Lien og Reitan viser til en artikkel som de påstår viser at det ikke er noen overdiagnostisering av ADHD (1). Artikkelen drøfter registerdata i Storbritannia fram til 2018 og kan vanskelig sies å være relevant for dagens situasjon i Norge.
Tall fra FHI viser klare tegn til overbehandling. Blant annet brukte nær 5 % av unge kvinner ADHD-medisiner i 2025 og omkring 10 % av gutter født sent på året kan forvente å få en ADHD-diagnose med dagens praksis (2). Dette er langt over forventet forekomst, og økningen år for år er fortsatt betydelig i de fleste grupper.
I møte med en slik utvikling er det risikabelt å tviholde på posisjonen om at ADHD alltid eren arvelig nevroutviklingsforstyrrelse. Det vitenskapelige grunnlaget for en slik påstand har aldri vært godt. Det er små nevrobiologiske funn på gruppenivå, stor heterogenitet og betydelig overlapp mellom ADHD og kontrollgrupper. Nyere genstudier viser at arveligheten er mindre og mer uspesifikk enn tidligere antatt.
Vi risikerer at diagnosen skygger for viktige årsaksforhold hos den enkelte og i samfunnsutviklingen. Forhold som mindre lek og fysisk aktivitet, mindre søvn, et mer industrialisert kosthold, skjermavhengighet, vold, overgrep og mobbing og et mer stillesittende og kognitivt krevende arbeidsliv kan gi eller forsterke vansker som passer med diagnosebeskrivelsen. Ulike drivere for økt diagnostisering møter lite motstand i uskarpe og skjønnsmessige vurderte diagnosekriterier.
Nylige avsløringer av faglig uforsvarlig utredning hos enkelte private aktører, en kapasitetsmessig presset offentlig helsetjeneste og liberale stemmer som tar til orde for mer «fast track»-utredning, gjør at tilliten til at vi får vurdert dette grundig kan svekkes.
Lien og Reitan viser til observasjonsstudier der pasienter med pågående medisinering har noe bedre utfall på enkelte parametere. Slike studier kan ikke bekrefte årsakssammenheng. De svenske registerstudiene viser at gruppen som ikke bruker medikasjon er sykere og har flere risikofaktorer enn medikamentgruppen allerede før oppstart. Pasienter som utvikler alvorlig sykdom, tilbakefall til rus eller annen ustabilitet under behandling, får oftere medikamentene sine seponert. Dermed vil behandlingsnytten i den stående medikamentgruppen feilaktig overvurderes (3). Kontrollerte prospektive studier viser fravær av vesentlig effekt i det lange løp (4). Det er ikke vist i gode studier at medikamentbruk i barndommen forebygger senere rusmiddelbruk.
Å vise til at «alle medikamenter har bivirkninger» og sammenligne med bruk av briller eller høreapparat, er lite tillitvekkende. Sentralstimulerende medikamenter har en rekke mulige bivirkninger på kort og lang sikt, inkludert økt risiko for høyt blodtrykk og blodkarsykdom hos voksne og redusert høydevekst hos barn.
WHO har gjentatte ganger, senest høsten 2025, avslått å inkludere metylfenidat i listen over essensielle legemidler til barn og unge, nettopp fordi de ikke finner evidensgrunnlaget for at slik behandling er trygg og nyttig, godt nok (5).
Dette burde mane til en mer nøktern formidling fra Lien og Reitan. Det er positivt at Helsedirektoratet har varslet at nasjonale faglige retningslinjer på området skal oppdateres.
Litteratur: 1. Cortese S, Daley D, Hollis C et al. ADHD (over) diagnosis: fiction, fashion and failure. Br J Psychiatry. 2026. doi: 10.1192/bjp.2026.10546. 2. Folkehelseinstituttet. Senere skolestart reduserer risikoen for ADHD og gir bedre skoleresultater. https://www.fhi.no/nyheter/2025/senere-skolestart-reduserer-risikoen-for-adhd-og-gir-bedre-skoleresultater/ Lest 21.5.2026. 3. Velken T. Er det grunnlag for påstanden om at ADHD-medisiner beskytter mot tidlig død? Dagens Medisin 26.7.2024. https://www.dagensmedisin.no/er-det-grunnlag-for-pastanden-om-at-adhd-medisiner-beskytter-mot-tidlig-dod/644953 Lest 21.5.2026. 4. Molina BS, Hinshaw SP, Swanson JM et al. The MTA at 8 years: prospective follow-up of children treated for combined-type ADHD in a multisite study. J Am Acad Child Adolesc Psychiatry 2009;48(5):484-500. doi: 10.1097/CHI.0b013e31819c23d0 5. Storebø OJ, Edemann-Callesen H, Ribeiro JP et at. Methylphenidate denied access to WHO’s list of essential medicines for the third time. BMJ Evid Based Med. 2026. https://doi.org/10.1136/bmjebm-2025-114219
Klare tegn til overbehandling av ADHD i Norge
Lien og Reitan viser til en artikkel som de påstår viser at det ikke er noen overdiagnostisering av ADHD (1). Artikkelen drøfter registerdata i Storbritannia fram til 2018 og kan vanskelig sies å være relevant for dagens situasjon i Norge.
Tall fra FHI viser klare tegn til overbehandling. Blant annet brukte nær 5 % av unge kvinner ADHD-medisiner i 2025 og omkring 10 % av gutter født sent på året kan forvente å få en ADHD-diagnose med dagens praksis (2). Dette er langt over forventet forekomst, og økningen år for år er fortsatt betydelig i de fleste grupper.
I møte med en slik utvikling er det risikabelt å tviholde på posisjonen om at ADHD alltid er en arvelig nevroutviklingsforstyrrelse. Det vitenskapelige grunnlaget for en slik påstand har aldri vært godt. Det er små nevrobiologiske funn på gruppenivå, stor heterogenitet og betydelig overlapp mellom ADHD og kontrollgrupper. Nyere genstudier viser at arveligheten er mindre og mer uspesifikk enn tidligere antatt.
Vi risikerer at diagnosen skygger for viktige årsaksforhold hos den enkelte og i samfunnsutviklingen. Forhold som mindre lek og fysisk aktivitet, mindre søvn, et mer industrialisert kosthold, skjermavhengighet, vold, overgrep og mobbing og et mer stillesittende og kognitivt krevende arbeidsliv kan gi eller forsterke vansker som passer med diagnosebeskrivelsen. Ulike drivere for økt diagnostisering møter lite motstand i uskarpe og skjønnsmessige vurderte diagnosekriterier.
Nylige avsløringer av faglig uforsvarlig utredning hos enkelte private aktører, en kapasitetsmessig presset offentlig helsetjeneste og liberale stemmer som tar til orde for mer «fast track»-utredning, gjør at tilliten til at vi får vurdert dette grundig kan svekkes.
Lien og Reitan viser til observasjonsstudier der pasienter med pågående medisinering har noe bedre utfall på enkelte parametere. Slike studier kan ikke bekrefte årsakssammenheng. De svenske registerstudiene viser at gruppen som ikke bruker medikasjon er sykere og har flere risikofaktorer enn medikamentgruppen allerede før oppstart. Pasienter som utvikler alvorlig sykdom, tilbakefall til rus eller annen ustabilitet under behandling, får oftere medikamentene sine seponert. Dermed vil behandlingsnytten i den stående medikamentgruppen feilaktig overvurderes (3). Kontrollerte prospektive studier viser fravær av vesentlig effekt i det lange løp (4). Det er ikke vist i gode studier at medikamentbruk i barndommen forebygger senere rusmiddelbruk.
Å vise til at «alle medikamenter har bivirkninger» og sammenligne med bruk av briller eller høreapparat, er lite tillitvekkende. Sentralstimulerende medikamenter har en rekke mulige bivirkninger på kort og lang sikt, inkludert økt risiko for høyt blodtrykk og blodkarsykdom hos voksne og redusert høydevekst hos barn.
WHO har gjentatte ganger, senest høsten 2025, avslått å inkludere metylfenidat i listen over essensielle legemidler til barn og unge, nettopp fordi de ikke finner evidensgrunnlaget for at slik behandling er trygg og nyttig, godt nok (5).
Dette burde mane til en mer nøktern formidling fra Lien og Reitan. Det er positivt at Helsedirektoratet har varslet at nasjonale faglige retningslinjer på området skal oppdateres.
Litteratur:
1. Cortese S, Daley D, Hollis C et al. ADHD (over) diagnosis: fiction, fashion and failure. Br J Psychiatry. 2026. doi: 10.1192/bjp.2026.10546.
2. Folkehelseinstituttet. Senere skolestart reduserer risikoen for ADHD og gir bedre skoleresultater. https://www.fhi.no/nyheter/2025/senere-skolestart-reduserer-risikoen-for-adhd-og-gir-bedre-skoleresultater/ Lest 21.5.2026.
3. Velken T. Er det grunnlag for påstanden om at ADHD-medisiner beskytter mot tidlig død? Dagens Medisin 26.7.2024. https://www.dagensmedisin.no/er-det-grunnlag-for-pastanden-om-at-adhd-medisiner-beskytter-mot-tidlig-dod/644953 Lest 21.5.2026.
4. Molina BS, Hinshaw SP, Swanson JM et al. The MTA at 8 years: prospective follow-up of children treated for combined-type ADHD in a multisite study. J Am Acad Child Adolesc Psychiatry 2009;48(5):484-500. doi: 10.1097/CHI.0b013e31819c23d0
5. Storebø OJ, Edemann-Callesen H, Ribeiro JP et at. Methylphenidate denied access to WHO’s list of essential medicines for the third time. BMJ Evid Based Med. 2026. https://doi.org/10.1136/bmjebm-2025-114219