Kommentarer

20.04.2026: Jeg ble pensjonist i 1994 etter å jobbet et langt liv i barne- og ungdomspsykiatrien. Den gang brukte vi kriteriene jfr ICD-10. Statistikken den gang beskrev omfanget av diagnostiserte ADHD-pasienter i alderen 0-18 år. Nå beskrives de i nærmere mindre aldersgrupperinger som gjør at det, i hvert fall for meg, er vanskelig helt å sammenlikne omfanget den gang i den samme aldersgrupperingen i dag. Finnes det noen statistikk som gjør dette mulig?

20.04.2026: I mange tilfeller har man tid til å vente en måned eller to før man starter immunsuppressiv behandling. For mange vil det være aktuelt å reise til eksotiske steder i fremtiden, og man har her siste sjanse til å ta gulfebervaksinen. Gulfebervaksinen er levende, og kontraindusert ved alle former for immunsuppressiv behandling. Vaksinen er obligatorisk ved innreise i mange land, oftest når man reiser via et land hvor det forekommer gulfeber. Det går an å utstede en fritaksattest, men vi vet ikke om innreiselandet vil akseptere den. Det er gode grunner til at gulfebervaksinen er obligatorisk, og...

15.04.2026: Takk for kommentaren. Dette er et relevant spørsmål da vitamin B12-mangel hos spedbarn kan gi nevrologiske symptomer. Blodprøver som ble tatt da vår pasient ble innlagt med kramper viste plasma-vitamin B12: 426 pmol/L og plasma-homocystein: 6,8 mikromol/L. Dette ble tolket som adekvate verdier for barnets alder (1). Litteratur: 1. Helsebiblioteket. Generell veileder i pediatri. Vitamin B12 mangel hos spedbarn. https://www.helsebiblioteket.no/innhold/retningslinjer/pediatri/generel… (lest 08.04.2026)

13.04.2026: Takk for at dere setter lys på dette viktige temaet, som gjentar seg i våre ulike helsetjenester. Det er krevende å stå inne for avgjørelser som i et kortsiktig perspektiv kan virke brutale. Likevel er det ikke etisk riktig å unngå refleksjon over helheten og det langsiktige perspektivet. Hvordan kan vi som leger og annet helsepersonell ruste oss bedre for å tåle dette arbeidet?

13.04.2026: Lindemanns innlegg om integrativ kreftbehandling i oppfølgingen av kreftpasienter er viktig. I Norge faller deler av integrativ kreftbehandling inn under lov om alternativ behandling (1). Slike behandlingsformer vet vi brukes oftest for å øke livskvalitet, håndtere stress, mestre sykdom og å bedre sitt velvære. De aller fleste kreftpasienter som bruker slik behandling, gjør det som supplement til helsetjenesten. Fra-valg av medisinsk kreftbehandling forekommer svært sjeldent hos brukere av alternativ behandling. «Behovsvakuumet» som Lindemann omtaler, er betydelig i dagens kreftomsorg. Studier...

10.04.2026: Randi Rosenqvist er en klok nestor i norsk psykiatri, og hun skriver også en klok kommentar til innlegget til Kilden mfl. om ‘forensifikasjon’ i norsk psykiatri (1). Jeg er enig med Rosenqvist i det uheldige i terminologien, og at vi har gode og velbrukte norske termer. Imidlertid er det flere sider ved Rosenqvists innlegg som jeg ikke kan slutte meg til. For det første tar hun feil i sin presentasjon av lovgivningshistorien når det framgår at asylene som ble opprettet i henhold til 1848-loven skulle sikre personer som i dag ville bli dømt til tvungent psykisk helsevern på grunn av alvorlige...

10.04.2026: Denne artikkelen har vi ventet lenge på, relevant som den er for nærmest alle spesialiteter.

08.04.2026: Tusen takk for et flott innlegg. Det understreker så godt hvor stor avstanden er mellom de som har makt til å komme med (ubrukelige) retningslinjer og bestemmelser, og fastlegen som jobber med mennesker som strever med det virkelige liv. Det som er trist er at mange fastleger blir utrygge og sliter med rolleforståelse - skal pasienten være i sentrum eller skal de være et instrument for skiftende retningslinjer fra systemet? Et forslag til endring er at «sykemelding» endelig kan skifte betegnelse til «funksjonsdyktighetsmelding». Da kan fokus endres fra sykdom til funksjonsevnen til pasienten i...

08.04.2026: Sidan 2009 har eg primært arbeidd med pasientar som er nytilviste til psykisk helsevern, først i ambulant akutteam (AAT), frå 2022 i tidleg avklaringsteam (TA) knytt til allmennpoliklinikk. Mange av dei som vert viste til vurdering har vore i kontakt med psykisk helsevern tidlegare. Ein sentral del av førebuinga til det første pasientmøtet har difor vore å gå gjennom tidlegare journalnotat. Attåt dette har eg hatt nokre titals oppdrag som sakkunnig for Statsforvaltaren. I dette arbeidet har eg lese alt tilgjengeleg journalmateriale knytt til den aktuelle pasienten, slik det er gjort i arbeidet...

08.04.2026: Jeg viser til min kronikk fra 2019 (1). Jeg mener at vi må ta tilbake gleden ved å bli brune om sommeren. Det er påfallende at maligne melanomer like gjerne kan opptre på hud der solen aldri skinner, som i ansiktet. Skygge, hatt og dekkende klær må være hovedvirkemidlene for å forebygge keratincytcarcinomer. Litteratur: 1. Hasle G. Solkrem og maligne melanomer. Tidsskr Nor legeforen 2019; 139. doi: 10.4045/tidsskr.19.0285.

08.04.2026: Takk for dette innlegget som problematiserer hvordan avgjørelser og handlinger i spesialisthelsetjenesten har sine innvirkninger på ressursbruk i primærhelsetjenesten. Med begrenset total ressursmengde kan ressurser som brukes på noe, ikke brukes på noe annet, og dermed innebærer all ressursbruk prioriteringer. Førde og Miljeteig oppfordrer leger i spesialisthelsetjenesten til å ta hensyn til ressursbruken de utløser gjennom sine handlinger, slik jeg oppfatter det først og fremst relatert til behandlingsbegrensning. Det som forblir uklart, er hvordan forfatterne ser for seg at dette skal...

08.04.2026: Takk for en god artikkel, som etterlater en ambivalent ettersmak. Det er oppløftende å se at Nmf, Legeforeningens unge stemme, fortsatt løfter noe så grunnleggende som å ivareta fremtidens legers psykiske helse. Samtidig er det noe tungt i gjenkjennelsen. Dette er ikke nye kamper. Nmf har stått i dem lenge, og fremgangen har vært begrenset. Som jeg også har skrevet tidligere (1), er dette et ansvar som må tas allerede i utdanningen – ikke som et tillegg, men som en kjernekompetanse. Det samme perspektivet ligger til grunn i Villa Sana ved Modum Bad, der erfaringer viser hvor avgjørende det er...

08.04.2026: At pasienten vann over staten i søksmålet om brot på menneskerettane i samband med tvagsmedisinering er oppsiktsvekkjande - og burde ha ført til kritisk sjølvrefleksjon i psykiatrilauget. Diverre er det mindre oppsiktsvekkjande at det viktigaste Lien (leiar i psykiatriforeininga) og Bjørke (rådgjevar for foreininga) ser ut til å ha lært av dommen, er at ein kan halde fram som før, berre passe litt betre på reglane. Om ein skjønar seg på undertekst, er bodskapen i innlegget deira at jussen helst ikkje bør blande seg opp i psykiatrien (som dei har lite greie på). Går ein for langt, kan ein...

26.03.2026: Betydningen av ordet recovery brukt som faguttrykk innen helsearbeid kan sammenfattes slik: et systematisk arbeid for økt brukermedvirkning. Jeg mener at ordet rekonvalesens ikke er dekkende og er for komplisert og akademisk. Mitt ønske er at de aktuelle fagmiljøene i større grad tok i bruk uttrykk som brukermedvirkning og mestring istedenfor recovery.

26.03.2026: Tusen takk for fin kommentar om utforming av grafer og figurer. Jeg vil bare anmerke en liten skrivefeil. En får i teksten inntrykk av at Wilkinson fortsatt er i live, men han døde faktisk i 2021 (1). Håper dette kan rettes opp. Litteratur: 1. Velleman P & Wainer H. In Memoriam: Leland Wilkinson (1944–2021). Chance 2022; 35, 48–49. doi: 10.1080/09332480.2022.2066422

26.03.2026: Takk for observant blikk, Hegvik. Vi har rettet opp i teksten.

26.03.2026: I kronikken «Munnen – en infeksjonsport» løfter Anne Lise Lund Håheim og Dag Steinar Telle frem et viktig tema om sammenhengen mellom orale bakterier og risiko for systemiske sykdommer som hjerte- og karsykdommer og kreft. Forholdet mellom oral og somatisk helse er et relativt nytt forskningsfelt, hvor majoriteten av artiklene på området er publisert de siste 15-20 årene (1). Forfatterne peker også på den høyst relevante utfordringen om at munnen i stor grad blir behandlet som et vedheng til resten av kroppen- både i medisinsk praksis og i det det norske helsevesenet generelt. Dette er...

25.03.2026: Man kan jo lure på om det kan være en sammenheng med Samhandlingsreformen fra 2012?

25.03.2026: Hva med «rekonvalesens» for «recovery»?

16.03.2026: Blir det i slike tilfeller sjekket om barnet har b12-mangel?

16.03.2026: Vi sitter i en båt og ror med to årer; i den ene holder vi mulighetene teknologien gir, i den andre holder vi etisk refleksjon over valgene vi må gjøre.

16.03.2026: En ny internasjonal studie viser at legers trivsel og risiko for utbrenthet henger tett sammen med bemanning, arbeidsmiljø og samarbeid i sykehusene. Erlend Hem omtaler funnene i Tidsskrift for Den norske legeforening (1). Studien peker på et viktig poeng som vi i Arbeidstilsynet støtter: Utbrenthet handler i stor grad om hvordan arbeidet er organisert, ikke bare om den enkelte legens evne til å håndtere stress. Studien omfatter over 21 000 sykehusansatte i USA og seks europeiske land, også Norge. Forskerne undersøkte tre forhold på arbeidsplassen: sykepleierbemanning, kvaliteten på det...

16.03.2026: I artikkelen «Akutt nyresvikt som følge av vitamin D-forgiftning» (1), publisert i september 2025 i Tidsskriftet for Den norske legeforening, beskrives en mann i 50-årene som skal ha fått forgiftning etter å ha inntatt 120 µg vitamin D daglig i flere måneder. Den nyere artikkelen «Vitamin D – Kan inntaket bli for høyt?» (2) fra januar 2026 viser til samme tilfelle. Problemet er at dosen på 120 µg er feil – noe som var kjent på Sykehuset i Vestfold før artikkelen ble publisert (3) og for to redaktører i Tidsskriftet etter at jeg informerte om feil angivelse av dosen høsten 2025. Kommentaren min...

09.03.2026: Utruleg interessant vinkling og innblikk i psykiatrisk praksis.

09.03.2026: I kronikken «Hva med en MR?» reiser Kjell Alexander Thunes Akre, Kathinka Dæhli Kurz og Clemens Weber det betimelige spørsmålet om MR brukes som «helgardering» også uten indikasjon. De peker på at «billeddiagnostikk i økende grad bestilles som svar på forventninger og behov for trygghet, snarere enn som ledd i en målrettet klinisk vurdering» (1). Kronikken peker på viktige problemstillinger som finner støtte i et nylig avsluttet forskningsprosjekt ved NTNU (2). Forfatterne viser til et stort omfang av unødvendige (og kostbare) undersøkelser av MR caput og MR columna som ikke endrer...

09.03.2026: Takk til Bjarne Bjorvatn om bruk av seniorleger. Under pandemien så vi hvor viktig ressurs pensjonert helsepersonell var. Mange av legene over 80 år kan være de «nye 60». Både erfaring og kompetanse kan brukes og reaktiveres for bruk i beredskap for å dekke praktiske oppgaver og fylle ut kompetansehull i en krise. Mange har erfaring fra veiledning, undervisning og forskning. Kan disse ressursene brukes? Bjarne Bjorvatn underviser i infeksjonssykdommer i Nord-Korea. Noe å tenke på. Det er en global mangel på kompetanse.

04.03.2026: Det er trist å lese denne litteraturstudien over ti psykiatriske journaler. Riktignok har den et annet fokus enn det vi som er behandlere i psykiatrien har, så den munner ikke ut i forbedringsforslag. Jeg har drevet med opplæring i journaldokumentasjon i psykiatrien over 20 år og har også deltatt på revisjoner både lokalt og med Helsetilsynet mange ganger. Det som mangler er opplæring i hvordan man skriver journal. Veldig få avdelinger har det. Og da mener jeg slik norsklæreren din gjorde da hen rettet norske stiler på barneskolen. De som begynner innen psykiatrien vet ikke hvordan man skal...

04.03.2026: Tusen takk for denne veldig hyggelige anmeldelsen og det svært gode rådet om å ta med et kapittel om epikrise-skriving i neste utgave.

03.03.2026: Stephan Ore har fleire gode poeng i kommentaren sin ovanfor. Dei monokausale årsakskjedene har følgt medisinen sidan bakteriologien vaks fram siste del av 1800-talet. I forståinga av kvifor ytinga av helsetenester av og til sviktar, er slike modellar likevel ikkje like nyttige som det dei har vore gjennom over 100 år for å møta utfordringane med ulike typar sjukdommar, og då ikkje minst smittsame tilstandar. Det finst nyare undersøkingsmetodar som i alle fall til ein viss grad maktar å fanga opp kompleksitet betre enn det rotårsaksanalysane kan (1). Både helsestyremaktene og dei kliniske...

03.03.2026: Takk for denne interessante artikkelen og for det viktige innspillet med tanke på videre klinisk kirurgisk forskning.