I kronikken «Hva med en MR?» reiser Kjell Alexander Thunes Akre, Kathinka Dæhli Kurz og Clemens Weber det betimelige spørsmålet om MR brukes som «helgardering» også uten indikasjon. De peker på at «billeddiagnostikk i økende grad bestilles som svar på forventninger og behov for trygghet, snarere enn som ledd i en målrettet klinisk vurdering» (1). Kronikken peker på viktige problemstillinger som finner støtte i et nylig avsluttet forskningsprosjekt ved NTNU (2).
Forfatterne viser til et stort omfang av unødvendige (og kostbare) undersøkelser av MR caput og MR columna som ikke endrer pasientforløpet. Vi fant at MR av kne i Norge bare fikk helserelaterte følger for 15 % av pasientene innen seks måneder etter undersøkelsen og at bare 42% av pasientene som hadde vært til MR av kne, enten hadde en diagnose eller en undersøkelse av kneet før MRen eller en kne-relatert diagnose eller kne-operasjon etter MRen (3). Antall potensielt unødvendige undersøkelser lå på mellom 24.108 og 35.416 per år, som svarer til en kostnad på mellom 68-100 millioner kroner.
Forfatterne peker også på problemer med tilgang til viktige tjenester som følge av unødvendige undersøkelser. Ventetidene på bildeundersøkelser i Norge er lange (4), og unødvendige undersøkelser kan gi prognosetap hos dem som trenger undersøkelsene raskt. Vi trenger derfor å justere forestillingen om at ressurstilgangen er uendelig og det er bedre med et bilde for mye enn ett for lite (5, 6), slik Akre, Kurz og Weber bidrar til.
Tydeligere krav til klinisk indikasjon og problemstilling i henvisninger er viktige forslag. IROS-prosjektet implementerte returbrev for dårlige henvisninger som inneholdt veiledning for bedring av henvisningskvalitet, sammen med Unilabs og Evidia. Det bedret henvisningskvaliteten noe (7), men ikke så mye som man kunne ønske. En av grunnene er henvisers ønske om faglig autonomi. En annen er store forventninger blant pasienter, slik som Akre, Kurz og Weber beskriver.
Våre intervjuer med fastleger og radiologer viste at fastleger ofte føler seg presset til å henvise, men håper at radiologen avviser henvisningen. Radiologen opplever på sin side tidspress, mangler informasjon om pasienten og finner det lettere å gjennomføre undersøkelsen enn å stoppe den (8).
Virksomme tiltak mot unødvendige undersøkelser må ta tak i slike mekanismer og er viktige for å underbygge faglig integritet og opprettholde viktige velferdstjenester.
Litteratur: 1. Akre KAT, Kurz KD, Weber C. Hva med en MR? Tidsskrift for Den norske legeforening. 2026;146. 2. NTNU. Improving Radiological Services (IROS) – From low-value care to effective high-value services. https://www.ntnu.edu/ihg/iros Lest 27.2.2026. 3. Hofmann BM, Håvik V, Andersen ER et al. Low-value MRI of the knee in Norway: A register-based study to identify the proportion of potentially low-value MRIs and estimate the related costs. BMJ Open. 2024;14(3):7. doi: 10.1136/bmjopen-2023-081860. 4. Hofmann B, Brandsaeter IØ, Kjelle E. Variations in wait times for imaging services: a register-based study of self-reported wait times for specific examinations in Norway. BMC Health Serv Res 2023;23(1):1287. doi: 10.1186/s12913-023-10284-2. 5. Hofmann B. For sikkerhets skyld : om skylden i vår søken etter sikkerhet. Bibliotek for læger. 2005;197(4):353–64. 6. Hofmann B. På forhånd kan man ikke vite. Tidsskr Nor Legeforen 2024;144. doi: 10.4045/tidsskr.24.0261. 7. Kjelle E, Brandsæter IØ, Porthun J et al. Evaluation of a national intervention to reduce unnecessary brain magnetic resonance imaging in Norway – Effect on referral quality and justification rate. Radiography. 2026;32(2):103282. doi: 10.1016/j.radi.2025.103282. 8. Brandsæter IØ, Andersen ER, Hofmann BM et al. Drivers for low-value imaging: a qualitative study of stakeholders’ perspectives in Norway. BMC Health Serv Res 2023;23(1):1–11. doi: 10.1186/s12913-023-09328-4.
Uklok bruk av vital teknologi
I kronikken «Hva med en MR?» reiser Kjell Alexander Thunes Akre, Kathinka Dæhli Kurz og Clemens Weber det betimelige spørsmålet om MR brukes som «helgardering» også uten indikasjon. De peker på at «billeddiagnostikk i økende grad bestilles som svar på forventninger og behov for trygghet, snarere enn som ledd i en målrettet klinisk vurdering» (1). Kronikken peker på viktige problemstillinger som finner støtte i et nylig avsluttet forskningsprosjekt ved NTNU (2).
Forfatterne viser til et stort omfang av unødvendige (og kostbare) undersøkelser av MR caput og MR columna som ikke endrer pasientforløpet. Vi fant at MR av kne i Norge bare fikk helserelaterte følger for 15 % av pasientene innen seks måneder etter undersøkelsen og at bare 42% av pasientene som hadde vært til MR av kne, enten hadde en diagnose eller en undersøkelse av kneet før MRen eller en kne-relatert diagnose eller kne-operasjon etter MRen (3). Antall potensielt unødvendige undersøkelser lå på mellom 24.108 og 35.416 per år, som svarer til en kostnad på mellom 68-100 millioner kroner.
Forfatterne peker også på problemer med tilgang til viktige tjenester som følge av unødvendige undersøkelser. Ventetidene på bildeundersøkelser i Norge er lange (4), og unødvendige undersøkelser kan gi prognosetap hos dem som trenger undersøkelsene raskt. Vi trenger derfor å justere forestillingen om at ressurstilgangen er uendelig og det er bedre med et bilde for mye enn ett for lite (5, 6), slik Akre, Kurz og Weber bidrar til.
Tydeligere krav til klinisk indikasjon og problemstilling i henvisninger er viktige forslag. IROS-prosjektet implementerte returbrev for dårlige henvisninger som inneholdt veiledning for bedring av henvisningskvalitet, sammen med Unilabs og Evidia. Det bedret henvisningskvaliteten noe (7), men ikke så mye som man kunne ønske. En av grunnene er henvisers ønske om faglig autonomi. En annen er store forventninger blant pasienter, slik som Akre, Kurz og Weber beskriver.
Våre intervjuer med fastleger og radiologer viste at fastleger ofte føler seg presset til å henvise, men håper at radiologen avviser henvisningen. Radiologen opplever på sin side tidspress, mangler informasjon om pasienten og finner det lettere å gjennomføre undersøkelsen enn å stoppe den (8).
Virksomme tiltak mot unødvendige undersøkelser må ta tak i slike mekanismer og er viktige for å underbygge faglig integritet og opprettholde viktige velferdstjenester.
Litteratur:
1. Akre KAT, Kurz KD, Weber C. Hva med en MR? Tidsskrift for Den norske legeforening. 2026;146.
2. NTNU. Improving Radiological Services (IROS) – From low-value care to effective high-value services. https://www.ntnu.edu/ihg/iros Lest 27.2.2026.
3. Hofmann BM, Håvik V, Andersen ER et al. Low-value MRI of the knee in Norway: A register-based study to identify the proportion of potentially low-value MRIs and estimate the related costs. BMJ Open. 2024;14(3):7. doi: 10.1136/bmjopen-2023-081860.
4. Hofmann B, Brandsaeter IØ, Kjelle E. Variations in wait times for imaging services: a register-based study of self-reported wait times for specific examinations in Norway. BMC Health Serv Res 2023;23(1):1287. doi: 10.1186/s12913-023-10284-2.
5. Hofmann B. For sikkerhets skyld : om skylden i vår søken etter sikkerhet. Bibliotek for læger. 2005;197(4):353–64.
6. Hofmann B. På forhånd kan man ikke vite. Tidsskr Nor Legeforen 2024;144. doi: 10.4045/tidsskr.24.0261.
7. Kjelle E, Brandsæter IØ, Porthun J et al. Evaluation of a national intervention to reduce unnecessary brain magnetic resonance imaging in Norway – Effect on referral quality and justification rate. Radiography. 2026;32(2):103282. doi: 10.1016/j.radi.2025.103282.
8. Brandsæter IØ, Andersen ER, Hofmann BM et al. Drivers for low-value imaging: a qualitative study of stakeholders’ perspectives in Norway. BMC Health Serv Res 2023;23(1):1–11. doi: 10.1186/s12913-023-09328-4.