Andreas Wahl Blomkvist hevder at jeg baserer meg på enkeltstudier og overser helheten i evidensen for ketamin ved depresjon (1). Problemet er at fagfeltet fremdeles kjennetegnes av små og heterogene studier, fravær av langtidsdata og usikker placeborespons. Jeg hevder ikke at ketamin er uten effekt – spørsmålet er hva denne effekten faktisk skyldes.
Blomkvist beskriver dokumentasjonen som «tilstrekkelig for innføring» i spesialisthelsetjenesten. Det undervurderer usikkerheten i evidensgrunnlaget. I helsetjenesten bør det kreves mer enn korttidseffekter fra små RCT-er før en behandling implementeres bredt.
Den nylig publiserte KARMA-Dep 2-studien (2) fortjener omtale fordi den har høyere metodisk kvalitet enn mye av litteraturen i fagfeltet: relativt stort utvalg, bruk av aktiv placebo og seks måneders oppfølging. At blindingen var suboptimal er et viktig poeng, siden dårlig blinding vanligvis favoriserer ketamin – noe som ikke skjedde her. Om dette skyldes svakere langtidseffekt av ketamin enn antatt eller at effekten primært er placebodrevet, er fortsatt uavklart. Blomkvist påpeker at studien underrekrutterte og dermed hadde lavere statistisk styrke. Det er riktig, men underrekruttering er ikke uvanlig i klinisk forskning. En av studiene han selv viser til (3) rekrutterte kun 54 av planlagte 174 deltakere. Det fremstår inkonsistent å hevde at underrekruttering svekker studier man er kritisk til, men ikke studier man selv bygger argumentasjonen på.
Blomkvist viser også til Royal College of Psychiatrists’ rapport (4), men seksjonen om ketamin og depresjon bygger hovedsakelig på en perspektivartikkel fra 2018 – ikke på nyere RCT-er eller metaanalyser. Det gir derfor lite faglig tyngde i 2025.
Dette er ikke en selektiv lesning av enkeltstudier, men en nøktern vurdering av forskningen i fagfeltet. Jeg deler ønsket om bedre behandling for alvorlig depresjon. Men håp kan ikke erstatte krav til forskningskvalitet. Nettopp derfor må vi unngå å fremstille ketamin som mer solid dokumentert enn det er grunnlag for. Å holde fast ved vitenskapelige standarder er ikke uttrykk for forutinntatthet, men for faglig integritet.
Kunnskapsgrunnlaget er fortsatt preget av usikkerhet
Andreas Wahl Blomkvist hevder at jeg baserer meg på enkeltstudier og overser helheten i evidensen for ketamin ved depresjon (1). Problemet er at fagfeltet fremdeles kjennetegnes av små og heterogene studier, fravær av langtidsdata og usikker placeborespons. Jeg hevder ikke at ketamin er uten effekt – spørsmålet er hva denne effekten faktisk skyldes.
Blomkvist beskriver dokumentasjonen som «tilstrekkelig for innføring» i spesialisthelsetjenesten. Det undervurderer usikkerheten i evidensgrunnlaget. I helsetjenesten bør det kreves mer enn korttidseffekter fra små RCT-er før en behandling implementeres bredt.
Den nylig publiserte KARMA-Dep 2-studien (2) fortjener omtale fordi den har høyere metodisk kvalitet enn mye av litteraturen i fagfeltet: relativt stort utvalg, bruk av aktiv placebo og seks måneders oppfølging. At blindingen var suboptimal er et viktig poeng, siden dårlig blinding vanligvis favoriserer ketamin – noe som ikke skjedde her. Om dette skyldes svakere langtidseffekt av ketamin enn antatt eller at effekten primært er placebodrevet, er fortsatt uavklart. Blomkvist påpeker at studien underrekrutterte og dermed hadde lavere statistisk styrke. Det er riktig, men underrekruttering er ikke uvanlig i klinisk forskning. En av studiene han selv viser til (3) rekrutterte kun 54 av planlagte 174 deltakere. Det fremstår inkonsistent å hevde at underrekruttering svekker studier man er kritisk til, men ikke studier man selv bygger argumentasjonen på.
Blomkvist viser også til Royal College of Psychiatrists’ rapport (4), men seksjonen om ketamin og depresjon bygger hovedsakelig på en perspektivartikkel fra 2018 – ikke på nyere RCT-er eller metaanalyser. Det gir derfor lite faglig tyngde i 2025.
Dette er ikke en selektiv lesning av enkeltstudier, men en nøktern vurdering av forskningen i fagfeltet. Jeg deler ønsket om bedre behandling for alvorlig depresjon. Men håp kan ikke erstatte krav til forskningskvalitet. Nettopp derfor må vi unngå å fremstille ketamin som mer solid dokumentert enn det er grunnlag for. Å holde fast ved vitenskapelige standarder er ikke uttrykk for forutinntatthet, men for faglig integritet.
Litteratur:
1. Blomkvist AW. Selektiv fremstilling. Tidsskr Nor Legeforen. 2025. https://tidsskriftet.no/2025/11/kommentar/selektiv-fremstilling#comment-3626 Lest 24.11.2025.
2. Jelovac A, McCaffrey C, Terao M, et al. Serial Ketamine Infusions as Adjunctive Therapy to Inpatient Care for Depression: The KARMA-Dep 2 Randomized Clinical Trial. JAMA Psychiatry; 2025 Oct 22:e253019. doi: 10.1001/jamapsychiatry.2025.3019.
3. Shiroma PR, Thura P, Wels J et al. A randomized, double-blind, active placebo-controlled study of efficacy, safety, and durability of repeated vs single subanesthetic ketamine for treatment-resistant depression. Transl Psychiatry. 2020; 10(1): 206. doi: 10.1038/s41398-020-00897-0.
4. Royal College of Psychiatry, Psychedelic and related substances(PARS) for medical use, September 2025. https://www.rcpsych.ac.uk/improving-care/campaigning-for-better-mental-health-policy/position-statements/2025-position-statements/psychedelic-and-related-substances-for-medical-use-(ps02-25) Lest 24.11.2025.