Kommentarer

KOMMENTAR
17.11.2025: Dyb og medarbeidere publiserte 04.11.2025 hovedpunkter til revidert regelverk for ph.d.-programmet ved Det medisinske fakultet, UIO. Det er krav om tre års finansiering ved opptak. Fakultetets egen «oversikt over foreslåtte endringer i ph.d.-forskrift» utdyper dette. Det står eksplisitt at «egen privat finansiering ikke godkjennes». Videre kan et studieløp planlegges for maksimalt seks år (1). For fagfolk i kliniske avdelinger som ønsker å gjøre pasientnær prospektiv forskning, vil de nye kravene medføre ytterligere utfordringer. Det kan sekundært medføre redusert forskning, kvalitetssikring...
KOMMENTAR
13.11.2025: Takk for innspill! Man vet ikke hvor vanlig dette er, men det er sjelden. Likevel er det beskrevet en økning også globalt de siste 10-15 årene, men de fleste av tilfellene er forårsaket av feildosering ved uhell eller feilproduksjon av preparatet som er inntatt (1). De fleste nordmenn får nok heller for lite vitamin D, og det anbefales å ta tilskudd av D-vitamin i vinterhalvåret. Litteratur: 1 . Taylor PN, Davies JS. A review of the growing risk of vitamin D toxicity from inappropriate practice. Br J Clin Pharmacol 2018; 84(6): 1121-1127. doi: 10.1111/bcp.13573.
KOMMENTAR
12.11.2025: Takk for spørsmål! D-vitamin er som kjent viktig for benhelse, og det anbefales generelt å ta tilskudd i vinterhalvåret for å opprettholde tilstrekkelige nivåer. Dette nevner vi i selve kasuistikken (1). Ved kronisk nyresvikt vil man etter hvert utvikle benskjørhet, CKD-MBD. Dette er som regel en komplikasjon som kommer sent, dvs ved avansert nyresvikt, og etter lengre tids sykdom, som regel flere år. Litteratur: 1. Wærp CM, Hauge JW, Heyerdahl F et al. Akutt nyresvikt som følge av vitamin D-forgiftning. Tidsskr Nor Legeforen 2025; 145. doi: 10.4045/tidsskr.25.0157.
KOMMENTAR
12.11.2025: AstraZeneca anerkjenner betydningen av å velge de beste og mest miljøvennlige alternativene i helsevesenet. Den amerikanske undersøkelsen og kommentarene i den aktuelle artikkelen er relevante, men premisset om at pulverinhalatorer er det eneste miljøvennlige alternativet i Norge er i ferd med å endres. Flere leverandører vil innen kort tid introdusere sprayinhalatorer med nye, svært klimavennlige drivgasser. Dette vil redusere klimapåvirkningen fra sprayinhalatorer vesentlig, samtidig som kliniske hensyn ivaretas. Vi mener at Tidsskriftets lesere – samt alle som arbeider med å integrere klima...
KOMMENTAR
12.11.2025: Takk for innspill. Nei, denne dosen er ikke ekstremt høy. Vi skriver i kasuistikken (1) at vi mistenkte problemer både med dosering og feil med selve preparatet, og det viste seg at preparatet inneholdt mange ganger høyere dose D-vitamin enn det som var oppgitt. Det finnes flere kasuistikker fra flere steder i verden hvor feilproduksjon har gitt forgiftninger (2). Litteratur: 1. Wærp CM, Hauge JW, Heyerdahl F et al. Akutt nyresvikt som følge av vitamin D-forgiftning. Tidsskr Nor Legeforen 2025; 145. doi: 10.4045/tidsskr.25.0157. 2. Taylor PN, Davies JS. A review of the growing risk of vitamin...
KOMMENTAR
12.11.2025: Diskusjon av medisinsk KI er viktig. Forfatterne opplyser godt om regelverket. Jeg mener imidlertid at dagens store språkmodeller har alvorlig mangler som er underkommunisert. KI gir treffsikre diagnoser i viktige spesialiteter som radiologi. Det skyldes at en tekst og en diagnose korresponderer med bildene som omhandler samme problem. Data fra radiologiske elektroniske pasient journaler (EPJ) er godt egnet for trening av nevrale nettverk. Problemorienterte EPJ er også egne til å trene nevrale nettverk og diagnosene er treffsikre (1). Det skyldes at en diagnose er knyttet til journaltekst som...
KOMMENTAR
07.11.2025: Takk til forfatterne for deres bidrag til debatten rundt bruk av kunstig intelligens innen medisin. Jeg mener at det er svært nyttig at flest mulig deltar for at vi kan få en nyansert debatt. Jeg kunne samtidig ønske at man tar med en allmennmedisiner når man velger å skrive om forholdene på fastlegekontoret. Angående KI-journalføring (AI scribes som de kaldes i engelsk litteratur) og CE-merking har jeg en tro på at Direktoratet for medisinske produkter etter hvert vil kreve CE-merking jf. klasse IIa. Dette er dog ikke helt avklart ennå. Der er noen som argumenterer mot at KI-journalskrivere...
KOMMENTAR
07.11.2025: Ørjan Sagvolden Olsen antydet i sin første kommentar at ketamins antidepressive effekt skyldes placebo (1). I sin siste kommentar modererer han dette til at placeboeffekter kan «ikke utelukkes som hovedforklaring» (2). Samtidig påstår han feilaktig at jeg hevdet at ketamin har «solid vitenskapelig evidens ved depresjonsbehandling» (2). Jeg mener – i tråd med flere systematiske oversikter, Royal College of Psychiatrists sin nylige konsensusrapport og metodevurderingen fra DMP – at dokumentasjonen er tilstrekkelig for innføring i spesialisthelsetjenesten under kontrollerte rammer. Dette skyldes...
KOMMENTAR
04.11.2025: Ragnhild Ørstavik kommenterer Verdens helseorganisasjon (WHO) sin studie om den psykiske helsen til Europas leger og sykepleiere (1). Fra Norge deltok nesten utelukkende leger i undersøkelsen. Blant de som svarte, var forekomsten av antatt depresjon, angst og passive selvmordstanker henholdsvis 21 %, 16 % og 13 % (2). Data fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) viser at forekomsten av angst- og depresjonssymptomer økte sterkt blant ungdom og unge voksne i tiåret 2010-2020, spesielt blant kvinner (3), en trend som ble forsterket under pandemien (4). Denne trenden vil trolig påvirke...
KOMMENTAR
04.11.2025: 115 mikrogram D3 daglig er ikke en ekstremt høy dose. Mange tar tilsvarende og ligger under 180 nmol/L. Hadde vært lurt å måle konsentrasjon av D3 i dråpene disse pasientene tok. Kanskje er dosen mye høyere. I Danmark fant man i 2016 dråper med 75 ganger angitt konsentrasjon som medførte forgiftning (1). Litteratur: 1. Sundhedsstyrelsen. Risiko for alvorlig forgiftning med D-vitamin dråber. https://www.sst.dk/da/nyheder/2016/Risiko-for-alvorlig-forgiftning-med-… Lest 31.10.2025.
KOMMENTAR
31.10.2025: Alexander Wahl Blomkvist hevder i et svar til meg at ketamin har solid vitenskapelig evidens ved depresjonsbehandling (1). Flere av påstandene han fremsetter, fortjener en nærmere drøfting. Blomkvist hevder at narkose «sannsynligvis forstyrrer ketamins antidepressive virkning» og at subjektive opplevelser under behandlingen kan være relevante for bedringen. Flere fagpersoner har imidlertid problematisert disse mekanismene (2), og en metaanalyse fra 2025 (3) stiller spørsmål ved hypotesen om at subjektive opplevelser under ketamin er nødvendige for antidepressiv effekt. Likevel fremhever...
KOMMENTAR
30.10.2025: Takk for interessant artikkel om samfunnsmedisin (1). Det er lett å bli seg selv nærmest og dere bidrar til å løfte det faglige blikket. Det er skrevet både mye og langt om hva samfunnsmedisin egentlig er eller bør være. I Utposten (2) har vi forsøkt å skrive kort: Samfunnsmedisin er medisinsk kompetanse om samspillet mellom helse og samfunn. Dere bygger hovedbudskapet i artikkelen på referansen til artikkelen om «The three domains of public health» (3). Jeg er enig i at denne artikkelen er relevant også for det faglige innholdet i norsk samfunnsmedisin. Det er imidlertid ikke helt enkelt å...
KOMMENTAR
21.10.2025: Jeg har lest om pasienter som har fått nyresvikt etter bruk av høykonsentrert vitamin D kjøpt på nettet. I de siste årene har det vært mye fokus på at det er viktig helsemessig å få nok vitamin D, og at en bør ta tilskudd av dette vitaminet hvis en ikke spiser mye fisk og/eller får en god del sol på kroppen. Det advares mot å få for mye vitamin A, jeg har ikke sett tilsvarende advarsler mot for mye vitamin D. Hvis dette er et økende problem, er det svært viktig å gå ut i media og opplyse om faren og konsekvensene ved å ta for mye D-vitaminer.
KOMMENTAR
21.10.2025: Vi gratulerer Andreassen og kolleger med sin originalartikkel om hjertetransplantasjon i Norge (1). Barn utgjorde 8% (90 av 1105) av førstegangstransplanterte i perioden det redegjøres for. I perioden 2006-2023 økte gjennomsnittlig antall transplanterte barn til fire per år hvilket utgjorde mer enn 10% av det totale antallet transplanterte. Det er særlig tre forhold som skiller barn og voksne når det gjelder hjertetransplantasjon: Graftoverlevelse, indikasjon og immunologi. Disse viktige forskjellene er dessverre ikke belyst av hverken Andreassen mfl. eller av G. Dahle i hennes inviterte...
KOMMENTAR
21.10.2025: Takk for at det finnes så tøffe damer som deg. Og takk for all støtte og rådgivning til min fastlege, sånn at hun også kunne være modig og hjelpe meg på den måten jeg trengte. Jo mer jeg blir kjent med deg, jo større blir min beundring.
KOMMENTAR
21.10.2025: Når man ikke ønsker å gjennomgå mer lidelse og vet at man bare venter på døden, er vel ingenting mer humant enn å få hjelp til å avslutte livet. Det er grusomt å miste alle evner til å fungere etter et godt liv, grue seg til behandlinger, ikke ha evne til å klare seg selv. Om man ønsker døden velkommen burde det ikke være ulovlig å hjelpe til.
KOMMENTAR
20.10.2025: Takk for interessant artikkel. Denne tankegangen og praksisen må da være kjent for fastleger? Selv ble jeg relativt nylig pensjonist, men husker en liten håndfull pasienter jeg fulgte opp på denne måten over mange år. Vi brukte ikke ordet palliasjon, men kalte det støttesamtaler. Det dreide seg om pasienter med alvorlige psykiske lidelser som hadde nådd ‘nokpunktet’ i spesialisthelsetjenesten. Jeg opplevde dette som svært meningsfylt og hvis det knep, kunne jeg konferere med annenlinjen. Dette er kanskje en vanlig måte å gjøre det på og kan etterkomme mye av det dere oppfordrer til?
KOMMENTAR
20.10.2025: Listen over norske faguttrykk er basert på ordlisten som Tidsskriftet etablerte i 1970-årene, og som senere har blitt revidert flere ganger (1). Årets revisjon er gjort internt i redaksjonen og er ikke knyttet opp til SNOMED CT. Vi har tatt hensyn til hva vi oppfatter som språklig praksis i fagmiljøene, og der det er naturlig, fulgt skrivemåten i Store medisinske leksikon (2) og Medisinsk ordbok (3). Dermed vil måten faguttrykk er skrevet på, ofte sammenfalle med det som er gjort i SNOMED CT. Litteratur: 1. Gjersvik P, Been MF. To ordlister til fri bruk. Tidsskr Nor Legeforen 2025;145. doi: 10...
KOMMENTAR
20.10.2025: Takk for godt innlegg som understreker viktighet av regelmessig LIS-veiledning og blant annet belyser at veiledning bør være strukturert og planlagt i legenes arbeidshverdag. Betydning av god regelmessig veiledning i legenes spesialistutdanning må ikke undervurderes. I den forbindelse kan vi informere om at det pågår arbeid med innføring av nasjonale kvalitetsindikatorer for LIS-utdanning. To av indikatorene er knyttet til veiledning. Det ene er at utdanningsvirksomhetene tildeler LIS-veiledning som en regelmessig fast arbeidsoppgave for overleger og LIS i arbeidsplansystemet. Det andre er en...
KOMMENTAR
20.10.2025: Som lege og politisk aktiv i SV, hender det støtt at jeg blir frustrert over hvordan politiske prioriteringer trumfer faglige råd. Gjennom studier og arbeid oppdras vi som leger til en tankemåte hvor det faglige skal være førende. En annen oppdragende faktor, er legeetikken. I møte med politikken kan dette utløse mye frustrasjon. Det kan sikkert mange kjenne seg igjen i når vi støter på mindre hensiktsmessige prioriteringer som blir gjort innenfor helsepolitikken. Så hvorfor endte SV opp med å prioritere «fluorgenerasjonen»? Vel, dette er pasienter som er lite kostnadskrevende, så for å i det...
KOMMENTAR
20.10.2025: Kronikkforfatteren har nok rett i at slik behandling allerede skjer, men usystematisk og kanskje ubevisst, både fra behandlers og pasientens perspektiv. Presset om å «bli frisk» kan i seg selv bidra til forverring. At pasienten selv og de rundt aksepterer at sykdommen kanskje aldri kommer til å gå helt bort kan føles godt og faktisk senke følelsen av smerte og utenforskap. Jeg gleder meg til å lese andre psykiateres tanker om dette.
KOMMENTAR
20.10.2025: Jeg kan bare glede meg over å lese artikkelen. Takk til alle som driver dette, både faglig og omsorgsfulle, arbeidet. Godt å lese at ulike nivåer samtaler og samarbeider om ulike tilnærminger i rusomsorgen. Lykke til videre.
KOMMENTAR
17.10.2025: Vi er enige med E. S. Buhl i flere av poengene som fremmes i siste svar, ikke minst at kunnskap om nytte og risiko må stå helt sentralt når det vurderes om en behandling skal tilbys. Det gjelder både i klinisk praksis og på myndighetsnivå (f.eks. i kliniske retningslinjer). Det vi primært synes å være uenige om er i hvilken grad den aktuelle pasientgruppen skal involveres når «nytte» defineres. Vi mener brukerperspektivet bør stå sentralt ettersom det er brukerne som bærer konsekvensene av ev. behandling. Dette er et veletablert og ukontroversielt prinsipp innen kunnskapsbasert praksis (1,2)...
KOMMENTAR
15.10.2025: Forfatterens utfordringsbilde er ikke komplett. Jeg savner «likeverdige helsetjenester». Mange bruker uttrykket, men nesten ingen forklarer hva de mener. Men det er kanskje det beste...?
KOMMENTAR
15.10.2025: Vi takker for to gode kommentarer fra Kessler, Sellevåg, Steier og fra Sagvolden Olsen samt svaret fra Blomquist på vår inviterte leder (1). Vi er stort sett enig i det som blir belyst i begge kommentarene. I utgangspunktet trenger vi mer data, og ECT er fortsatt et veldig godt verktøy som vi fortsatt må utvikle. En nylig publisert oppsummeringer av 7 kliniske studier med 705 pasienter viser at ketamin totalt sett ikke har dårligere effekt enn ECT med hensyn til respons/remisjon ved TRD og artikkelen spør om det fortsatt er behov for enda flere studier (2). En ny metaanlyse av 5 RCTer viser...
KOMMENTAR
13.10.2025: Olsen antyder i sin kommentar til Clausen og Lien (1) at den antidepressive effekten av ketamin kan skyldes forventnings- og placeboeffekter. For å underbygge dette viser han til Lii mfl. (2), som ikke fant signifikante forskjeller i depresjonsskår mellom pasienter med depresjon som under narkose fikk enten ketamin eller saltvann. Det bør imidlertid påpekes at narkose påvirker både nevrobiologi og farmakodynamiske mekanismer på en måte som sannsynligvis forstyrrer ketamins antidepressive virkning. I tillegg eliminerer narkose den subjektive opplevelsen, som det finnes indikasjoner på at kan...
KOMMENTAR
13.10.2025: Rart at ingen har kommentert artikkelen. Er det ingen som er kritisk til styringa av sykehusene? Jeg tør å påstå at 90 % av befolkningen er veldig misfornøyd med tingenes tilstand. 10 % er de som tjener på ordningen og ikke forstår at de er på feilspor.
KOMMENTAR
13.10.2025: I Norge er det en rekke lovkrav som sammen med bevilgninger utgjør samfunnsoppdraget. Det er en forutsetning at situasjonen når det gjelder samfunnsoppdraget skal kommuniseres åpent, og ikke tilsløres. Dessverre så virker det som om loven ikke følges og at det ikke får konsekvenser. Det betyr at enkelte styrer og direktører lager egne regler i strid med lovpålegg fra Stortinget. Dette er et betydelig demokratisk problem. I helseforetaksmodellen skal både statsråden som er øverste leder for modellen, og Stortinget, få informasjon om vesentlige systemproblemer.