Som lege og politisk aktiv i SV, hender det støtt at jeg blir frustrert over hvordan politiske prioriteringer trumfer faglige råd. Gjennom studier og arbeid oppdras vi som leger til en tankemåte hvor det faglige skal være førende. En annen oppdragende faktor, er legeetikken. I møte med politikken kan dette utløse mye frustrasjon. Det kan sikkert mange kjenne seg igjen i når vi støter på mindre hensiktsmessige prioriteringer som blir gjort innenfor helsepolitikken.
Så hvorfor endte SV opp med å prioritere «fluorgenerasjonen»? Vel, dette er pasienter som er lite kostnadskrevende, så for å i det hele tatt og få startet opp en tannhelsereform, var dette et bra sted å begynne. Denne pasientgruppen er også den som ofte har dårlig råd og som venter for lenge med å gå til tannlegen etter at de ikke lenger er en del av det offentlige programmet. Tilslutt havner også deres tenner i trøbbel, selv om de tilhører «fluorgenerasjonen». Dette er det som kalles realpolitikk.
Neste gruppe SV ønsker å prioritere i utvidelsen av tannhelsereformen er imidlertid «amalgamgenerasjonen», en gruppe som dessverre fikk tannbehandling som viste seg å være skadelig for tennene. I denne generasjonen har altfor mange en tannlegeregning som kan være vanskelig å kunne bære når man lever av pensjon etter et yrkesliv i et lavtlønnsyrke. Vi håper at det at vi er i gang med en opptrapping for å få innlemmet hele kroppen i det offentlige helsevesenet, har senket terskelen for å inkludere flere grupper.
Fag og politikk går ikke alltid hånd i hånd
Som lege og politisk aktiv i SV, hender det støtt at jeg blir frustrert over hvordan politiske prioriteringer trumfer faglige råd. Gjennom studier og arbeid oppdras vi som leger til en tankemåte hvor det faglige skal være førende. En annen oppdragende faktor, er legeetikken. I møte med politikken kan dette utløse mye frustrasjon. Det kan sikkert mange kjenne seg igjen i når vi støter på mindre hensiktsmessige prioriteringer som blir gjort innenfor helsepolitikken.
Så hvorfor endte SV opp med å prioritere «fluorgenerasjonen»? Vel, dette er pasienter som er lite kostnadskrevende, så for å i det hele tatt og få startet opp en tannhelsereform, var dette et bra sted å begynne. Denne pasientgruppen er også den som ofte har dårlig råd og som venter for lenge med å gå til tannlegen etter at de ikke lenger er en del av det offentlige programmet. Tilslutt havner også deres tenner i trøbbel, selv om de tilhører «fluorgenerasjonen». Dette er det som kalles realpolitikk.
Neste gruppe SV ønsker å prioritere i utvidelsen av tannhelsereformen er imidlertid «amalgamgenerasjonen», en gruppe som dessverre fikk tannbehandling som viste seg å være skadelig for tennene. I denne generasjonen har altfor mange en tannlegeregning som kan være vanskelig å kunne bære når man lever av pensjon etter et yrkesliv i et lavtlønnsyrke. Vi håper at det at vi er i gang med en opptrapping for å få innlemmet hele kroppen i det offentlige helsevesenet, har senket terskelen for å inkludere flere grupper.