Kommentarer

29.12.2025: Man blir sittende og undre seg over bruken av EEN-studiene (ref. 3–4) som et frikort for maltodekstrin. Er det ikke rimelig å spørre om remisjonen ved Crohns oppstår fordi man fjerner alle andre matantigener («tarmhvile»), snarere enn at maltodekstrinet i seg selv er uproblematisk? Det får en til å lure: Healer tarmen på grunn av blandingen, eller til tross for den? Videre er det pussig at «bedre enn sult » (ref. 5–6) skal være gullstandarden for medisinsk kvalitet i 2025. Hvorfor setter vi listen så lavt? Det er forunderlig at kravet om «harde endepunkter» skal brukes til å frede billige...

29.12.2025: Takk for en relevant og god artikkel. Cloxacillin er et hyppig brukt antibiotikum som ofte gis i høye doser ved staf aureus bakteremi. Akutt nyreskade under behandling ser vi av og til, og mekanismene kan være mange som dere så bra belyser. Men diagnosen interstitiell nyreskade forårsaket av cloxacillin løftes ofte frem av våre nyreleger som mulig/sannsynlig årsak og medfører gjerne seponering av smalspektret antibiotika til fordel for mer bredspektret f.eks. cefltaksim i behhandling av staf aureus infeksjonen. Har dere noen erfaringer eller tanker omkring denne problemstillingen?

29.12.2025: Flott og nyttig orientering er presentert, av nevrologer, - selv om vesentlig del av innholdet omtaler bildediagnostikk som metode. Kan hende har radiologer deltatt i utarbeiding av dette, men det går ikke fram i artikkelen. Å ha alle som skal samarbeide i diagnostikken representert, betyr ganske mye for implementering, oppdateringer og løpende utvikling. Og fagbasert deltakelse fungerer best når fagmedisinske foreninger deltar, ikke bare faglig spisskompetanse.

16.12.2025: Dyb med flere presenterer i sin artikkel hovedpunkter til revidert regelverk for ph.d.-programmet ved Det medisinske fakultet, UIO (1). Til denne artikkelen har professor emeritus Engelsen og jeg argumentert for at de nye reglene vil medføre ytterligere hindringer for klinikere som vil gjøre prospektiv, langsiktig forskning i sine avdelinger (2, 3). Forfatterne har svart på disse kommentarene, men de har i svært liten grad svart på de konkrete innsigelser vi har kommet med (4, 5, 6). Ståle Clemetsen, leder av overlegeforeningen DNLF, utdyper vår bekymring. Clemetsens hovedpoeng er at...

16.12.2025: Det var en veldig interessant og «utrulig» historie om en kollega som bor her i lille Stokmarknes! Takk til Tidsskriftet.

12.12.2025: Internasjonal konsensus om denne sykdomsterminologien er i utvikling. Oppdatert anbefalt begrep per desember 2025 (1) er «primary brain calcification» fremfor «primary familial brain calcification». Det Norskspråklige begrepet bør følge same logikk, altså «primær hjerneforkalkning» i stedet for «primær familiær hjerneforkalkning». Litteratur: 1. Luo W, Cen Z, Koek H, et al. Primary Brain Calcification: An International Consensus on Nomenclature, Diagnosis, Evaluation, and Management. Mov Disord. 2025 Dec 4. doi: 10.1002/mds.70140. Epub ahead of print. PMID: 41346103. ---- International...

12.12.2025: Writing scientific medical papers involves critical thinking, especially when it comes to interpretation, making inferences and suggesting future clinical and research implications. AI can certainly help with structuring a scientific paper and with grammar or reducing the word count to fit journal requirements, but it should not be relied on for thinking through the meaning of the paper. And if we do, there is a serious risk of stagnation of thought due to reliance on repurposing old/existing thoughts, and worse still, there is a serious risk of atrophy of critical thinking abilities for...

11.12.2025: Flott artikkel. Så vidt jeg har skjønt så er det vel heller ikke holdepunkter for at bruk av ortopediske fotsenger til barn forebygger plattfot som voksen? Noen voksne som selv var plattfot og brukte fotsenger, tror at egne barn bør ha dette profylaktisk.

11.12.2025: Retten til ammefri er flere måneder. Men et helt annet spørsmål er om det er lurt å amme lenge. Morsmelk har høy konsentrasjon av miljøgifter (høyt i næringskjeden). Dessuten er det lite vitamin B12 og jern. Det er kanskje sunnere å ikke amme lenger enn barnets første to levemåneder hvor amming anses som nødvendig.

10.12.2025: Igjen er jeg litt usikker på Løberg og medarbeideres kommentar (1), men takk for anledning til å presisere. Mitt argument om åpnere muligheter og en fri forskning er ikke relatert til Helseforskningsloven eller godkjenning fra REK. Den er knyttet til kunnskap om mulighet for versus prioritering av tildeling av forskningsressurser, og blant annet kravet om å tilhøre en forskningsgruppe. Tekniske og menneskelige ressurser i et godt forankret miljø er selvsagt viktige. Men hva er en akseptabel forskningsgruppe? Sentralisert forskning må ikke være et hovedmål i seg selv. Litteratur: 1. Løberg M...

09.12.2025: Og hva har man tenkt til å gjøre med det problemet? Hvis erfarne, dyktige gynekologer som kunne ha operert gynekologisk cancer, tatt imot tvillinger eller premature, seteleier, håndtert alvorlige obstetriske komplikasjoner; - hvis de istedet velger å sitte på privatklinikken og kontrollere myomer, ta celleprøver, sjekke ovarialcyster - for en bedre lønn, uten vakter og ikke minst uten synderlig risiko for å måtte tilbringe dagesvis i tingretten for helt tullete anklager eller få uforskammede, truende og snerrende brev fra tilsynsmyndigheten; - valget er vel ikke spesielt vanskelig? Norsk...

09.12.2025: Nei, vi trenger ikke mer kunnskap rundt dette. Det har blitt varslet i flere tiår og leger er svært flinke til å selv fortelle akkurat hvorfor de ikke orker mer. Når skal folk begynne å lytte?

08.12.2025: Andreas Wahl Blomkvist hevder at jeg baserer meg på enkeltstudier og overser helheten i evidensen for ketamin ved depresjon (1). Problemet er at fagfeltet fremdeles kjennetegnes av små og heterogene studier, fravær av langtidsdata og usikker placeborespons. Jeg hevder ikke at ketamin er uten effekt – spørsmålet er hva denne effekten faktisk skyldes. Blomkvist beskriver dokumentasjonen som «tilstrekkelig for innføring» i spesialisthelsetjenesten. Det undervurderer usikkerheten i evidensgrunnlaget. I helsetjenesten bør det kreves mer enn korttidseffekter fra små RCT-er før en behandling...

04.12.2025: Engelsen skriver at for rigide regler for forskningens rammer kan hemme god og tidsriktig klinisk forskning. Han argumenterer for «åpne muligheter» for å organisere forskning og søke om midler til dette. Vi mener at fakultetets utfyllende regler for ph.d.-utdanningen nettopp bidrar til å sikre god og tidsriktig forskning innenfor forutsigbare rammer. Reglene inneholder ingen føringer for klinisk forskning, de skal kun sørge for gode forutsetninger for stipendiaten til å gjennomføre ph.d.-utdanningen. Utdanningen omfatter både trening i fagspesifikke forskningsmetoder og mer generiske...

03.12.2025: Takk for en god artikkel, jeg har bare behov for å tilføre litt. Min opplevelse er at det i hovedsak er arbeidsvilkårene som gjør at jordmødre ikke orker å jobbe ved de store fødeavdelingene. Dette har vært kjent lenge, men ledelsen i helseforetakene har valgt å ikke gjøre noe med sitasjonen. Da blir mangel på kvalifiserte fødselshjelpere resultatet. Ledelsene i helseforetakene har også valgt å ikke prioritere jordmødre på barsel, med det resultatet at nybakte mødre sliter med ammingen fordi de ikke får kvalifiserte råd. Jeg jobber som bydelsjordmor og hører veldig ofte ved hjemmebesøk, at...

02.12.2025: Dette er veldig interessant, og jeg tenker en helhetlig oppfølging av jordmor/et jordmorteam gjennom svangerskap-, fødsel-, og barselomsorg også ville kunne romme hjemmefødsler på en trygg måte. Slik som «min jordmor» er driftet i Drammen, med ansatte og erfarne jordmødre fra fødeavdeling og kommune, hvor det samme teamet følger familien gjennom hele løpet, inn til fødsel og i tiden etter. Her vil jordmor kjenne til risikofaktorer og kan hjelpe gravide til å ta trygge valg for seg selv og barnet. De som ønsker det selv, er frisk og hvor svangerskapet forløper normalt, vil kunne under en slik...

27.11.2025: Svært bra at Tidsskriftet følger opp originalstudien med denne kommentarartikkelen. Den løfter på en konstruktiv måte frem behovet for bedre struktur og mer enhetlig kirurgisk praksis rundt PD-kateterkirurgi. Dette er til det beste for pasientene og gir verdifull læring for hele fagmiljøet.

27.11.2025: Jeg takker forfatterne for utdypning av synet på funksjonell nevrologisk lidelse (FNL). Overskriften viser at svaret deres minner meg om et sitat tilskrevet Karl Marx. Å betone «praktisk rettet kunnskap» besvarer hvordan-spørsmålet for håndverksmessig medisinsk praksis ved FNL. Forfatterne unngår fortsatt hvorfor-spørsmålet om den teoretiske begrunnelsen for praktiske utredning av FNL. De viser til plassmangel, men det handler vel om valg av budskap. Fortsatt mangler teori på at individer utvikler FNL. Forfatterne utdyper en nevrobiologisk forklaring på utvikling av FNL ut fra prediktiv...

27.11.2025: Det er viktig, og riktig, at det stilles spørsmål ved fagets innhold og utøvelse. Det synes å konkluderes med at det er på tide å ta steget ut av kommuneoverlegerollen, og heller nærme seg en britisk modell for public health, med tre domener (helsevern, helsefremmende arbeid, samt helsesystemer og kvalitet), tillagt en fjerde dimensjon med lovpålagte oppgaver. I den tiden vi lever i er jeg usikker på om det er til Storbritannia vil skal skjele til. Den håndteringen av den offentlige helsetjenesten som nå skjer i UK er ikke til etterfølgelse. Norsk samfunnsmedisin har en solid forankring i...

27.11.2025: Takk for positiv omtale av vår presentasjon. Det er utvilsomt indikasjon for denne behandlingen også hos mange menn, men vårt materiale er jo fra en gynekologisk avdeling. Men kanskje urologene kan komme opp med norske tall for menn?

26.11.2025: Er denne typen behandling kun tiltenkt pasienter med Clostridioides difficile dersom behandlingen etter hvert blir godkjent? Eller vil den også kunne brukes av pasienter med andre tilstander hvor tarmen ikke fungerer optimalt?

26.11.2025: Undertegnede forstår verdien av, og støtter faste rammer og gode arbeidsforhold for stipendiater og doktorander, men synes nok svarene Løberg og medarbeidere gav Arne Vaaler ikke helt imøtekom de bekymringene Vaaler anførte. Det er bra med gode forskningsgrupper, men alt for rigide regler for forskningens rammer kan nok noen ganger hemme god og tidsriktig klinisk forskning. Det bør derfor være i alles interesse at det er mer «åpne muligheter» for å organisere forskning og søke om midler til dette. Mange gode forskningsgrupper har dessuten ofte sine utvalgte tema, som kan trenge tilskudd fra...

24.11.2025: En kjenner seg igjen. Men var ikke i stand til å bryte opp. Det var en annen tid. Som resident ved Universitetssykehuset i Ottawa i forrige årtusenet var en forventet å jobbe 100 timers uker. Helgevakten startet klokken 8:00 på lørdag, og om en var heldig, fikk en dra hjem ved 10-tiden mandag formiddag. Det var travelt på anestesi, så det ble ofte lite mat og minimalt med søvn. Hjemme ventet det to små jenter. De visste at 'mummy' var sliten og trengte å sove. Men en time er lang tid for en 4-åring. Så da en endelig begynte å roe ned og nærme seg søvnen, kom det forsiktig banking på døra; «Are...

24.11.2025: Enkel og lett forståelig artikkel med enkel konklusjon. Synd at ikke menn var inkludert. Her er det sannsynligvis store mørketall. Jeg opplever artikkelen som meget verdifull ved henvising til urologspesialist eller til urologipolikl/gyn.pol. for videre utredning.

24.11.2025: Takk for et godt og viktig debattinnlegg. Som foretakstillitsvalgt for Yngre legers forening ved Oslo universitetssykehus kjenner jeg dessverre igjen virkeligheten som beskrives: et snevert ytringsrom, høyt arbeidspress og en kultur som fortsatt er for umoden til å gi reell trygghet for varslere. Dette svekker både arbeidsmiljøet og læringsmiljøet – og ikke minst pasientsikkerheten. Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten har, som forfatteren viser til, dokumentert flere av disse utfordringene i sin ferske rapport. Jeg mener også at dagens varslingsprosesser i...

21.11.2025: Tidsskriftets redaktør Are Brean knytter den britiske kardiologen Aseem Malhotra til «vaksinemotstand» og «pseudovitenskap». Fremstillingen forenkler en kompleks fagperson og svekker den faglige samtalen om forebyggende helse og vaksinesikkerhet. Overskriften i Breans leder lyder «En britisk Kennedy». Den gir en urimelig og fordreid framstilling av en fagperson som i en årrekke har bidratt til kritisk og åpen debatt. Malhotra har vist seg som en tydelig stemme om blant annet forebyggende helse, kosthold, korrupsjon og politikk (1). Dessverre unnlater Brean å nevne dette, i stedet reduserer han...

20.11.2025: I kronikken «Palliativ psykiatri» tar Malkomsen og Solberg (1) til orde for en ny tilnærming til behandling av pasienter med alvorlige psykiske lidelser. De hevder at psykiatrien har for stort fokus på kurativ behandling – å helbrede lidelsen – og argumenterer for at fagfeltet bør åpne for et palliativt perspektiv. Forfatternes premiss er at det er en motsetning mellom behandling og tiltak som bedrer livskvalitet. Innlegget reiser prinsipielle og faglige spørsmål som fortjener videre drøfting. Palliativ behandling er definert som lindrende behandling ved livstruende sykdom med begrenset...

19.11.2025: Arne Vaaler skriver i en kommentar til vår artikkel ( 1) at fullfinansiering av 3 års doktorgradsløp svekker mulighetene for å gjennomføre pasientnær prospektiv forskning i klinikken. Vi mener Vaalers analyse er feil. Våre reviderte regler gir kandidatene større trygghet og forutsigbarhet gjennom å sikre dem finansiering i 3 år med 100 % forskningstid. Denne presiseringen fratar verken kandidater eller klinikker muligheter til å gjennomføre klinisk forskning. Forskningen kan gjennomføres over 6 år med 50 % forskningstid kombinert med en klinisk stilling dersom kandidatene ønsker det, og mange...

19.11.2025: Takk til forfatterne for viktig bidrag til debatten om uheldige konsekvenser av den nye voldserstatningsloven. De minner om legers nøkkelrolle i å dokumentere fysisk og psykisk skade for dem som har opplevd vold i nære relasjoner. De minner også om hvilken bevisvekt pasientjournaler og lege-/spesialisterklæringer har i saksbehandlingen av søknad om offentlig anerkjennelse av at alvorlige, straffbare krenkelser man ble utsatt for som barn ikke skulle ha skjedd. Å søke staten om erstatning for «tort og svie» er en ordning norske samfunnsborgere har hatt siden 1814. Selv ble jeg tilkjent slik...

18.11.2025: Tidsskriftet har mange kvaliteter, men høyt tempo er ikke én av dem. Det tar alt for lang tid fra innsendelse til vurdering - og fra vurdering til publikasjon. Tidsskriftet er derfor ikke et realistisk alternativ til de svært høyt prisede internasjonale tidsskriftene.