Et sentralt premiss i artikkelen til Hammerstad mfl. er at repetitiv transkraniell magnetisk stimulering (rTMS) er en effektiv behandling for depresjon. Forfatterne skriver at effekten er «godt dokumentert» og at «studier viser at 40–60 % responderer, det vil si oppnår klinisk signifikant bedring (5, 6)» (1). De oppgitte referansene (Fitzgerald et al. og Marder et al.) er imidlertid ikke systematiske oversikter. De fremstår som narrative oversikter, mangler metodedel og verken utvalgskriterier eller syntese av funn er gjort på en systematisk og etterprøvbar måte. Framfor å presentere evidensen som taler for og imot, har Marder mfl. som uttalt mål «to empower practicing psychiatrists to incorporate TMS into their clinical practice» (2).
Tabellen til Marder mfl. med responsrater på 40–60 % baserer seg i hovedsak på enkeltstudier som sammenligner ulike TMS-protokoller (2). Kriterier for positiv respons er ikke definert, og responsraten for eventuelle kontrollgrupper (narre-TMS) er ikke oppgitt. Placeboeffekten i TMS-studier er betydelig (3).
Det finnes flere metaanalyser og systematiske oversikter av TMS for depresjon som viser positiv effekt, men med moderate effektstørrelser, heterogenitet og begrenset langtidsdokumentasjon (4, 5). I metaanalysene av rTMS for eldre som Hammerstad mfl. viser til, er dokumentasjonen for effekt etter avsluttet behandling svært begrenset. Behandlingsperioden i de inkluderte studiene varierte fra 1 til 6 uker. I en studie med 1 ukes behandlingsvarighet ble siste måling gjort 1 uke etter avsluttet behandling, mens øvrige studier målte ved behandlingsslutt. Samtidig har Brini mfl. vist at majoriteten av publiserte systematiske oversikter har betydelige metodologiske svakheter, med kritisk lav kvalitet vurdert med AMSTAR 2 (5). AMSTAR 2 er et anbefalt verktøy for å vurdere systematiske oversikters metodiske kvalitet (6).
Påstanden om at effekten av rTMS er «godt dokumentert» er ikke tilstrekkelig underbygget med de oppgitte referansene. Når forfatterne på dette grunnlaget anbefaler økt bruk av rTMS, bredere innføring i helsetjenesten og inkludering i nasjonale retningslinjer, tilsier det samlede evidensgrunnlaget større varsomhet og en tydeligere redegjørelse for evidensens begrensninger.
Litteratur: 1. Hammerstad A, Aakhus E, Bystad M et al. Repetitiv transkraniell magnetisk stimulering hos eldre. Tidsskr Nor Legeforen 2025; 145. doi: 10.4045/tidsskr.25.0552. 2. Marder KG, Barbour T, Ferber S et al. Psychiatric applications of repetitive transcranial magnetic stimulation. Focus Am Psychiatr Publ 2022; 20: 8–18. doi: 10.1176/appi.focus.20210021. 3. Razza LB, Moffa AH, Moreno ML et al. A systematic review and meta-analysis on placebo response to repetitive transcranial magnetic stimulation for depression trials. Prog Neuropsychopharmacol Biol Psychiatry 2018; 81:105–113. doi: 10.1016/j.pnpbp.2017.10.016. 4. Zu Z, Chen F, Yang L et al. Efficacy of brain stimulation therapies across psychiatric, movement, and cognitive disorders: an umbrella review synthesizing meta-analyses of randomized controlled trials. eClinicalMedicine 2025; 80:103046. doi: 10.1016/j.eclinm.2024.103046. 5. Brini S, Brudasca NI, Hodkinson A et al. Efficacy and safety of transcranial magnetic stimulation for treating major depressive disorder: An umbrella review and re-analysis of published meta-analyses of randomised controlled trials. Clin Psychol Rev 2023; 100:102236. doi: 10.1016/j.cpr.2022. 6. Shea BJ, Reeves BC, Wells G et al. AMSTAR 2: a critical appraisal tool for systematic reviews that include randomised or non-randomised studies of healthcare interventions, or both. BMJ 2017; 358:j4008. doi: 10.1136/bmj.j4008.
God effekt av rTMS er ikke godt dokumentert
Et sentralt premiss i artikkelen til Hammerstad mfl. er at repetitiv transkraniell magnetisk stimulering (rTMS) er en effektiv behandling for depresjon. Forfatterne skriver at effekten er «godt dokumentert» og at «studier viser at 40–60 % responderer, det vil si oppnår klinisk signifikant bedring (5, 6)» (1). De oppgitte referansene (Fitzgerald et al. og Marder et al.) er imidlertid ikke systematiske oversikter. De fremstår som narrative oversikter, mangler metodedel og verken utvalgskriterier eller syntese av funn er gjort på en systematisk og etterprøvbar måte. Framfor å presentere evidensen som taler for og imot, har Marder mfl. som uttalt mål «to empower practicing psychiatrists to incorporate TMS into their clinical practice» (2).
Tabellen til Marder mfl. med responsrater på 40–60 % baserer seg i hovedsak på enkeltstudier som sammenligner ulike TMS-protokoller (2). Kriterier for positiv respons er ikke definert, og responsraten for eventuelle kontrollgrupper (narre-TMS) er ikke oppgitt. Placeboeffekten i TMS-studier er betydelig (3).
Det finnes flere metaanalyser og systematiske oversikter av TMS for depresjon som viser positiv effekt, men med moderate effektstørrelser, heterogenitet og begrenset langtidsdokumentasjon (4, 5). I metaanalysene av rTMS for eldre som Hammerstad mfl. viser til, er dokumentasjonen for effekt etter avsluttet behandling svært begrenset. Behandlingsperioden i de inkluderte studiene varierte fra 1 til 6 uker. I en studie med 1 ukes behandlingsvarighet ble siste måling gjort 1 uke etter avsluttet behandling, mens øvrige studier målte ved behandlingsslutt. Samtidig har Brini mfl. vist at majoriteten av publiserte systematiske oversikter har betydelige metodologiske svakheter, med kritisk lav kvalitet vurdert med AMSTAR 2 (5). AMSTAR 2 er et anbefalt verktøy for å vurdere systematiske oversikters metodiske kvalitet (6).
Påstanden om at effekten av rTMS er «godt dokumentert» er ikke tilstrekkelig underbygget med de oppgitte referansene. Når forfatterne på dette grunnlaget anbefaler økt bruk av rTMS, bredere innføring i helsetjenesten og inkludering i nasjonale retningslinjer, tilsier det samlede evidensgrunnlaget større varsomhet og en tydeligere redegjørelse for evidensens begrensninger.
Litteratur:
1. Hammerstad A, Aakhus E, Bystad M et al. Repetitiv transkraniell magnetisk stimulering hos eldre. Tidsskr Nor Legeforen 2025; 145. doi: 10.4045/tidsskr.25.0552.
2. Marder KG, Barbour T, Ferber S et al. Psychiatric applications of repetitive transcranial magnetic stimulation. Focus Am Psychiatr Publ 2022; 20: 8–18. doi: 10.1176/appi.focus.20210021.
3. Razza LB, Moffa AH, Moreno ML et al. A systematic review and meta-analysis on placebo response to repetitive transcranial magnetic stimulation for depression trials. Prog Neuropsychopharmacol Biol Psychiatry 2018; 81:105–113. doi: 10.1016/j.pnpbp.2017.10.016.
4. Zu Z, Chen F, Yang L et al. Efficacy of brain stimulation therapies across psychiatric, movement, and cognitive disorders: an umbrella review synthesizing meta-analyses of randomized controlled trials. eClinicalMedicine 2025; 80:103046. doi: 10.1016/j.eclinm.2024.103046.
5. Brini S, Brudasca NI, Hodkinson A et al. Efficacy and safety of transcranial magnetic stimulation for treating major depressive disorder: An umbrella review and re-analysis of published meta-analyses of randomised controlled trials. Clin Psychol Rev 2023; 100:102236. doi: 10.1016/j.cpr.2022.
6. Shea BJ, Reeves BC, Wells G et al. AMSTAR 2: a critical appraisal tool for systematic reviews that include randomised or non-randomised studies of healthcare interventions, or both. BMJ 2017; 358:j4008. doi: 10.1136/bmj.j4008.