Kronikkforfatteren har nok rett i at slik behandling allerede skjer, men usystematisk og kanskje ubevisst, både fra behandlers og pasientens perspektiv.

Presset om å «bli frisk» kan i seg selv bidra til forverring. At pasienten selv og de rundt aksepterer at sykdommen kanskje aldri kommer til å gå helt bort kan føles godt og faktisk senke følelsen av smerte og utenforskap. 

Jeg gleder meg til å lese andre psykiateres tanker om dette.