I en invitert kommentar i Tidsskriftet (1) omtaler Lars Lien og Ingmar Clausen Beslutningsforums vedtak om offentlig finansiert ketaminbehandling ved behandlingsresistent depresjon. Vedtaket bygger på en metodevurdering fra Direktoratet for medisinske produkter (DMP) (2), som blant annet konkluderer med at intravenøs ketamin gir bedre effekt (respons- og remisjonsrater) enn elektrokonvulsiv terapi (ECT).
Det er positivt at rapporten åpner for bruk av ketamin i klinisk praksis. Samtidig bør det problematiseres at DMP-rapportens konklusjon utelukkende bygger på én enkelt studie (ELEKT-D) (3). Denne studien har betydelige begrensninger på flere områder, blant annet når det gjelder generaliserbarhet. Den inkluderte hovedsakelig polikliniske pasienter med langvarig depresjon og ekskluderte pasienter med psykose (3). Dette skiller seg vesentlig fra den typiske pasientgruppen som mottar ECT, som ofte behandles i døgnavdeling, med akutte og alvorlige depresjoner, og inkluderer pasienter med psykotiske symptomer.
I ELEKT-D var respons- og remisjonsratene for ECT (41 % og 22 %) betydelig lavere enn det som rapporteres fra norsk klinisk praksis, hvor tilsvarende rater typisk ligger rundt 75 % og 50 %, basert på regionale (4) og nasjonale (5) data. Dette illustrerer hvor viktig det er å vurdere pasientutvalg og kontekst. En svensk RCT, KetECT (6), som trolig ligger nærmere norske forhold, viste at ECT hadde signifikant bedre effekt enn intravenøs ketamin ved alvorlig unipolar depresjon. Effekten var aldersavhengig: eldre pasienter (over 50 år) hadde klart bedre resultat med ECT (remisjonsrate 77 %) enn med ketamin (37 %), mens yngre pasienter (18–50 år) hadde sammenlignbare resultater (50 % vs. 61 %, ikke signifikant). En nylig publisert sammenligning av de to randomiserte kontrollerte studiene KetECT og ELEKT-D (7) går detaljert gjennom hvordan forskjeller i studiedesign, pasientkarakteristika og behandlingsprotokoller kan bidra til motstridende resultater. Disse nyansene gjenspeiles ikke i rapportens konklusjon. Derfor må metodevurderingen fra DMP som gjengis av Lien og Clausen tolkes med forsiktighet.
ECT har fortsatt en sentral rolle i behandling av alvorlig og psykotisk depresjon, spesielt hos eldre. Videre forskning og utprøving av ketamin er viktig for å avklare hvilke pasienter som har best nytte av behandlingen. Vi ser frem til at registerdata og kliniske studier gir mer kunnskap om hvilke pasienter som bør tilbys hvilken behandling.
Litteratur: 1. Lien L, Clausen I. Ketamin som offentlig behandlingstilbud i psykiatrien. Tidsskr Nor Legeforen 2025; 145. doi: 10.4045/tidsskr.25.0532. 2. Norwegian Medical Products Agency. Health Technology Assessment. Intravenous ketamine for treatment-resistant depression. ID2022_018. https://www.nyemetoder.no/49eba4/contentassets/3d24ef749d894a71a1022bfd90de6751/id2022_018-intravenos-ketamin-ved-behandlingsresistent-depresjon_kun-offentlig-versjon.pdf Lest 25.9.2025. 3. Anand A, Mathew SJ, Sanacora G et al. Ketamine versus ECT for Nonpsychotic Treatment-Resistant Major Depression. N Engl J Med 2023; 388: 2315–25. doi:10.1056/NEJMoa2302399. 4. Sellevåg K, Bartz-Johannessen CA, Oedegaard KJ et al. Unmasking patient diversity: Exploring cognitive and antidepressive effects of electroconvulsive therapy. Eur Psychiatry 2024; 167: e12. doi:10.1192/j.eurpsy.2024.1. 5. Nasjonalt kvalitetsregister for elektrokonvulsiv terapi (ECT). Årsrapport for 2024 med plan for forbedringstiltak. https://www.kvalitetsregistre.no/49ee1f/siteassets/dokumenter/arsrapporter/ect-register/arsrapport-ect-2024.pdf Lest 25.9.2025. 6. Ekstrand J, Fattah C, Persson M et al. Racemic Ketamine as an Alternative to Electroconvulsive Therapy for Unipolar Depression: A Randomized, Open-Label, Non-Inferiority Trial (KetECT). Int J Neuropsychopharmacol 2022; 25: 339–49. doi:10.1093/ijnp/pyab088. 7. Ekstrand J, Takamiya A, Nordenskjold A et al. Ketamine or ECT? What Have We Learned From the KetECT and ELEKT-D Trials? Int J Neuropsychopharmacol 2024; 27: pyad065. doi: 10.1093/ijnp/pyad065.
ECT vs ketamin
I en invitert kommentar i Tidsskriftet (1) omtaler Lars Lien og Ingmar Clausen Beslutningsforums vedtak om offentlig finansiert ketaminbehandling ved behandlingsresistent depresjon. Vedtaket bygger på en metodevurdering fra Direktoratet for medisinske produkter (DMP) (2), som blant annet konkluderer med at intravenøs ketamin gir bedre effekt (respons- og remisjonsrater) enn elektrokonvulsiv terapi (ECT).
Det er positivt at rapporten åpner for bruk av ketamin i klinisk praksis. Samtidig bør det problematiseres at DMP-rapportens konklusjon utelukkende bygger på én enkelt studie (ELEKT-D) (3). Denne studien har betydelige begrensninger på flere områder, blant annet når det gjelder generaliserbarhet. Den inkluderte hovedsakelig polikliniske pasienter med langvarig depresjon og ekskluderte pasienter med psykose (3). Dette skiller seg vesentlig fra den typiske pasientgruppen som mottar ECT, som ofte behandles i døgnavdeling, med akutte og alvorlige depresjoner, og inkluderer pasienter med psykotiske symptomer.
I ELEKT-D var respons- og remisjonsratene for ECT (41 % og 22 %) betydelig lavere enn det som rapporteres fra norsk klinisk praksis, hvor tilsvarende rater typisk ligger rundt 75 % og 50 %, basert på regionale (4) og nasjonale (5) data. Dette illustrerer hvor viktig det er å vurdere pasientutvalg og kontekst. En svensk RCT, KetECT (6), som trolig ligger nærmere norske forhold, viste at ECT hadde signifikant bedre effekt enn intravenøs ketamin ved alvorlig unipolar depresjon. Effekten var aldersavhengig: eldre pasienter (over 50 år) hadde klart bedre resultat med ECT (remisjonsrate 77 %) enn med ketamin (37 %), mens yngre pasienter (18–50 år) hadde sammenlignbare resultater (50 % vs. 61 %, ikke signifikant). En nylig publisert sammenligning av de to randomiserte kontrollerte studiene KetECT og ELEKT-D (7) går detaljert gjennom hvordan forskjeller i studiedesign, pasientkarakteristika og behandlingsprotokoller kan bidra til motstridende resultater. Disse nyansene gjenspeiles ikke i rapportens konklusjon. Derfor må metodevurderingen fra DMP som gjengis av Lien og Clausen tolkes med forsiktighet.
ECT har fortsatt en sentral rolle i behandling av alvorlig og psykotisk depresjon, spesielt hos eldre. Videre forskning og utprøving av ketamin er viktig for å avklare hvilke pasienter som har best nytte av behandlingen. Vi ser frem til at registerdata og kliniske studier gir mer kunnskap om hvilke pasienter som bør tilbys hvilken behandling.
Litteratur:
1. Lien L, Clausen I. Ketamin som offentlig behandlingstilbud i psykiatrien. Tidsskr Nor Legeforen 2025; 145. doi: 10.4045/tidsskr.25.0532.
2. Norwegian Medical Products Agency. Health Technology Assessment. Intravenous ketamine for treatment-resistant depression. ID2022_018. https://www.nyemetoder.no/49eba4/contentassets/3d24ef749d894a71a1022bfd90de6751/id2022_018-intravenos-ketamin-ved-behandlingsresistent-depresjon_kun-offentlig-versjon.pdf Lest 25.9.2025.
3. Anand A, Mathew SJ, Sanacora G et al. Ketamine versus ECT for Nonpsychotic Treatment-Resistant Major Depression. N Engl J Med 2023; 388: 2315–25. doi:10.1056/NEJMoa2302399.
4. Sellevåg K, Bartz-Johannessen CA, Oedegaard KJ et al. Unmasking patient diversity: Exploring cognitive and antidepressive effects of electroconvulsive therapy. Eur Psychiatry 2024; 167: e12. doi:10.1192/j.eurpsy.2024.1.
5. Nasjonalt kvalitetsregister for elektrokonvulsiv terapi (ECT). Årsrapport for 2024 med plan for forbedringstiltak. https://www.kvalitetsregistre.no/49ee1f/siteassets/dokumenter/arsrapporter/ect-register/arsrapport-ect-2024.pdf Lest 25.9.2025.
6. Ekstrand J, Fattah C, Persson M et al. Racemic Ketamine as an Alternative to Electroconvulsive Therapy for Unipolar Depression: A Randomized, Open-Label, Non-Inferiority Trial (KetECT). Int J Neuropsychopharmacol 2022; 25: 339–49. doi:10.1093/ijnp/pyab088.
7. Ekstrand J, Takamiya A, Nordenskjold A et al. Ketamine or ECT? What Have We Learned From the KetECT and ELEKT-D Trials? Int J Neuropsychopharmacol 2024; 27: pyad065. doi: 10.1093/ijnp/pyad065.