Bøen har mottatt forelesningshonorar fra Lundbeck. Koht har mottatt forelesningshonorar fra Novartis. Andreassen har aksjeopsjoner i Precision Health AS og Cortechs.ai, han har mottatt forelesningshonorar fra Lundbeck, Sunovion, Janssen-Cilag og Eisai og konsulenthonorar fra SAB Ledidi AS. Elvsåshagen har mottatt konsultenhonorar fra Sunovion og BrainWaveBank og forelesningshonorar fra Lundbeck og Janssen Cilag.
Pasienter med funksjonell nevrologisk lidelse (FNL) sees av helsepersonell i mange spesialiteter, som allmennmedisin, nevrologi og øre-nese-hals. Vi presenterer her en oppdatert, generell oversikt. Begrensningen på 2000 ord innebærer en betydelig prioritering av innhold. Vi vektlegger i tråd med formatet praktisk rettet kunnskap, og skisserer kort dagens oppfatning om hvordan plagene oppstår.
FNL kan oppfattes mystisk og gåtefull. Nyere kunnskap gir god grunn til å normalisere og avmystifisere disse helseplagene. Vi viser eksempelvis til hvordan friske personer kan oppfatte en gummiarm som sin egen (1). Et slikt fenomen bygger på mekanismene beskrevet under «Patofysiologi». Det dreier seg om antatte generelle og fundamentale mekanismer ved menneskers og dyrs virkemåte. De foregår fysisk i organismen; eksempelvis antas prediktiv prosessering (PP) å involvere ulike hierarkiske nivåer i nervesystemet, mens signaler for interosepsjon beveger seg fra perifere sanseorganer til insula. De er involvert i svært forskjellige funksjoner, som tørstemekanismer hos gnagere (2) og emosjonsutforming hos mennesker (3, 4). Kjernen i dagens oppfatning om FNL er at hos sårbare individer kan en endret funksjon i slike mekanismer bidra til utvikling av nevrologiske symptomer.
Dahl har rett i at nevrotisisme er korrelert med funksjonelle lidelser. Vi kartlegger dette personlighetstrekket i vårt kliniske arbeid med pasientgruppen, og kunne inkludert det blant sårbarhetsfaktorene. Samtidig innebærer nevrotisisme en nær universell sårbarhet for uhelse (5) og de fleste mennesker med en høy skår utvikler aldri lammelser eller sansetap. Trekket kan være vanskelig å måle pålitelig ved FNL, og for helsepersonell flest er begrepet lite kjent og måling lite aktuelt. Nevrotisisme er også vanskelig tilgjengelig for behandling, i kontrast til korrelerte helseplager som angst, depresjon, PTSD og migrene.
Vi beskriver biologiske, psykologiske og sosiale faktorer og at «Summen av biopsykososiale stressorer er sannsynligvis ofte av stor betydning». De fleste lesere vil oppfatte at vi sterkt støtter et helhetsperspektiv ved FNL. Derimot er det gode grunner til ikke å drøfte sykdomsmodell i teksten. En meningsfull drøfting ville legge beslag på uforholdsmessig mye tekst. Vi kan heller ikke at se at sykdomsmodell drøftes i andre kliniske oversikter. Å skulle gjøre dette nettopp ved FNL ville etter vår oppfatning medvirke til å opprettholde oppfatningen av FNL som noe særegent og mystisk, og derigjennom bidra til å opprettholde stigma.
Litteratur: 1. Botvinick M, Cohen J. Rubber hands 'feel' touch that eyes see. Nature 1998; 391: 756.doi: 10.1038/35784. 2. Livneh Y, Sugden AU, Madara JC et al. Estimation of Current and Future Physiological States in Insular Cortex. Neuron 2020; 105(6): 1094–1111. doi: 10.1016/j.neuron.2019.12.027. 3. Jungilligens J, Paredes-Echeverri S, Popkirov S et al. A new science of emotion: implications for functional neurological disorder. Brain 2022; 145(8): 2648–2663. doi: 10.1093/brain/awac204. 4. Kierulf HK. To motstridende emosjonsteorier: implikasjoner for praksis. Tidsskr Nor psykologfor 2024; 61(10): 654-660 5. Cuijpers P, Smit F, Penninx BWJH et al. Economic costs of neuroticism: a population-based study. Arch Gen Psychiatry 2010; 67(10): 1086–1093. doi: 10.1001/archgenpsychiatry.2010.130.
E. Bøen og medarbeidere svarer A. A. Dahl
Vi takker Alv A. Dahl for kommentar.
Pasienter med funksjonell nevrologisk lidelse (FNL) sees av helsepersonell i mange spesialiteter, som allmennmedisin, nevrologi og øre-nese-hals. Vi presenterer her en oppdatert, generell oversikt. Begrensningen på 2000 ord innebærer en betydelig prioritering av innhold. Vi vektlegger i tråd med formatet praktisk rettet kunnskap, og skisserer kort dagens oppfatning om hvordan plagene oppstår.
FNL kan oppfattes mystisk og gåtefull. Nyere kunnskap gir god grunn til å normalisere og avmystifisere disse helseplagene. Vi viser eksempelvis til hvordan friske personer kan oppfatte en gummiarm som sin egen (1). Et slikt fenomen bygger på mekanismene beskrevet under «Patofysiologi». Det dreier seg om antatte generelle og fundamentale mekanismer ved menneskers og dyrs virkemåte. De foregår fysisk i organismen; eksempelvis antas prediktiv prosessering (PP) å involvere ulike hierarkiske nivåer i nervesystemet, mens signaler for interosepsjon beveger seg fra perifere sanseorganer til insula. De er involvert i svært forskjellige funksjoner, som tørstemekanismer hos gnagere (2) og emosjonsutforming hos mennesker (3, 4). Kjernen i dagens oppfatning om FNL er at hos sårbare individer kan en endret funksjon i slike mekanismer bidra til utvikling av nevrologiske symptomer.
Dahl har rett i at nevrotisisme er korrelert med funksjonelle lidelser. Vi kartlegger dette personlighetstrekket i vårt kliniske arbeid med pasientgruppen, og kunne inkludert det blant sårbarhetsfaktorene. Samtidig innebærer nevrotisisme en nær universell sårbarhet for uhelse (5) og de fleste mennesker med en høy skår utvikler aldri lammelser eller sansetap. Trekket kan være vanskelig å måle pålitelig ved FNL, og for helsepersonell flest er begrepet lite kjent og måling lite aktuelt. Nevrotisisme er også vanskelig tilgjengelig for behandling, i kontrast til korrelerte helseplager som angst, depresjon, PTSD og migrene.
Vi beskriver biologiske, psykologiske og sosiale faktorer og at «Summen av biopsykososiale stressorer er sannsynligvis ofte av stor betydning». De fleste lesere vil oppfatte at vi sterkt støtter et helhetsperspektiv ved FNL. Derimot er det gode grunner til ikke å drøfte sykdomsmodell i teksten. En meningsfull drøfting ville legge beslag på uforholdsmessig mye tekst. Vi kan heller ikke at se at sykdomsmodell drøftes i andre kliniske oversikter. Å skulle gjøre dette nettopp ved FNL ville etter vår oppfatning medvirke til å opprettholde oppfatningen av FNL som noe særegent og mystisk, og derigjennom bidra til å opprettholde stigma.
Litteratur:
1. Botvinick M, Cohen J. Rubber hands 'feel' touch that eyes see. Nature 1998; 391: 756. doi: 10.1038/35784.
2. Livneh Y, Sugden AU, Madara JC et al. Estimation of Current and Future Physiological States in Insular Cortex. Neuron 2020; 105(6): 1094–1111. doi: 10.1016/j.neuron.2019.12.027.
3. Jungilligens J, Paredes-Echeverri S, Popkirov S et al. A new science of emotion: implications for functional neurological disorder. Brain 2022; 145(8): 2648–2663. doi: 10.1093/brain/awac204.
4. Kierulf HK. To motstridende emosjonsteorier: implikasjoner for praksis. Tidsskr Nor psykologfor 2024; 61(10): 654-660
5. Cuijpers P, Smit F, Penninx BWJH et al. Economic costs of neuroticism: a population-based study. Arch Gen Psychiatry 2010; 67(10): 1086–1093. doi: 10.1001/archgenpsychiatry.2010.130.