infeksjon av endotel i lungene og lekkasje fra endotelet. I Argentina og Chile påvises viruset i pasienter med dette syndromet, men ingen andre forklaringer til sykdomsbildet. Kommentarens referanse 3 og 4 og referansene i disse gir mer informasjon.

20.05.2026: Ved dette utbruddet har USA ved Centers for Disease Control and Prevention (CDC) samarbeidet med WHO og spanske myndigheter om å bringe hjem fra Kanariøyene til USA de amerikanske passasjerene fra MV Hondius (1). De følges opp av føderale eller lokale smittevernmyndigheter med et regime (2) som er omtrent som WHOs anbefalte regime. Litteratur: 1. CDC. Hantavirus. Andes Virus Outbreak on a Cruise Ship: Current Situation. https://www.cdc.gov/hantavirus/situation-summary/index.html Lest 18.5.2026. 2. CDC. Hantavirus. Interim Guidance for Public Health Assessment and Management of People with...

20.05.2026: Du skriver så bra, Sandra. Vi må ikke tro at vi kan beskytte barna (og oss selv) fra alt. Døden er faktisk en del av livet, som vi må tørre å snakke om, og ufarliggjøre.

18.05.2026: I aviser kan ein lese at USA ikkje lenger er medlem av WHO, og at amerikanske styresmakter ikkje har planlagt å følge råd frå WHO om handtering. Er dette rett og kva konsekvensar kan det få?

18.05.2026: Hva er forskningsgrunnlaget for Hanta-viruset som kausal årsak til andesvirussykdom?

18.05.2026: Et eksempel på spennende kortkurs er «When the Patient Cannot Decide for Themselves» søndag 28. juni (1). Dette kurset fokuserer på å utvikle ferdighetene som trengs for å samarbeide med pasienter og stedfortredere i komplekse beslutningssammenhenger. Litteratur: 1. Society for Medical Decision Making. When the patient cannon decide for themselves. https://smdm.org/when-the-patient-cannot-decide-for-themselves/ Lest 15.5.2026.

18.05.2026: Takk for et innlegg som ga mye refleksjon. Jeg tror du har rett, vi tenker for lite på døden, vi prøver å unngå det, fordi det er ubehagelig. Men det er forskjell på leger i ulike spesialiteter med hensyn til hvor ofte vi møter døden. Jeg er psykiater, og møter døden i form av selvmord, som ofte er helt uforutsigbart. Det skaper sterke følelser både hos pårørende og helsepersonell. En tidligere helseminister vedtok en null-visjon for selvmord, mot fagfolks råd. Det sier noe om hvor vanskelig det er å håndtere døden i et samfunn som styres av rasjonalitet.

13.05.2026: Widerøes kommentar reiser flere biologiske spørsmål, men flere av slutningene går lenger enn kildene gir grunnlag for. Problemet er særlig at genetikk, epigenetikk, immunologi, kjønn, psykologi og foreldres holdninger blandes sammen uten klare skiller mellom hva som er dokumentert, hva som er hypotese, og hva som er spekulasjon. Saugstad mfl. sin artikkel omtaler ME/CFS som en ofte postinfeksiøs tilstand med biologiske trekk, og peker blant annet på forskning om inflammasjon, energimetabolisme, immunologi og autoantistoffer (1). Dette er noe annet enn at én bestemt infeksjon eller mekanisme...

13.05.2026: Vi her helt enig i behovet for bedre langtidsdata og kunnskap om potensielle sikkerhetsutfordringer ved behandling av depresjon med ketamin, men kronikken gir en ubalansert fremstilling av evidensgrunnlaget, hvor metodologiske svakheter og risikoforhold vies stor oppmerksomhet, mens forhold som kan bidra til underestimering av behandlingseffekt i mindre grad omtales. Forfatterne tar opp at blinding er vanskelig på grunn av ketamins psykoaktive effekter og risiko for forventningsbias. Dette er velkjente metodologiske utfordringer. Studien der ketamin ble gitt under generell anestesi fremheves...

12.05.2026: Takk for kommentaren og for å løfte en viktig faglig diskusjon om evidensgrunnlaget for rTMS ved depresjon. Vi er enige i at kunnskapsgrunnlaget fortsatt har begrensninger, særlig når det gjelder eldre pasienter. Dette forsøkte vi også å fremheve i kronikken, blant annet ved å omtale små studiepopulasjoner, metodologisk heterogenitet og usikkerhet knyttet til effektstørrelser. Samtidig vil vi understreke at kronikken vår omhandlet eldre pasienter med depresjon, en gruppe hvor tolerabilitet, bivirkningsprofil og begrensede behandlingsalternativer ofte er sentrale kliniske hensyn. Etter vårt syn...

07.05.2026: Et sentralt premiss i artikkelen til Hammerstad mfl. er at repetitiv transkraniell magnetisk stimulering (rTMS) er en effektiv behandling for depresjon. Forfatterne skriver at effekten er «godt dokumentert» og at «studier viser at 40–60 % responderer, det vil si oppnår klinisk signifikant bedring (5, 6)» (1). De oppgitte referansene (Fitzgerald et al. og Marder et al.) er imidlertid ikke systematiske oversikter. De fremstår som narrative oversikter, mangler metodedel og verken utvalgskriterier eller syntese av funn er gjort på en systematisk og etterprøvbar måte. Framfor å presentere evidensen...

04.05.2026: Takk for tilbakemelding. Vi er enige, men vi var dessverre begrenset til 500 ord i dette innlegget. Som nevnt i teksten faller teknikkene inn under paraplyene avledning, avspenning, trygghet og andre praktiske tiltak. Pusteteknikk som er ment avspennende, men som også fungerer noe avledende kan være «firkantpust» hvor man puster inn i 4 sekunder, holder i 4 sekunder, puster ut i 4 sekunder holder i 4 sekunder (viktig at tempo ikke gir personen følelse av åndenød). Flere teknikker kan du finne godt beskrevet på nettsiden «Mindre Smerter» (referanse nr 6 i artikkelen (1)) , der er de oversiktlig...

04.05.2026: Takk for denne artikkelen. Jeg er fastlege, og har vært lektor ved NTNU i 18 år. Jeg har vært praksislærer på kontoret vårt for studenter på flere nivåer i sikkert 20 år. Jeg synes dere har tilnærmet dere problematikken med smart virkelighetsforståelse og spørsmål. Resultatene passer godt med mine erfaringer. Pasienter liker å få være med på å «oppdra» kommende leger, og overraskende ofte kommer det mye god validering og nye klinisk nyttige perspektiver. Ikke minst av «pasientsentrert» natur. Så slik praksisbasert læring er en inspirerene og helt nødvendig arena og må styrkes. Det springende...

30.04.2026: Er CFS/ME alltid en postinfeksiøs tilstand etter langvarig COVID eller herpes-virus som følger en latent-lytisk livssyklus? Den første referansen i artikkelen er imidlertid fra før COVID-pandemien (1). Tidligere mente man at 70 % av pasientene med CFS/ME ikke hadde en sikker biologisk forklaring, men kanskje noen mentale særtrekk hvor ambisjoner og evner ikke stemte og som traumatiserte pasienten. Hvorfor får flere kvinner denne lidelsen? Det er observert at mødre med CFS/ME kan få barn med lignende symptomer, i motsetning til fedre og deres barn. Dette tyder på at CFS/ME skyldes en kombinert...

30.04.2026: Chalabianloo og medarbeidere takkes for en viktig kronikk. De nyanserer synet på bruk av benzodiazepiner (BNZ) i LAR-populasjoner med mer fordomsfri holdning og oppdatert kunnskap. Forfatterne problematiserer i liten grad de sammensatte somatiske og mentale tilstandene som preger pasientpopulasjonen i tillegg til rusmiddelbruken. Komorbide somatiske og nevrologiske tilstander øker symptomtrykket og forverrer prognosen. Dette gjør behandling av alvorlige rusmiddelltilstander også til kompliserte indremedisinske, nevrologiske og psykiatriske problemstillinger. Misbruk av amfetaminer er for...

29.04.2026: Vi er enig med Lien og Bjørke i at saken er viktig for leger som forvalter tvang, men overskriften i kommentaren er misvisende. Lagmannsretten slo fast at tvangsbehandlingen og isolasjonen brøt pasientens menneskerettigheter. Kommentaren inneholder også andre misforståelser som må oppklares for å gi forståelse for dommen. Som Lien og Bjørke korrekt skriver, finner vi flere av de sentrale rettighetene i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) og (FN sin konvensjon om sivile og politiske rettigheter) SP i Grunnloven. EMK og SP er videre inntatt i norsk rett med forrang foran annen...

27.04.2026: Siden øretermometer kom på markedet har verdien av temperaturmålinger blitt betydelig redusert. På sykebesøk eller på sykehus kommer øretermometeret som snarest inn i øregangen. Idéen bak denne måleteknikken er at apparatet skal rettes perpendikulært mot trommehinnen og på den måte registrere varmestrålingen. Slik målingene gjøre i de fleste tilfellene blir denne teknikken ikke fulgt og resultatet blir ikke pålitelig. Skal temperaturmålinger på ny kunne tillegges verdi bør de gjøres i rektum. Med moderne termometere trenger ikke målingen ta lange tiden, er smertefritt, og resultatet kan vi...

27.04.2026: Det ville være nyttig med med kortfattet beskrivelse av de ulike teknikkene

27.04.2026: En relevant artikkel som går rett inn vår hverdag. Allerede tar vi høyde for at temperaturmålinger ikke er pålitelige. Spesielt i øret kan man tenke seg at den målte temperaturen viser mindre enn den reelle, er min erfaring.

27.04.2026: Takk for viktig informasjon. Gjennom mange år på indremedisinsk avdeling så er erfaringa som i artikkel, temperaturmåling kan ein lite stole på. Det gir mindre informasjon enn når mormor mi la handa på panna og konkluderte med feber/ ikkje-feber. Det eg savnar i artikkel, er ein konklusjon på kva ein vil tilrå for å ha noko å leggje vekt på. Slik det er no, kan det i mange tilfelle føre til feilbehandling. Tenk på tida då rektaltermometeret låg på alle nattbord med ein vaselinfilm rundt. Det var tider det!

22.04.2026: Problemstillingen ble omtalt første gang her i landet i forbindelse med de samlede etiske komiteers møte i Bergen 30. november 1995, om oppsøkende genetisk veiledning, hvor Helge Seip uttalte følgende: «Jeg synes vi har fått fine og fyldige presentasjoer som gir stoff til ettertanke på mange punkter. Likevel har det meldt seg en formastelig tanke hos meg, knyttet til en redaktørtid med forfatteren av det daglige dustforebundsbidrag i en viktig rolle. Vi bør kanskeje vokte oss noe for å komme i den stilling av vi grupperer mennesker i tre kategorier - de varig svekkede, de mangelfullt utviklede...

22.04.2026: Takk til Stig Frøland for en meget fin og betimelig artikkel.  Jeg kommenterer her siden jeg har en god del erfaring med dette temaet ved at jeg prøvde å publisere en artikkel om 'gain of function'-forskning i legetidsskriftet ultimo 2020 i forbindelse med SARS-CoV-2 pandemien. Etter at jeg hadde lest publikasjonen til Yuri Deigin (1) begynte jeg å interessere meg for emnet og leste gjennom alt jeg klarte å finne om gain of function i forhold til Coronavirusforskning i medisinsk litteratur.  Etter mye lesing konkluderte jeg på samme vis som gruppen rundt Birger Sørensen (2), med at SARS CoV-2...

21.04.2026: Takk for viktige kommentarer. Frank Becker skriver at «slik jeg leser innlegget, appelleres det først og fremst til hver enkelt lege og til dens vurderinger og dømmekraft», og at slike avgjørelser heller bør baseres på enighet i fagmiljøene eller i samfunnet. Vi er enige i at prioriteringsbeslutninger og grenser for behandling med lav forventet nytte og høye kostnader bør diskuteres i fagmiljøer og i samfunnet. Samtidig kan ikke disse vurderingene og hensynet til ressursbruk gjøres til et rent systemansvar. Det er en grunnleggende etisk plikt for den enkelte kliniker. Både lovverk og...

21.04.2026: Takk for en interessant artikkel som viser at 4D-CT kan være nyttig hos utvalgte pasienter, særlig i screening, og som kan bidra til å redusere behovet for unødvendig narkose. Det er viktig å videreutvikle radiologiens rolle for å sikre raskere diagnostisk avklaring, samtidig som undersøkelsen ser ut til å ha svært lav forekomst av falskt positive funn. Som nevnt er bildediagnostikk ikke en erstatning for bronkoskopisk utredning. Det ville vært interessant å få innsikt i lokale erfaringer knyttet til forekomsten av falsk negative og sant positive testresultater; f.eks. andelen barn som...

21.04.2026: Viktige aspekter. Om vi ikke kan helbrede, kan vi som oftest lindre.

21.04.2026: Takk til Ørnulf Olsson for kommentar. Folkehelseinstituttets temautgave 2025: Barn og unges psykiske helse har en god oversikt over tidstrender i forekomst av ADHD-diagnoser (1). Slik det der fremkommer har diagnosekriteriene vært i endring. Blant annet har diagnosemanualen DSM-5, som kom i 2013, hevet alderen for når første symptom må være til sted fra 7 til 12 år. Samtidig klassifiseres også ADHD som en nevroutviklingstilstand sammen med autisme, slik at ADHD-diagnosen kan stilles også hos personer som har en autismediagnose. Dette var tidligere et eksklusjonskriterium for ADHD (1). Nasjonal...