Min nylige lederartikkel om økningen i ADHD-diagnoser blant norske barn og unge har fått svar fra psykiaterne Lars Lien og Solveig Klæbo Reitan (1). I lederartikkelen problematiserer jeg den voldsomme økningen i både diagnostikk og medisinering av ADHD i både Norge og andre land, samtidig som jeg påpeker at «Det er ingen tvil om at ADHD kan gi store plager og funksjonsvansker, som kan bedres betydelig med god behandling. Det gjør det desto viktigere å avgrense diagnosen riktig» (2).
Lederartikkelen får Lien og Klæbo Reitan til å mene at jeg har lite respekt for mennesker med funksjonsnedsettelser og at jeg bidrar til stigma og driver «unødvendig polarisering» (1). Når retorikken straks blir så hard fra sentrale psykiatere, kan man forstå hvorfor andre kolleger kvier seg for å ytre seg i saken og mener at debatten blir forsøkt stilnet (3).
Det er ikke tvil om at debatten er viktig. Bruken av ADHD-medisiner i Norge har økt med 220% siden 2015 (4). Også Helsedirektoratet er bekymret, ser med uro på at så mange barn og unge får diagnosen og at bruken av medisiner fortsetter å øke, og påpeker at den store og økende andelen med ADHD i barne- og ungdomspsykiatrien kan ramme andre pasientgrupper som ikke får nødvendig spesialisert helsehjelp (5). Debatten om denne utviklingen må fagmiljøene ta, ikke med anklager om respektløshet, polarisering og stigmatisering, men med åpen og nysgjerrig faglig samtale om hva utviklingen kan bety og representere.
Debatten om ADHD er viktig
Min nylige lederartikkel om økningen i ADHD-diagnoser blant norske barn og unge har fått svar fra psykiaterne Lars Lien og Solveig Klæbo Reitan (1). I lederartikkelen problematiserer jeg den voldsomme økningen i både diagnostikk og medisinering av ADHD i både Norge og andre land, samtidig som jeg påpeker at «Det er ingen tvil om at ADHD kan gi store plager og funksjonsvansker, som kan bedres betydelig med god behandling. Det gjør det desto viktigere å avgrense diagnosen riktig» (2).
Lederartikkelen får Lien og Klæbo Reitan til å mene at jeg har lite respekt for mennesker med funksjonsnedsettelser og at jeg bidrar til stigma og driver «unødvendig polarisering» (1). Når retorikken straks blir så hard fra sentrale psykiatere, kan man forstå hvorfor andre kolleger kvier seg for å ytre seg i saken og mener at debatten blir forsøkt stilnet (3).
Det er ikke tvil om at debatten er viktig. Bruken av ADHD-medisiner i Norge har økt med 220% siden 2015 (4). Også Helsedirektoratet er bekymret, ser med uro på at så mange barn og unge får diagnosen og at bruken av medisiner fortsetter å øke, og påpeker at den store og økende andelen med ADHD i barne- og ungdomspsykiatrien kan ramme andre pasientgrupper som ikke får nødvendig spesialisert helsehjelp (5). Debatten om denne utviklingen må fagmiljøene ta, ikke med anklager om respektløshet, polarisering og stigmatisering, men med åpen og nysgjerrig faglig samtale om hva utviklingen kan bety og representere.
Litteratur:
1. Lien L, Klæbo Reitan S. Unødvendig polarisering i ADHD-debatten. Tidsskr Nor Legeforen 2026; 146. doi: 10.4045/tidsskr.26.0314.
2. Brean A. Den siste friske. Tidsskr Nor Legeforen 2026; 146. doi: 10.4045/tidsskr.26.0258.
3. Lunde E, Thesen T, Broch K. Skremmende forsøk på å stilne kolleger og ADHD-debatten. Aftenposten 5.12.2025. https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/d45XPA/skremmende-forsoek-… 20.5.2026.
4. NTB. Eksplosiv økning i bruk av ADHD-medisin. Dagens Medisin 11.3.2026. https://www.dagensmedisin.no/adhd-folkehelseinstituttet-legemidler/eksp… Lest 20.5.2026.
5. Helsedirektoratet. Ny rapport: Helsedirektoratet skal revidere ADHD‑retningslinjen. Helsedirektoratet 23.3.2026. https://www.helsedirektoratet.no/nyheter/ny-rapport-helsedirektoratet-s… Lest 20.5.2026.