Bøen og medarbeidere gir en klinisk oversikt om funksjonell nevrologisk lidelse (FNL) uten å omtale sykdomsmodell, personlighet eller kropp-psyke problemet. De nevner ordene biomedisin og biopsykosial, men angir ikke hvilken sykdomsmodell de holder seg til. I en annen fersk FNL-artikkel i Tidsskriftet er Myren og Helgeland klarere: «En helhetlig, biopsykososial forståelse av pasientens plager og situasjon er viktig» (1). Bøen og medarbeideres betoning av patofysiologi fremfor patogenese, tyder på at forfatterne støtter biomedisin. Igjen er Myren og Helgeland mer entydige: «FNL er resultat av et komplekst samspill mellom hjerne, sinn, kropp og det livet pasienten lever i. Kumulativ biopsykososial belastning gjennom livet og faktorer som kjønn, personlighet, livserfaring, gener og epigenetiske mekanismer påvirker personens sårbarhet for og håndtering av belastning» (1).
Bøen og medarbeidere nevner ikke personlighetens betydning. Ifølge DSM-5 og ICD-11 er maladaptive personlighetstrekk vanlige ved FNL, og de forverrer prognosen. Siden forfatterne hevder at FNL er beslektet med funksjonelle somatiske lidelser, viser jeg også til en stor dansk befolkningsstudie. Den fant sterk positiv sammenheng mellom nevrotisisme og funksjonelle somatiske lidelser (2).
FLN og øvrige funksjonelle lidelser handler om samspillet mellom kropp og psyke. Dagens sinnsfilosofi anser at hjernen har grunnleggende fysiske egenskaper. Psyken derimot har helt andre egenskaper. Skillet kalles for egenskapsdualisme (3). Bøen og medarbeidere gjør ikke dette skillet, men angir alt som fysisk. Prediksjonsevne, oppmerksomhet, interosepsjon, selvkontroll og emosjonsregulering er psykiske egenskaper. Når forfatterne omtaler disse egenskapene som patofysiologi, synes de å mene at alle egenskaper kan reduseres til nevrobiologi (4). De er heller ikke klare på at kommunikasjon, psykoedukasjon, avlæring og nylæring er psykologiske tiltak i behandlingen av FLN. De er rettet mot pasientenes psykologiske sykdomsoppfatning.
Litteratur:
1. Myren S, Helgeland H. Legg vekt på positive tegn ved diagnostisering av funksjonell nevrologisk lidelse. Tidsskr Nor Legeforen. 2024;144. doi: 10.1045/tidsskr.24.0321.
2. Petersen MW, Carstensen TBW, Frostholm L, et al. Neuroticism and adverse life events are important determinants in functional somatic disorders: the DanFunD study. Sci Rep. 2022; 12:19604. doi: 10.1038/s41598-022-24213-6.
3. Maung HH. Dualism and its place in a philosophical structure for psychiatry. Med Health Care Philos. 2019;22:59-69. doi: 10.1007/s11019-018-9841-2. 4. Brodal P. Nevrokulturell imperialisme. Tidsskr Nor Legeforen. 2018;138. doi: 10.4045/tidsskr.18.0707.
Mangelfull oversikt
Bøen og medarbeidere gir en klinisk oversikt om funksjonell nevrologisk lidelse (FNL) uten å omtale sykdomsmodell, personlighet eller kropp-psyke problemet. De nevner ordene biomedisin og biopsykosial, men angir ikke hvilken sykdomsmodell de holder seg til. I en annen fersk FNL-artikkel i Tidsskriftet er Myren og Helgeland klarere: «En helhetlig, biopsykososial forståelse av pasientens plager og situasjon er viktig» (1). Bøen og medarbeideres betoning av patofysiologi fremfor patogenese, tyder på at forfatterne støtter biomedisin. Igjen er Myren og Helgeland mer entydige: «FNL er resultat av et komplekst samspill mellom hjerne, sinn, kropp og det livet pasienten lever i. Kumulativ biopsykososial belastning gjennom livet og faktorer som kjønn, personlighet, livserfaring, gener og epigenetiske mekanismer påvirker personens sårbarhet for og håndtering av belastning» (1).
Bøen og medarbeidere nevner ikke personlighetens betydning. Ifølge DSM-5 og ICD-11 er maladaptive personlighetstrekk vanlige ved FNL, og de forverrer prognosen. Siden forfatterne hevder at FNL er beslektet med funksjonelle somatiske lidelser, viser jeg også til en stor dansk befolkningsstudie. Den fant sterk positiv sammenheng mellom nevrotisisme og funksjonelle somatiske lidelser (2).
FLN og øvrige funksjonelle lidelser handler om samspillet mellom kropp og psyke. Dagens sinnsfilosofi anser at hjernen har grunnleggende fysiske egenskaper. Psyken derimot har helt andre egenskaper. Skillet kalles for egenskapsdualisme (3). Bøen og medarbeidere gjør ikke dette skillet, men angir alt som fysisk. Prediksjonsevne, oppmerksomhet, interosepsjon, selvkontroll og emosjonsregulering er psykiske egenskaper. Når forfatterne omtaler disse egenskapene som patofysiologi, synes de å mene at alle egenskaper kan reduseres til nevrobiologi (4). De er heller ikke klare på at kommunikasjon, psykoedukasjon, avlæring og nylæring er psykologiske tiltak i behandlingen av FLN. De er rettet mot pasientenes psykologiske sykdomsoppfatning.
Litteratur:
1. Myren S, Helgeland H. Legg vekt på positive tegn ved diagnostisering av funksjonell nevrologisk lidelse. Tidsskr Nor Legeforen. 2024;144. doi: 10.1045/tidsskr.24.0321.
2. Petersen MW, Carstensen TBW, Frostholm L, et al. Neuroticism and adverse life events are important determinants in functional somatic disorders: the DanFunD study. Sci Rep. 2022; 12:19604. doi: 10.1038/s41598-022-24213-6.
3. Maung HH. Dualism and its place in a philosophical structure for psychiatry. Med Health Care Philos. 2019;22:59-69. doi: 10.1007/s11019-018-9841-2. 4. Brodal P. Nevrokulturell imperialisme. Tidsskr Nor Legeforen. 2018;138. doi: 10.4045/tidsskr.18.0707.