Kommentarer

13.10.2025: I Norge er det en rekke lovkrav som sammen med bevilgninger utgjør samfunnsoppdraget. Det er en forutsetning at situasjonen når det gjelder samfunnsoppdraget skal kommuniseres åpent, og ikke tilsløres. Dessverre så virker det som om loven ikke følges og at det ikke får konsekvenser. Det betyr at enkelte styrer og direktører lager egne regler i strid med lovpålegg fra Stortinget. Dette er et betydelig demokratisk problem. I helseforetaksmodellen skal både statsråden som er øverste leder for modellen, og Stortinget, få informasjon om vesentlige systemproblemer.

10.10.2025: Helsedirektoratet og e-helse anbefaler en helsefaglig terminologi benevnt SNOMED CT. Denne anføres å kunne benyttes til presis og konsistent dokumentasjon og deling av helseinformasjon (1,2). Bruk av termene påstås å kunne gi ny medisinsk og helsefaglig kunnskap basert på Medisinsk Ontologi (3). Mitt spørsmål er, er ordlistene til fri bruk (4) på noen måte knyttet opp til SNOMED CT? Litteratur: 1. Helsedirektoratet. Hva er SNOMED CT. https://www.helsedirektoratet.no/digitalisering-og-e-helse/helsefaglig-… Lest 3.10.2025. 2. Borge T, Stedenfeldt M. SNOMED CT binder...

10.10.2025: Vi takker Alv A. Dahl for kommentar. Pasienter med funksjonell nevrologisk lidelse (FNL) sees av helsepersonell i mange spesialiteter, som allmennmedisin, nevrologi og øre-nese-hals. Vi presenterer her en oppdatert, generell oversikt. Begrensningen på 2000 ord innebærer en betydelig prioritering av innhold. Vi vektlegger i tråd med formatet praktisk rettet kunnskap, og skisserer kort dagens oppfatning om hvordan plagene oppstår. FNL kan oppfattes mystisk og gåtefull. Nyere kunnskap gir god grunn til å normalisere og avmystifisere disse helseplagene. Vi viser eksempelvis til hvordan friske...

10.10.2025: Dersom ledelsen omtaler sin aktivitet som suksess, mens de ansatte for øvrig mener det styres mot havari, da minner det på måten en amerikansk president omtaler seg selv. Dessuten, - «Prime Minister, the Hospital has no infections.» - «But you have no patients!»

08.10.2025: Flere evalueringer (bl.a. SINTEF (1), Riksrevisjonen (2) og helseforetakenes egne etterkalkyler (3)) har påpekt at: Nye sykehus raskt får kapasitetsproblemer, Forventede effektiviseringsgevinster ikke realiseres, Og driftskostnader i praksis ikke synker. Dette harmonerer godt med Hagen & Anthuns funn om at investeringer i bygg ikke gir lavere kostnadsnivå i helsetjenesten på kort eller mellomlang sikt. Underdimensjonerte nybygg er sannsynligvis en medvirkende forklaring. Nye sykehus som bygges for små blir raskt overbelastet, og det gir økte løpende kostnader i form av bemanning, ineffektiv...

08.10.2025: Clausen og Lien uttrykker i en invitert kommentar i Tidsskrift for Den norske legeforening stor optimisme for at ketaminbehandling nå kan tilbys i offentlig regi (1). Ønsket om å hjelpe mennesker med alvorlige depresjoner er forståelig, men optimismen bør balanseres med nødvendig vitenskapelig skepsis. Det er godt dokumentert at forskningen på ketaminbehandling har betydelige metodiske svakheter (2, 3). Likevel hevder Clausen og Lien at kunnskapsgrunnlaget nå er tilstrekkelig, basert på en metodegjennomgang fra Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Svakhetene ved denne gjennomgangen...

08.10.2025: I en invitert kommentar i Tidsskriftet (1) omtaler Lars Lien og Ingmar Clausen Beslutningsforums vedtak om offentlig finansiert ketaminbehandling ved behandlingsresistent depresjon. Vedtaket bygger på en metodevurdering fra Direktoratet for medisinske produkter (DMP) (2), som blant annet konkluderer med at intravenøs ketamin gir bedre effekt (respons- og remisjonsrater) enn elektrokonvulsiv terapi (ECT). Det er positivt at rapporten åpner for bruk av ketamin i klinisk praksis. Samtidig bør det problematiseres at DMP-rapportens konklusjon utelukkende bygger på én enkelt studie (ELEKT-D) (3)...

07.10.2025: Fretheim mfl. hevder at Helsedirektoratets veileder (1) legitimerer pubertetsstans som primært utfallsmål ved bruk av pubertetsblokker. Dette er en kontekstuell manipulasjon. Primære utfall skal besvare sentrale kliniske forskningsspørsmål. Der er ikke pubertetsstans som er det sentrale spørsmålet, men hvorvidt behandlingen er helsegavnlig og sikker. Pubertetsstans er derfor uegnet som primært utfallsmål for å vurdere nytte og risiko. Veilederen (kap.  3.8) sl år fast at retningslinjer m å utarbeides i samsvar med lovverket, herunder forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4, helse- og...

03.10.2025: Takk til forfatterne for viktig og praktisk nyttig kasuistikk - det kan være mer handlingsrom også i jussen enn det vi tror. Det absurde i de økonomiske beregningene ved vurderingen av en slik ekstrem tilstand er verdt å merke seg. En kan faktisk spare seg til fant.

03.10.2025: Dette var et fornøyelig skråblikk på livet i et norsk akuttmottak! Dessverre veldig virkelighetstro. Ville «Sitt» vært like rekrutterende til bransjen som «113» var? Håper legeyrket, og spesielt LIS1-tjeneste, kan bevege seg mot mer pasientkontakt og kliniske ferdigheter en gang i nær fremtid.

03.10.2025: Takk for god artikkel. Dette var en nyttig helhetsvurdering.

29.09.2025: Så artig at du «italesetter» dette.

29.09.2025: Fantastisk! Jeg har også undret meg over den noe oppstyltede sjargongen man ofte møter i ledelse og administrasjon. Hver gang jeg ser eller hører «kansilliord», lange setninger og passivt språk, tenker jeg på boken «Why Not Say It Clearly» av Lester S. King (1). Jeg vil forresten føye til «hensynta» til listen din, den skjærer i ørene. Litteratur: 1) King, LS. Why Not Say It Clearly: A Guide to Expository Writing. Boston, MA: Little, Brown and Company, 1978.

29.09.2025: MUNCH setter stor pris på at Hem har besøkt utstillingen Livsblod – Edvard Munch flere ganger, og omtaler den som en suksess. Han stiller viktige spørsmål og kommer med gjennomtenkte innvendinger – noe vi er takknemlige for, og som vi gjerne vil svare på her. Vi var klar over at Edvard Munch aldri brukte ordet livsblod i sine egne tekster da vi valgte dette som tittel. Det nære slektsordet hjerteblod , som Munch faktisk bruker, oversettes gjerne til lifeblood på engelsk. Livsblod som norsk tittel er derfor ikke et direkte sitat, men et bevisst grep – et nikk til Munchs opprinnelige ordvalg...

29.09.2025: Takk for innspill til vår inviterte leder om ketaminbehandling. Vi anser det som viktig at Helsedirektoratet som overordnet fagmyndighet ser det som sin oppgave å utarbeide retningslinjer så fort det lar seg gjøre. Disse må legges til grunn for behandling med ketamin mot TRD i både offentlige og private sykehus, DPS og privat legepraksis. Vedtaket i Beslutningsforum ekskluderer ikke privat sektor. Vi mener imidlertid at det er tvingende nødvendig å regulere fagfeltet i sin helhet for å forhindre manglende kvalitetssikring av indikasjon, og uønskete hendelser som overdoseringer, misbruk, mental...

23.09.2025: Tidsskriftet publiserte nylig vår artikkel om kardiogent sjokk(1). Der skrev vi at pasienter med kardiogent sjokk tidligere ikke var studert i Norge. Dette er ikke korrekt. Stig Hermansen og medarbeidere publiserte i 2008 studier fra Universitetssykehuset i Nord-Norge, som omhandlet 302 pasienter innlagt i intensiv-/overvåkningsenhet med akutt hjertesvikt 2003-04, og hvorav en betydelig andel (n=69) hadde kardiogent sjokk(2,3). Det er interessant at flere demografiske, terapeutiske og prognostiske parametre er sammenliknbare med våre tall fra en populasjon studert nesten to tiår senere. Det...

23.09.2025: Vårt anliggende i diskusjonen om pubertetshemmere til transungdom dreier seg om det vitenskapelige grunnlaget for politiske beslutninger om å innskrenke behandlingstilbudet. Vi har påpekt at det grunnleggende prinsippet innen kunnskapsbasert praksis, om å legge stor vekt på de utfallsmålene som er viktigst for pasientene, har blitt avveket i utarbeidelsen av de systematiske oversiktene som ligger til grunn for de politiske beslutningene. Buhl mener vi har misforstått vitenskapelige prinsipper og evidensbasert medisin fordi «innen evidensbasert medisin må de primære utfallsmål alltid være...

23.09.2025: Jeg forstår det slik at det er flere privatpraktiserende psykologer/psykiatere som driver med ketaminbehandling i dag. Disse har forskjellig grad av samarbeid med fastlegen. Denne behandlingen anses til å være begrenset i nær fremtid innen for helseforetakene. Er det kommet noen retningslinjer for privatpraktiserende psykologer/psykiatere i denne sammenhengen?

11.09.2025: Bøen og medarbeidere gir en klinisk oversikt om funksjonell nevrologisk lidelse (FNL) uten å omtale sykdomsmodell, personlighet eller kropp-psyke problemet. De nevner ordene biomedisin og biopsykosial, men angir ikke hvilken sykdomsmodell de holder seg til. I en annen fersk FNL-artikkel i Tidsskriftet er Myren og Helgeland klarere: «En helhetlig, biopsykososial forståelse av pasientens plager og situasjon er viktig» (1). Bøen og medarbeideres betoning av patofysiologi fremfor patogenese, tyder på at forfatterne støtter biomedisin. Igjen er Myren og Helgeland mer entydige: «FNL er resultat av...

11.09.2025: Vi takker Lena Kjempengren-Vold for kommentar til vår artikkel, og for hennes støtte til at vi vektlegger diagnostikk bygget på positive tegn. Påvisning av positive tegn står sentralt i nyere anbefalinger omkring funksjonell nevrologisk lidelse. Vi understreker viktigheten av dette i artikkelen, blant annet gjennom en rekke eksempler på slike tegn i Tabell 1. I denne oversikten fokuserer vi på funksjonell nevrologisk lidelse. Symptomer som kan ligge til grunn for denne diagnosen er eksempelvis lammelser eller sansetap. Utmattelse kan forekomme som et ledsagende symptom, men det inngår ikke i...

11.09.2025: Norsk psykisk helsevern er først og fremst rettet mot re-integrering av psykisk syke i samfunnet samt eksponeringsterapi for det fleste av de psykiatriske sykdommene. Det blir påpekt i artikkelen at alvorlige konsekvenser for den omtalte «økonomisk sanksjon» er bl.a. at pasienter avslutter behandlingen for tidlig, fordi de antageligvis ikke klarer seg med den økonomiske støtten de får fra NAV mens de er under behandling. Har i så fall den pasientgruppen kommet tilbake i arbeid? Pasienter som har uoverkommelige vansker avslutter ikke terapi. Det er mange andre årsaker som kan føre til at en...

09.09.2025: Vi takker for kommentaren. Vi deler oppfatningen av at brukererfaringer er viktige, og vi understreker i vår kronikk at pasientens stemme må lyttes til. Vårt anliggende er imidlertid at pasientønsker ikke må stå alene i medisinske vurderinger, særlig ikke når det gjelder barn og ungdom. Det er etter vårt syn en misforståelse av både vitenskapelige prinsipper og evidensbasert medisin når Fretheim, Lie og Slagstad hevder at det viktigste primære utfallsmålet ved pubertetsutsettende legemidler er stanset utvikling av sekundære kjønnskarakteristika, fordi dette er det pasientene selv oppgir som...

09.09.2025: Jeg leser Schjelderup dit at han mener terror legitimerer hevndrap på sivile, brutal krigføring, tortur og fangedrap mm. I så fall har i hvert fall palestinerne mye å hevne etter langvarig vold og okkupasjon. Jeg oppfordrer alle norske Israelvenner til å ta avstand fra de ekstreme sionistene.

08.09.2025: Takk for kloke ord, Halvor. Du skriver at «Kunstig intelligens og digitale systemer kan simulere språk og logikk, men vil aldri få tilgang til den subjektive erfaringen og forståelsen som generativ rekonstruksjon forankrer i hver enkelt hjerne. Dette setter grenser for transhumanistiske visjoner om menneskelig symbiose med maskiner og understreker i stedet verdien av menneskelig individualisme og kreativitet». Dette er viktige ord, og en essensiell erkjennelse (selv om det vel må ansees som en velbegrunnet hypotese per nå?). I tillegg kommer den helt essensielle følelsesmessige individuelle...

05.09.2025: Takk for interessant kasuistikk om ornitose, med tverrfaglige perspektiver på en tilstand som det kan være lett å overse. Når artikkelen viser til behandlingsanbefalingene kan det virke som om grupper av antibiotika og virkestoff og blandes sammen: «Antibiotikabehandling ved påvist eller mistenkt ornitose er for vaksne tetrasyklin (doksycyklin) 200 mg første dag og deretter 100 mg dagleg i 7–10 dagar . For born og gravide anbefalast makrolid (erytromycin) 500 mg × 2.» Terasykliner og makrolider er grupper av antibiotika. Doksysyklin og erytromycin er virkestoff i disse gruppene. Tetrasyklin er...

04.09.2025: Tusen takk for kloke og nyttige refleksjoner som gir mening og gjenklang. Jeg liker særlig din kobling til en væremåte hos terapeuter i å utvise eksistensiell trygghet, og i å evne å sortere mellom det hjelpesøkende pasienter ber om og det de trenger. Her kan jeg undre meg over hvordan vi kommer i klemme mellom å utøve god service og god behandling. Folks fornøydhet måles i alle retninger for tiden og forbruker-makten har kanskje også slått inn i vårt felt? Har vi som terapeuter arenaer der egen utvikling av eksistensiell trygghet står i fokus mer enn fokus på dyktighet i utredningsverktøy...

03.09.2025: Matallergiveilederen er under revidering og arbeidsgruppen er åpen for innspill. Kronikkforfatterne mener det sjelden er nødvendig å eliminere næringsmidler fra mors kost ved mistenkt allergi hos barn som ammes. De viser til nyere litteratur på området, som de mener understøtter dette, og de ber om at norske retningslinjer oppdateres. Det siktes da konkret til Praktisk veileder i håndtering av matallergi utgitt i 2021 av en arbeidsgruppe utgått fra de regionale sentrene for astma, allergi og overfølsomhet, Barneavdeling for allergi og lungesykdommer ved Oslo Universitetssykehus, Norges Astma-...

03.09.2025: I kronikken rettes kritikk mot en artikkel vi opprinnelig skrev om pubertetsutsettende behandling i Tidsskriftet (1). Vi påpekte at det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for politiske og medisinske beslutninger om å innskrenke tilgangen til pubertetsutsettende behandling til transungdom, ignorerer det viktigste primære utfallsmålet, nemlig å forhindre utvikling av sekundære kjønnskarakteristika. Dette bryter med det grunnleggende prinsippet i evidensbasert praksis om å legge stor vekt på det utfallsmålene som er viktigst for pasientene. I en kritikk av vår artikkel...

03.09.2025: Takk for at du er med i arbeidet for et antirasistisk studiemiljø, helsevesen og samfunn, Arash. Vi støtter tiltakene du foreslår fullt ut — ord må bli til handling og det er på overtid at Legeforeningen kommer på banen.

01.09.2025: En kronikk kan ikke fange alle nyanser. I denne teksten har vi forsøkt å beskrive NORs arbeid innenfor antall ord, form og skrivestil en Kronikk i Tidsskriftet legger opp til. En engasjerende kronikk bør ikke bli for teknisk, noe som kan gå på akkord med temaets mange detaljer og nyanser. Vi skjønner at dette kan gi opphav til misforståelser. Vi har fått god hjelp av tidsskriftets redaktører og skrivetjeneste i utformingen, så selv om en Kronikk ikke blir fagfellevurdert, er den vurdert.