Kommentar

Forskjeller mellom barn og voksne ved hjertetransplantasjon

Thomas Möller
Fagansvarlig overlege, Barnekardiologisk avdeling, Oslo universitetssykehus
Interessekonflikt:  Nei
Aslak Widerøe Kristoffersen
Overlege
Barnekardiologisk avdeling, Oslo universitetssykehus
Jakob Klcovansky
Overlege
Barnekardiologisk avdeling, Oslo universitetssykehus

Vi gratulerer Andreassen og kolleger med sin originalartikkel om hjertetransplantasjon i Norge (1). Barn utgjorde 8% (90 av 1105) av førstegangstransplanterte i perioden det redegjøres for. I perioden 2006-2023 økte gjennomsnittlig antall transplanterte barn til fire per år hvilket utgjorde mer enn 10% av det totale antallet transplanterte. Det er særlig tre forhold som skiller barn og voksne når det gjelder hjertetransplantasjon: Graftoverlevelse, indikasjon og immunologi. Disse viktige forskjellene er dessverre ikke belyst av hverken Andreassen mfl. eller av G. Dahle i hennes inviterte kommentar (2).

Tall for pediatrisk hjertetransplantasjon i Norge og Norden i perioden 1986 til 2023 (N=461) er nylig publisert (3) og viser at langtidsoverlevelsen for hjertetransplanterte barn er betydelig bedre enn det tallene til Andreassen mfl. gir inntrykk av. Median graftoverlevelse i det norske samlematerialet presentert av Andreassen mfl. ligger på mellom 11,0 og 14,8 år (1). For den nordiske barnepopulasjonen er imidlertid median overlevelsen for tidsperioden 1986 til 2023 på over 30 år (51,4% 30-års graftoverlevelse) (3). Jo yngre barnet er ved transplantasjonstidspunktet, jo lengre varighet har graftet (4).

Medfødt hjertefeil er årsak til 1 av 3 hjertetransplantasjoner hos barn i henhold til internasjonale databaser (3). Andelen faller brått til ca. 1 av 20 blant voksne som hjertetransplanteres (1). Medfødt hjertefeil er i alle aldersgrupper forbundet med dårligere utkomme etter hjertetransplantasjon sammenliknet med andre diagnosegrupper. Likevel er altså median overlevelse for hjertetransplanterte barn bedre enn for voksne. 

Et tredje viktig aspekt er de immunologiske forholdene som skille den yngste aldersgruppen fra de eldre. Immunsystemet modnes gradvis de første månedene og årene etter fødsel og har i denne perioden vanskelig for å gjenkjenne fremmede blodgruppeantigener. Oppdagelsen av at man tidlig i livet kunne transplantere solide organer på tvers av blodgruppe revolusjonerte det pediatriske transplantasjonsfaget tidlig på 2000-tallet og muliggjorde langt flere transplantasjoner i den yngste aldersgruppen. Såkalt AB0-inkompatibel transplantasjon har like godt langtidsutkomme som AB0-kompatibel transplantasjon, og er i dag standard praksis blant de minste barna i Norge (5).

Litteratur: 
1. Andreassen AK, Bjornstad JL, Gude E, et al. Hjertetransplantasjon i Norge 1983–2023. Tidsskr Nor Laegeforen 2025; 145. doi: 10.4045/tidsskr.24.0552.
2. Dahle G. Hjertetransplantasjon i Norge – erfaringer og utfordringer. Tidsskr Nor Laegeforen 2025; 145. doi: 10.4045/tidsskr.25.0561.
3. van der Have O, Tran-Lundmark K, Wahlander H, et al. Pediatric heart transplantation within the Scandiatransplant region-a multinational observational study spanning 38 years. J Heart Lung Transplant 2025; 44: 1597-1609. doi: 10.1016/j.healun.2025.05.020.  
4. Rossano JW, Singh TP, Cherikh WS, et al. The International Thoracic Organ Transplant Registry of the International Society for Heart and Lung Transplantation: Twenty-second pediatric heart transplantation report - 2019; Focus theme: Donor and recipient size match. J Heart Lung Transplant 2019; 38: 1015-1027. doi: 10.1016/j.healun.2019.08.003.
5. Oslo universitetssykehus. Velkommen til eHåndbok for Oslo universitetssykehus – internettutgaven. https://ehandboken.ous-hf.no Lest 20.10.2025.

Publisert: 21.10.2025