Alexander Wahl Blomkvist hevder i et svar til meg at ketamin har solid vitenskapelig evidens ved depresjonsbehandling (1). Flere av påstandene han fremsetter, fortjener en nærmere drøfting.
Blomkvist hevder at narkose «sannsynligvis forstyrrer ketamins antidepressive virkning» og at subjektive opplevelser under behandlingen kan være relevante for bedringen.
Flere fagpersoner har imidlertid problematisert disse mekanismene (2), og en metaanalyse fra 2025 (3) stiller spørsmål ved hypotesen om at subjektive opplevelser under ketamin er nødvendige for antidepressiv effekt.
Likevel fremhever Blomkvist Sicignano mfl. hvor artikkelforfatterne konkluderer med at ketamin brukt under anestesi muligens kan gi antidepressive tilleggseffekter. Dersom narkose faktisk forstyrrer den antidepressive effekten, tyder denne analysen snarere på det motsatte.
Blomkvist er også kritisk til Lii mfl. som dokumentasjon på placeboeffekter og viser til en eldre studie med lignende design. Dette er etter mitt syn misvisende. Den eldre studien var ikke dobbeltblindet og dobbeltblinding er et sentralt poeng i studien til Lii mfl. som viste ingen forskjell mellom placebo og ketamin i behandling av depresjon. Disse resultatene vakte stor oppsikt og studien ble omtalt i Science (2).
Problemet med manglende bruk av aktivt placebo i ketaminstudier blir ikke belyst av Blomkvist. Her er det nylig publisert en studie (4) som understreker dette poenget. Den viser ikke-signifikante forskjeller i depresjonsskår i en dobbeltblindet RCT mellom ketamin og midazolam etter 24 uker – selv om blindingen trolig ikke fungerte optimalt.
Blomkvist opplyser at han ikke har interessekonflikter. Likevel har han vært en del av den eksterne ekspertgruppen for metodevurderingen til DMP – vurderingen som ligger til grunn for at ketaminbehandling nå er godkjent av Nye metoder. Han står oppført som prosjektdeltaker i en behandlingsstudie med ketamin og som lege i rådgivende fagkomité i interesseorganisasjonen Psykedelisk vitenskap. Med såpass mange faglige tilknytninger til feltet, bør man etter mitt syn være særlig tydelig på egne roller og bindinger i en offentlig debatt.
Etter dagens kunnskapsgrunnlag fremstår effekten av ketamin ved depresjon som usikker, og placebo- og forventningseffekter kan fortsatt ikke utelukkes som hovedforklaring.
Litteratur: 1. Blomkvist AW. Ketamin og forventningseffekter. Tidsskr Nor Legeforen 2025. https://tidsskriftet.no/2025/10/kommentar/ketamin-og-forventningseffekter#comment-3598 Lest 28.10.2025. 2. Lloreda CL. Ketamine no better than placebo at alleviating depression, unusual trial finds. Science 2023. doi: 10.1126/science.adi8235.https://www.science.org/content/article/ketamine-no-better-placebo-alleviating-depression-unusual-trial-finds Lest 28.10.2025. 3. Tavares VD, da Costa Gonçalves KT, de Morais Barros ML. et al. Ketamine's Altered States Meta-Analysis: The Relationship Between Psychomimetic and Clinical Effects With Focus in Depression. J Clin Psychopharmacoly 2025;v45(2): 127-139. doi: 10.1097/JCP.0000000000001946. 4. Jelovac A, McCaffrey C, Terao M, et al. Serial Ketamine Infusions as Adjunctive Therapy to Inpatient Care for Depression: The KARMA-Dep 2 Randomized Clinical Trial. JAMA Psychiatry; 2025 Oct 22:e253019. doi: 10.1001/jamapsychiatry.2025.3019. Online ahead of print.
Ketamin og vitenskapelig evidens i depresjonsbehandling
Alexander Wahl Blomkvist hevder i et svar til meg at ketamin har solid vitenskapelig evidens ved depresjonsbehandling (1). Flere av påstandene han fremsetter, fortjener en nærmere drøfting.
Blomkvist hevder at narkose «sannsynligvis forstyrrer ketamins antidepressive virkning» og at subjektive opplevelser under behandlingen kan være relevante for bedringen.
Flere fagpersoner har imidlertid problematisert disse mekanismene (2), og en metaanalyse fra 2025 (3) stiller spørsmål ved hypotesen om at subjektive opplevelser under ketamin er nødvendige for antidepressiv effekt.
Likevel fremhever Blomkvist Sicignano mfl. hvor artikkelforfatterne konkluderer med at ketamin brukt under anestesi muligens kan gi antidepressive tilleggseffekter. Dersom narkose faktisk forstyrrer den antidepressive effekten, tyder denne analysen snarere på det motsatte.
Blomkvist er også kritisk til Lii mfl. som dokumentasjon på placeboeffekter og viser til en eldre studie med lignende design. Dette er etter mitt syn misvisende. Den eldre studien var ikke dobbeltblindet og dobbeltblinding er et sentralt poeng i studien til Lii mfl. som viste ingen forskjell mellom placebo og ketamin i behandling av depresjon. Disse resultatene vakte stor oppsikt og studien ble omtalt i Science (2).
Problemet med manglende bruk av aktivt placebo i ketaminstudier blir ikke belyst av Blomkvist. Her er det nylig publisert en studie (4) som understreker dette poenget. Den viser ikke-signifikante forskjeller i depresjonsskår i en dobbeltblindet RCT mellom ketamin og midazolam etter 24 uker – selv om blindingen trolig ikke fungerte optimalt.
Blomkvist opplyser at han ikke har interessekonflikter. Likevel har han vært en del av den eksterne ekspertgruppen for metodevurderingen til DMP – vurderingen som ligger til grunn for at ketaminbehandling nå er godkjent av Nye metoder. Han står oppført som prosjektdeltaker i en behandlingsstudie med ketamin og som lege i rådgivende fagkomité i interesseorganisasjonen Psykedelisk vitenskap. Med såpass mange faglige tilknytninger til feltet, bør man etter mitt syn være særlig tydelig på egne roller og bindinger i en offentlig debatt.
Etter dagens kunnskapsgrunnlag fremstår effekten av ketamin ved depresjon som usikker, og placebo- og forventningseffekter kan fortsatt ikke utelukkes som hovedforklaring.
Litteratur:
1. Blomkvist AW. Ketamin og forventningseffekter. Tidsskr Nor Legeforen 2025. https://tidsskriftet.no/2025/10/kommentar/ketamin-og-forventningseffekter#comment-3598 Lest 28.10.2025.
2. Lloreda CL. Ketamine no better than placebo at alleviating depression, unusual trial finds. Science 2023. doi: 10.1126/science.adi8235. https://www.science.org/content/article/ketamine-no-better-placebo-alleviating-depression-unusual-trial-finds Lest 28.10.2025.
3. Tavares VD, da Costa Gonçalves KT, de Morais Barros ML. et al. Ketamine's Altered States Meta-Analysis: The Relationship Between Psychomimetic and Clinical Effects With Focus in Depression. J Clin Psychopharmacoly 2025;v45(2): 127-139. doi: 10.1097/JCP.0000000000001946.
4. Jelovac A, McCaffrey C, Terao M, et al. Serial Ketamine Infusions as Adjunctive Therapy to Inpatient Care for Depression: The KARMA-Dep 2 Randomized Clinical Trial. JAMA Psychiatry; 2025 Oct 22:e253019. doi: 10.1001/jamapsychiatry.2025.3019. Online ahead of print.