Chalabianloo og medarbeidere takkes for en viktig kronikk. De nyanserer synet på bruk av benzodiazepiner (BNZ) i LAR-populasjoner med mer fordomsfri holdning og oppdatert kunnskap.
Forfatterne problematiserer i liten grad de sammensatte somatiske og mentale tilstandene som preger pasientpopulasjonen i tillegg til rusmiddelbruken. Komorbide somatiske og nevrologiske tilstander øker symptomtrykket og forverrer prognosen. Dette gjør behandling av alvorlige rusmiddelltilstander også til kompliserte indremedisinske, nevrologiske og psykiatriske problemstillinger.
Misbruk av amfetaminer er for eksempel svært vanlig i populasjonen. Metamfetamin (MA) og kokain medfører fare for cerebrale insulter og nevrotoksiske komplikasjoner. MA-indusert nevrotoksisitet inkluderer excitotoksistet, «blood-brain-barrier» (BBB) defekter, mikroglia aktivering og DNA-skade (1). Nær halvparten av MA-brukere viser tegn på globale nevrokognitive dysfunksjoner (1).Cerebrale insulter sammen med rusmiddelbruken øker sannsynligheten for posttraumatiske cerebrale elektrofysiologiske dysfunksjoner og derav nye psykiatriske symptomer og forverret kognitiv fungering (2). Amfetaminer, hallusinogener og opiater gir økt fare for alvorlige bivirkninger ved bruk av antipsykotika (2). Generelt bør det utvises forsiktighet med bruk av antipsykotika til pasienter med traumatiske hjerneskader.
De komorbide lidelsene sammen med rus gjør at pasientene får hyppige akutte endringer i kognitiv funksjon og psykiatriske symptomer. Dette gjør at LAR-pasienten også må defineres som en del av den akuttpsykiatriske populasjonen. I internasjonale anbefalinger for akuttpsykiatrisk behandling er BNZ førstevalg ved en rekke tilstander med eller uten komorbide rusmiddellidelser (2). Grunnen til dette er at BNZ er effektive og trygge valg. Det er til hjelp for pasientene.
BNZ har fått et ufortjent dårlig rykte. Det har blant annet medført at «BNZ reduce anxiety for the physicians themselves by their refusing to prescribe them» (3). Behandlere bør i stedet forholde seg til den vitenskapelige dokumentasjonen (2).
Chalabianloo og medarbeidere har pågående studier som vurderer BNZ i LAR-populasjonen. Det er særdeles velkomment. Klinisk forskning bør fortrinnsvis gjennomføres av klinikere som kjenner sin pasientpopulasjon. «Fortolkningen av data bør skje i en meningsfull klinisk setting» (4).
Litteratur: 1. Panenka WJ, Procyshyn RM, Lecomte T, MacEwan GW, Flynn SW, Honer WG, et al. Methamphetamine use: a comprehensive review of molecular, preclinical and clinical findings. Drug Alcohol Depend. 2013;129(3):167–79. 2. Vaaler AE. Benzodiazepines in emergency psychiatric treatment. Tidsskr Nor Laegeforen. 2019;139(8). 3. Rosenbaum JF. Benzodiazepines: A Perspective. Am J Psychiatry.2020;177(6):488–90. 4. Engelsen B. Et lite hjertesukk om registerforskning. Tidsskr Nor Legeforen. 2025;145.
Benzodiazepiner ved komorbide tilstander.
Chalabianloo og medarbeidere takkes for en viktig kronikk. De nyanserer synet på bruk av benzodiazepiner (BNZ) i LAR-populasjoner med mer fordomsfri holdning og oppdatert kunnskap.
Forfatterne problematiserer i liten grad de sammensatte somatiske og mentale tilstandene som preger pasientpopulasjonen i tillegg til rusmiddelbruken. Komorbide somatiske og nevrologiske tilstander øker symptomtrykket og forverrer prognosen. Dette gjør behandling av alvorlige rusmiddelltilstander også til kompliserte indremedisinske, nevrologiske og psykiatriske problemstillinger.
Misbruk av amfetaminer er for eksempel svært vanlig i populasjonen. Metamfetamin (MA) og kokain medfører fare for cerebrale insulter og nevrotoksiske komplikasjoner. MA-indusert nevrotoksisitet inkluderer excitotoksistet, «blood-brain-barrier» (BBB) defekter, mikroglia aktivering og DNA-skade (1). Nær halvparten av MA-brukere viser tegn på globale nevrokognitive dysfunksjoner (1). Cerebrale insulter sammen med rusmiddelbruken øker sannsynligheten for posttraumatiske cerebrale elektrofysiologiske dysfunksjoner og derav nye psykiatriske symptomer og forverret kognitiv fungering (2). Amfetaminer, hallusinogener og opiater gir økt fare for alvorlige bivirkninger ved bruk av antipsykotika (2). Generelt bør det utvises forsiktighet med bruk av antipsykotika til pasienter med traumatiske hjerneskader.
De komorbide lidelsene sammen med rus gjør at pasientene får hyppige akutte endringer i kognitiv funksjon og psykiatriske symptomer. Dette gjør at LAR-pasienten også må defineres som en del av den akuttpsykiatriske populasjonen. I internasjonale anbefalinger for akuttpsykiatrisk behandling er BNZ førstevalg ved en rekke tilstander med eller uten komorbide rusmiddellidelser (2). Grunnen til dette er at BNZ er effektive og trygge valg. Det er til hjelp for pasientene.
BNZ har fått et ufortjent dårlig rykte. Det har blant annet medført at «BNZ reduce anxiety for the physicians themselves by their refusing to prescribe them» (3). Behandlere bør i stedet forholde seg til den vitenskapelige dokumentasjonen (2).
Chalabianloo og medarbeidere har pågående studier som vurderer BNZ i LAR-populasjonen. Det er særdeles velkomment. Klinisk forskning bør fortrinnsvis gjennomføres av klinikere som kjenner sin pasientpopulasjon. «Fortolkningen av data bør skje i en meningsfull klinisk setting» (4).
Litteratur:
1. Panenka WJ, Procyshyn RM, Lecomte T, MacEwan GW, Flynn SW, Honer WG, et al. Methamphetamine use: a comprehensive review of molecular, preclinical and clinical findings. Drug Alcohol Depend. 2013;129(3):167–79.
2. Vaaler AE. Benzodiazepines in emergency psychiatric treatment. Tidsskr Nor Laegeforen. 2019;139(8).
3. Rosenbaum JF. Benzodiazepines: A Perspective. Am J Psychiatry.2020;177(6):488–90.
4. Engelsen B. Et lite hjertesukk om registerforskning. Tidsskr Nor Legeforen. 2025;145.