Kommentar

M. Løberg mfl. svarer B. A. Engelsen

Magnus Løberg
Professor, prodekan for studier
Interessekonflikt:  Nei
Grete Anita Dyb
Professor, visedekan for forskerutdanning
Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Eli Feiring
Professor, visedekan for bachelor- og masterstudier
Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Jan Bjålie
Professor, prodekan for forskning og innovasjon
Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Hanne Flinstad Harbo
Professor, dekan
Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo

Engelsen skriver at for rigide regler for forskningens rammer kan hemme god og tidsriktig klinisk forskning. Han argumenterer for «åpne muligheter» for å organisere forskning og søke om midler til dette. Vi mener at fakultetets utfyllende regler for ph.d.-utdanningen nettopp bidrar til å sikre god og tidsriktig forskning innenfor forutsigbare rammer. Reglene inneholder ingen føringer for klinisk forskning, de skal kun sørge for gode forutsetninger for stipendiaten til å gjennomføre ph.d.-utdanningen. Utdanningen omfatter både trening i fagspesifikke forskningsmetoder og mer generiske kunnskaper og ferdigheter. 

Klinisk forskning er regulert av Helseforskningsloven, og det kreves forhåndsgodkjenning fra den Regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK). Ansvaret for å etterleve dette ligger både på forskerne og den ansvarlige institusjonen, som for helseforskning normalt er institusjonen som behandler pasienten (oftest et sykehus) og ikke universitetet. Klinikere og institusjoner kan fritt søke om, og gjennomføre forskningsprosjekter med de ressursene som er tilgjengelige og nødvendige for formålet.  Noen ganger inkluderer dette å ansette en ph.d.-stipendiat, men langt fra alltid. 

Fri forskning er en sentral del av den akademiske friheten som fakultetet helhjertet støtter opp om – vi mener dette er en fundamental demokratisk verdi.

Publisert: 04.12.2025