Ørjan Sagvolden Olsen antydet i sin første kommentar at ketamins antidepressive effekt skyldes placebo (1). I sin siste kommentar modererer han dette til at placeboeffekter kan «ikke utelukkes som hovedforklaring» (2). Samtidig påstår han feilaktig at jeg hevdet at ketamin har «solid vitenskapelig evidens ved depresjonsbehandling» (2). Jeg mener – i tråd med flere systematiske oversikter, Royal College of Psychiatrists sin nylige konsensusrapport og metodevurderingen fra DMP – at dokumentasjonen er tilstrekkelig for innføring i spesialisthelsetjenesten under kontrollerte rammer. Dette skyldes ikke minst at robuste studier har vist at ketaminbehandling ikke er underlegen ECT (3).
Olsen trekker frem en ny studie som sammenlignet ketamin med midazolam (aktiv placebo) som tilleggsbehandling til døgninnleggelse for pasienter med depresjon (4). Han viser til at studien ikke fant «statistisk signifikante» forskjeller i depresjonsskår, og legger til at blindingen «trolig ikke» fungerte optimalt. Dersom Olsen hadde lest studien, ville han sett at dette fremgår eksplisitt: både pasienter og vurderere gjettet i stor grad riktig behandlingsgruppe. At han likevel fremhever denne studien som relevant fordi den brukte aktiv placebo, fremstår derfor noe underlig – med mindre formålet er å finne enkeltstudier som ikke viser signifikante forskjeller, da flere andre studier har brukt midazolam som aktiv placebo og funnet signifikante forskjeller (5, 6).
Olsen overser også denne gangen en høy placeboeffekt i placebogruppen i den aktuelle studien, noe som gjør statistisk signifikante forskjeller lite sannsynlige for enhver intervensjon. Når ketamingruppen samtidig gjorde det numerisk bedre, men studien kun rekrutterte rundt 60 % av nødvendig utvalg for å oppnå forventet statistisk styrke, blir type 2-feil vanskelig å utelukke.
Å basere en bred konklusjon på selektiv fremstilling av enkeltstudier og datapunkter gir et misvisende bilde av litteraturen som helhet. Det er riktig at ketaminforskningen fortsatt bør utvikles og at langtidseffekten må undersøkes videre, men hovedtyngden av data peker på en klinisk meningsfull antidepressiv virkning utover placebo. En vitenskapelig debatt bør ta utgangspunkt i helheten av evidensen – ikke i de unntakene som bekrefter ens egen forutinntatthet.
Litteratur: 1. Olsen ØS. Ketaminbehandling på svakt vitenskapelig grunnlag. Tidsskr Nor Legeforen 2025. https://tidsskriftet.no/2025/09/kommentar/ketaminbehandling-pa-svakt-vitenskapelig-grunnlag#comment-3581 Lest 2.11.2025. 2. Olsen ØS. Ketamin og vitenskapelig evidens i depresjonsbehandling. Tidsskr Nor Legeforen 2025. https://tidsskriftet.no/2025/10/kommentar/ketamin-og-vitenskapelig-evidens-i-depresjonsbehandling#comment-3620 Lest 2.11.2025. 3. Anand A, Mathew SJ, Sanacora G et al. Ketamine versus ECT for Nonpsychotic Treatment-Resistant Major Depression. N Engl J Med. 2023 Jun;388(25):2315-25. doi: 10.1056/NEJMoa2302399. 4. Jelovac A et al. Serial Ketamine Infusions as Adjunctive Therapy to Inpatient Care for Depression: The KARMA-Dep 2 Randomized Clinical Trial. JAMA Psychiatry; 2025 Oct 22:e253019. doi: 10.1001/jamapsychiatry.2025.3019. 5.Shiroma PR, Thura P, Wels J et al. A randomized, double-blind, active placebo-controlled study of efficacy, safety, and durability of repeated vs single subanesthetic ketamine for treatment-resistant depression. Transl Psychiatry. 2020 Jun;10(1):206. 6. Murrough JW, Iosifescu DV, Chang LC et al. Antidepressant Efficacy of Ketamine in Treatment-Resistant Major Depression: A Two-Site Randomized Controlled Trial. Am J Psychiatry. 2013 Oct;170(10):1134-42.doi: 10.1176/appi.ajp.2013.13030392.
Selektiv fremstilling
Ørjan Sagvolden Olsen antydet i sin første kommentar at ketamins antidepressive effekt skyldes placebo (1). I sin siste kommentar modererer han dette til at placeboeffekter kan «ikke utelukkes som hovedforklaring» (2). Samtidig påstår han feilaktig at jeg hevdet at ketamin har «solid vitenskapelig evidens ved depresjonsbehandling» (2). Jeg mener – i tråd med flere systematiske oversikter, Royal College of Psychiatrists sin nylige konsensusrapport og metodevurderingen fra DMP – at dokumentasjonen er tilstrekkelig for innføring i spesialisthelsetjenesten under kontrollerte rammer. Dette skyldes ikke minst at robuste studier har vist at ketaminbehandling ikke er underlegen ECT (3).
Olsen trekker frem en ny studie som sammenlignet ketamin med midazolam (aktiv placebo) som tilleggsbehandling til døgninnleggelse for pasienter med depresjon (4). Han viser til at studien ikke fant «statistisk signifikante» forskjeller i depresjonsskår, og legger til at blindingen «trolig ikke» fungerte optimalt. Dersom Olsen hadde lest studien, ville han sett at dette fremgår eksplisitt: både pasienter og vurderere gjettet i stor grad riktig behandlingsgruppe. At han likevel fremhever denne studien som relevant fordi den brukte aktiv placebo, fremstår derfor noe underlig – med mindre formålet er å finne enkeltstudier som ikke viser signifikante forskjeller, da flere andre studier har brukt midazolam som aktiv placebo og funnet signifikante forskjeller (5, 6).
Olsen overser også denne gangen en høy placeboeffekt i placebogruppen i den aktuelle studien, noe som gjør statistisk signifikante forskjeller lite sannsynlige for enhver intervensjon. Når ketamingruppen samtidig gjorde det numerisk bedre, men studien kun rekrutterte rundt 60 % av nødvendig utvalg for å oppnå forventet statistisk styrke, blir type 2-feil vanskelig å utelukke.
Å basere en bred konklusjon på selektiv fremstilling av enkeltstudier og datapunkter gir et misvisende bilde av litteraturen som helhet. Det er riktig at ketaminforskningen fortsatt bør utvikles og at langtidseffekten må undersøkes videre, men hovedtyngden av data peker på en klinisk meningsfull antidepressiv virkning utover placebo. En vitenskapelig debatt bør ta utgangspunkt i helheten av evidensen – ikke i de unntakene som bekrefter ens egen forutinntatthet.
Litteratur:
1. Olsen ØS. Ketaminbehandling på svakt vitenskapelig grunnlag. Tidsskr Nor Legeforen 2025. https://tidsskriftet.no/2025/09/kommentar/ketaminbehandling-pa-svakt-vitenskapelig-grunnlag#comment-3581 Lest 2.11.2025.
2. Olsen ØS. Ketamin og vitenskapelig evidens i depresjonsbehandling. Tidsskr Nor Legeforen 2025. https://tidsskriftet.no/2025/10/kommentar/ketamin-og-vitenskapelig-evidens-i-depresjonsbehandling#comment-3620 Lest 2.11.2025.
3. Anand A, Mathew SJ, Sanacora G et al. Ketamine versus ECT for Nonpsychotic Treatment-Resistant Major Depression. N Engl J Med. 2023 Jun;388(25):2315-25. doi: 10.1056/NEJMoa2302399.
4. Jelovac A et al. Serial Ketamine Infusions as Adjunctive Therapy to Inpatient Care for Depression: The KARMA-Dep 2 Randomized Clinical Trial. JAMA Psychiatry; 2025 Oct 22:e253019. doi: 10.1001/jamapsychiatry.2025.3019.
5.Shiroma PR, Thura P, Wels J et al. A randomized, double-blind, active placebo-controlled study of efficacy, safety, and durability of repeated vs single subanesthetic ketamine for treatment-resistant depression. Transl Psychiatry. 2020 Jun;10(1):206.
6. Murrough JW, Iosifescu DV, Chang LC et al. Antidepressant Efficacy of Ketamine in Treatment-Resistant Major Depression: A Two-Site Randomized Controlled Trial. Am J Psychiatry. 2013 Oct;170(10):1134-42. doi: 10.1176/appi.ajp.2013.13030392.