Kronikken reiser viktige spørsmål, men er for ubalansert
Mark Berthold-Losleben,
Ole Andreas Andreassen,
Ingmar Clausen,
Benedikt Carl Gustav Römer,
Knut Langsrud,
Andreas Wahl Blomkvist
Mark Berthold-Losleben
Overlege
Interessekonflikt: Ja
O.A.A. fungerer som konsulent for Precision-Health.ai og har mottatt honorarer for foredrag fra BMS, Janssen, Lilly, Lundbeck, Otsuka og Medice. De øvrige forfatterne oppgir ingen interessekonflikter.
Vi her helt enig i behovet for bedre langtidsdata og kunnskap om potensielle sikkerhetsutfordringer ved behandling av depresjon med ketamin, men kronikken gir en ubalansert fremstilling av evidensgrunnlaget, hvor metodologiske svakheter og risikoforhold vies stor oppmerksomhet, mens forhold som kan bidra til underestimering av behandlingseffekt i mindre grad omtales.
Forfatterne tar opp at blinding er vanskelig på grunn av ketamins psykoaktive effekter og risiko for forventningsbias. Dette er velkjente metodologiske utfordringer. Studien der ketamin ble gitt under generell anestesi fremheves som eksempel på «reell blinding», men her kan virkningsmekanismen ha vært farmakologisk blokkert av anestesien.
Resultatene fra KARMA-Dep 2-studien omtales som et sentralt argument mot ketamin, men bildet er mer nyansert. Selv om forskjellen mot midazolam ikke var signifikant, så man fortsatt tydelig symptomreduksjon i ketamingruppen. Studien hadde begrenset statistisk styrke og flere metodologiske utfordringer. Samtidig nedtones metaanalyser som viser rask symptomreduksjon hos en pasientgruppe med få tilgjengelige behandlingsalternativer (1). Kronikken kritiserer at Nye Metoders vurdering i stor grad bygger på ELEKT-D-studien, men diskuterer i mindre grad funnene fra KetECT-studien, som viste sammenlignbar effektvarighet for ketamin og ECT, selv om remisjonsraten var høyere for ECT. Samlet sett tyder dokumentasjonen på at ketamin kan være et relevant alternativ når ECT ikke er tilgjengelig eller akseptert av pasienten.
Studier av opioidantagonisme ved ketaminbehandling har gitt motstridende resultater (2). Ketamins antidepressive effekt inntrer ofte først timer til dager etter administrasjon og vedvarer utover perioden med akutt psykoaktiv påvirkning, noe som vanskelig bare kan forstås som forbigående rusrespons. Tilsvarende omtales potensielle langtidsrisikoer uten tydelig skille mellom funn fra dyremodeller, rekreasjonell bruk og ved kontrollert lavdosebehandling i klinisk setting.
Pasienter med behandlingsresistent depresjon har ofte gjennomgått årevis med utilstrekkelig behandling og har høy sykelighet og overdødelighet. Ketamin gir en raskt innsettende effekt hos mange, og respons- og remisjonsratene er klinisk meningsfulle. Kunnskapshull bør møtes med systematisk forskning og tett klinisk oppfølging med tanke på mulig toleranseutvikling, bivirkninger og misbrukspotensial. Flere norske studier, inkludert multisenterstudien PreKET med ti sykehus fra hele landet og KetObs studien på Sykehuset Østfold, undersøker nå langtidseffekter og individuell tilpasning av behandlingen.
Beslutningsforum har åpnet for intravenøs ketamin ved behandlingsresistent depresjon i spesialisthelsetjenesten innenfor tydelige rammer (3). Ketamin gis i subanestetiske doser, under kontrollerte forhold og med tett monitorering av nøye selekterte pasienter (4).
Vi inviterer forfatterne og andre fagpersoner med interesse for ketamin ved depresjon til det åpne nettverket NORAAD. Her har vi utviklet en standardisert behandlingsprotokoll for intravenøs ketaminbehandling (5), organiserer opplæring, formidling, rutiner for kvalitetssikring, og diskuterer utfordringer, kunnskapshull og nye studier i feltet.
Litteratur: 1. Nikolin S, Rodgers A, Schwaab A et al. Ketamine for the treatment of major depression: a systematic review and meta-analysis. EClinicalMedicine 2023;62:102127. doi: 10.1016/j.eclinm.2023.102127. 2. Yoon G, Pittman B, Ralevski E et al. Antidepressant efficacy of ketamine plus naltrexone for major depression comorbid with alcohol use disorder: a randomized controlled trial. Int J Neuropsychopharmacol 2025;28(8):pyaf056. doi: 10.1093/ijnp/pyaf056. 3. Nye Metoder. Ketamin ved behandlingsresistent depresjon. Beslutning i Beslutningsforum 25.08.2025. https://www.nyemetoder.no/metoder/ketamin Lest 12.5.2026. 4. Berthold-Losleben M, Autran I, Folstad RLS et al. Ketaminbehandling ved terapiresistent depresjon. Tidsskr Nor Legeforen. 2025; 145. doi: 10.4045/tidsskr.25.0045. 5. Sykehuset Østfold. Protokoll for intravenøs ketaminbehandling for pasienter med terapiresistent depresjon. Versjon 3, 2026. https://www.sykehuset-ostfold.no/48e536/contentassets/20163a68c80f46ee9… Lest 12.5.2026.
Kronikken reiser viktige spørsmål, men er for ubalansert
Vi her helt enig i behovet for bedre langtidsdata og kunnskap om potensielle sikkerhetsutfordringer ved behandling av depresjon med ketamin, men kronikken gir en ubalansert fremstilling av evidensgrunnlaget, hvor metodologiske svakheter og risikoforhold vies stor oppmerksomhet, mens forhold som kan bidra til underestimering av behandlingseffekt i mindre grad omtales.
Forfatterne tar opp at blinding er vanskelig på grunn av ketamins psykoaktive effekter og risiko for forventningsbias. Dette er velkjente metodologiske utfordringer. Studien der ketamin ble gitt under generell anestesi fremheves som eksempel på «reell blinding», men her kan virkningsmekanismen ha vært farmakologisk blokkert av anestesien.
Resultatene fra KARMA-Dep 2-studien omtales som et sentralt argument mot ketamin, men bildet er mer nyansert. Selv om forskjellen mot midazolam ikke var signifikant, så man fortsatt tydelig symptomreduksjon i ketamingruppen. Studien hadde begrenset statistisk styrke og flere metodologiske utfordringer. Samtidig nedtones metaanalyser som viser rask symptomreduksjon hos en pasientgruppe med få tilgjengelige behandlingsalternativer (1). Kronikken kritiserer at Nye Metoders vurdering i stor grad bygger på ELEKT-D-studien, men diskuterer i mindre grad funnene fra KetECT-studien, som viste sammenlignbar effektvarighet for ketamin og ECT, selv om remisjonsraten var høyere for ECT. Samlet sett tyder dokumentasjonen på at ketamin kan være et relevant alternativ når ECT ikke er tilgjengelig eller akseptert av pasienten.
Studier av opioidantagonisme ved ketaminbehandling har gitt motstridende resultater (2). Ketamins antidepressive effekt inntrer ofte først timer til dager etter administrasjon og vedvarer utover perioden med akutt psykoaktiv påvirkning, noe som vanskelig bare kan forstås som forbigående rusrespons. Tilsvarende omtales potensielle langtidsrisikoer uten tydelig skille mellom funn fra dyremodeller, rekreasjonell bruk og ved kontrollert lavdosebehandling i klinisk setting.
Pasienter med behandlingsresistent depresjon har ofte gjennomgått årevis med utilstrekkelig behandling og har høy sykelighet og overdødelighet. Ketamin gir en raskt innsettende effekt hos mange, og respons- og remisjonsratene er klinisk meningsfulle. Kunnskapshull bør møtes med systematisk forskning og tett klinisk oppfølging med tanke på mulig toleranseutvikling, bivirkninger og misbrukspotensial. Flere norske studier, inkludert multisenterstudien PreKET med ti sykehus fra hele landet og KetObs studien på Sykehuset Østfold, undersøker nå langtidseffekter og individuell tilpasning av behandlingen.
Beslutningsforum har åpnet for intravenøs ketamin ved behandlingsresistent depresjon i spesialisthelsetjenesten innenfor tydelige rammer (3). Ketamin gis i subanestetiske doser, under kontrollerte forhold og med tett monitorering av nøye selekterte pasienter (4).
Vi inviterer forfatterne og andre fagpersoner med interesse for ketamin ved depresjon til det åpne nettverket NORAAD. Her har vi utviklet en standardisert behandlingsprotokoll for intravenøs ketaminbehandling (5), organiserer opplæring, formidling, rutiner for kvalitetssikring, og diskuterer utfordringer, kunnskapshull og nye studier i feltet.
Litteratur:
1. Nikolin S, Rodgers A, Schwaab A et al. Ketamine for the treatment of major depression: a systematic review and meta-analysis. EClinicalMedicine 2023;62:102127. doi: 10.1016/j.eclinm.2023.102127.
2. Yoon G, Pittman B, Ralevski E et al. Antidepressant efficacy of ketamine plus naltrexone for major depression comorbid with alcohol use disorder: a randomized controlled trial. Int J Neuropsychopharmacol 2025;28(8):pyaf056. doi: 10.1093/ijnp/pyaf056.
3. Nye Metoder. Ketamin ved behandlingsresistent depresjon. Beslutning i Beslutningsforum 25.08.2025. https://www.nyemetoder.no/metoder/ketamin Lest 12.5.2026.
4. Berthold-Losleben M, Autran I, Folstad RLS et al. Ketaminbehandling ved terapiresistent depresjon. Tidsskr Nor Legeforen. 2025; 145. doi: 10.4045/tidsskr.25.0045.
5. Sykehuset Østfold. Protokoll for intravenøs ketaminbehandling for pasienter med terapiresistent depresjon. Versjon 3, 2026. https://www.sykehuset-ostfold.no/48e536/contentassets/20163a68c80f46ee9… Lest 12.5.2026.