Olsen antyder i sin kommentar til Clausen og Lien (1) at den antidepressive effekten av ketamin kan skyldes forventnings- og placeboeffekter. For å underbygge dette viser han til Lii mfl. (2), som ikke fant signifikante forskjeller i depresjonsskår mellom pasienter med depresjon som under narkose fikk enten ketamin eller saltvann.
Det bør imidlertid påpekes at narkose påvirker både nevrobiologi og farmakodynamiske mekanismer på en måte som sannsynligvis forstyrrer ketamins antidepressive virkning. I tillegg eliminerer narkose den subjektive opplevelsen, som det finnes indikasjoner på at kan være relevant for ketamins terapeutiske effekt.
Selv om man ser bort fra dette, er det verdt å merke seg at placebogruppen hos Lii mfl. hadde uvanlig høye respons- og remisjonsrater (hhv. 50 % og 35 %). Ketamingruppen gjorde det numerisk bedre (hhv. 60 % og 50 %), men gitt den statistiske usikkerheten i effektestimatene ville et «statistisk» signifikant resultat vært svært lite sannsynlig, selv med ECT.
Det fremstår derfor som noe selektivt å bruke denne studien slik Olsen gjør, ettersom en tilsvarende studie fant en signifikant antidepressiv effekt av ketamin under blinding med narkose (3). Forventningseffekter kan heller ikke forklare funn fra meta-analyser av ECT-behandling, der tillegg av ketamin som anestesimiddel gir bedre behandlingsresultater enn uten (4).
Til slutt viser Olsen til en meta-analyse som finner at placeboeffekter utgjør en betydelig, om enn variabel, del av behandlingseffekten (5). Dette er det neppe noen som benekter for noen form for depresjonsbehandling, men poenget er at – som meta-analysen også viser – det også foreligger en effekt utover placebo.
Litteratur: 1. Lien L, Clausen I. Tidsskr Nor Legeforen 2025; 145. doi: 10.4045/tidsskr.25.0532. 2. Lii TR et al. Randomized trial of ketamine masked by surgical anesthesia in patients with depression. Nat Mental Health 2023; 1: 876–886. doi: 10.1038/s44220-023-00140-x. 3. Kudoh A et al. Small-dose ketamine improves the postoperative state of depressed patients. Anesth Analg. 2002;95(1): 114-8. doi: 10.1097/00000539-200207000-00020. 4. Sicignano et al. The Impact of Ketamine-Based Versus Non-Ketamine-Based ECT Anesthesia Regimens on the Severity of Patients' Depression and Occurrence of Adverse Events: A Systematic Review with Meta-Analysis. Ann Pharmacother. 2025 Mar; 59(3): 250-61. doi: 10.1177/10600280241260754. 5. Matsingos A, Wilhelm M, Noor L et al. Hype or hope? High placebo response in major depression treatment with ketamine and esketamine: a systematic review and meta-analysis. Front Psychiatry 2024; 15: 1346697. doi: 10.3389/fpsyt.2024.1346697.
Ketamin og forventningseffekter
Olsen antyder i sin kommentar til Clausen og Lien (1) at den antidepressive effekten av ketamin kan skyldes forventnings- og placeboeffekter. For å underbygge dette viser han til Lii mfl. (2), som ikke fant signifikante forskjeller i depresjonsskår mellom pasienter med depresjon som under narkose fikk enten ketamin eller saltvann.
Det bør imidlertid påpekes at narkose påvirker både nevrobiologi og farmakodynamiske mekanismer på en måte som sannsynligvis forstyrrer ketamins antidepressive virkning. I tillegg eliminerer narkose den subjektive opplevelsen, som det finnes indikasjoner på at kan være relevant for ketamins terapeutiske effekt.
Selv om man ser bort fra dette, er det verdt å merke seg at placebogruppen hos Lii mfl. hadde uvanlig høye respons- og remisjonsrater (hhv. 50 % og 35 %). Ketamingruppen gjorde det numerisk bedre (hhv. 60 % og 50 %), men gitt den statistiske usikkerheten i effektestimatene ville et «statistisk» signifikant resultat vært svært lite sannsynlig, selv med ECT.
Det fremstår derfor som noe selektivt å bruke denne studien slik Olsen gjør, ettersom en tilsvarende studie fant en signifikant antidepressiv effekt av ketamin under blinding med narkose (3). Forventningseffekter kan heller ikke forklare funn fra meta-analyser av ECT-behandling, der tillegg av ketamin som anestesimiddel gir bedre behandlingsresultater enn uten (4).
Til slutt viser Olsen til en meta-analyse som finner at placeboeffekter utgjør en betydelig, om enn variabel, del av behandlingseffekten (5). Dette er det neppe noen som benekter for noen form for depresjonsbehandling, men poenget er at – som meta-analysen også viser – det også foreligger en effekt utover placebo.
Litteratur:
1. Lien L, Clausen I. Tidsskr Nor Legeforen 2025; 145. doi: 10.4045/tidsskr.25.0532.
2. Lii TR et al. Randomized trial of ketamine masked by surgical anesthesia in patients with depression. Nat Mental Health 2023; 1: 876–886. doi: 10.1038/s44220-023-00140-x.
3. Kudoh A et al. Small-dose ketamine improves the postoperative state of depressed patients. Anesth Analg. 2002;95(1): 114-8. doi: 10.1097/00000539-200207000-00020.
4. Sicignano et al. The Impact of Ketamine-Based Versus Non-Ketamine-Based ECT Anesthesia Regimens on the Severity of Patients' Depression and Occurrence of Adverse Events: A Systematic Review with Meta-Analysis. Ann Pharmacother. 2025 Mar; 59(3): 250-61. doi: 10.1177/10600280241260754.
5. Matsingos A, Wilhelm M, Noor L et al. Hype or hope? High placebo response in major depression treatment with ketamine and esketamine: a systematic review and meta-analysis. Front Psychiatry 2024; 15: 1346697. doi: 10.3389/fpsyt.2024.1346697.