Arne Vaaler skriver i en kommentar til vår artikkel (1) at fullfinansiering av 3 års doktorgradsløp svekker mulighetene for å gjennomføre pasientnær prospektiv forskning i klinikken. Vi mener Vaalers analyse er feil. Våre reviderte regler gir kandidatene større trygghet og forutsigbarhet gjennom å sikre dem finansiering i 3 år med 100 % forskningstid. Denne presiseringen fratar verken kandidater eller klinikker muligheter til å gjennomføre klinisk forskning. Forskningen kan gjennomføres over 6 år med 50 % forskningstid kombinert med en klinisk stilling dersom kandidatene ønsker det, og mange kandidater innen klinisk medisin velger denne løsningen.
Å fullføre en ph.d.-grad er krevende. Det er derfor viktig med gode rammevilkår for å sikre rekruttering og at kandidatene kan fullføre arbeidet. En vedvarende utfordring med doktorgradsutdanningen er at mange bruker lang tid på å gjennomføre utdanningen, og at en for stor andel aldri fullfører (2). Dette gjelder også for kandidater innen medisinske fag (3).
Vaaler sier at de fleste viktige, klinisk pasientnære forskningsprosjekter starter med idéer fra de kliniske miljøene og utvikles over år. Vi er enig med Vaaler i at initiativer fra de kliniske miljøene er avgjørende for å fremskaffe ny kunnskap innen klinisk medisin. Derfor gis det betydelige midler til å gjennomføre kliniske prosjekter gjennom forskningsstøtte fra blant annet de regionale helseforetakene til dette formålet. Universitetssykehusene og Helse Sør-øst finansierte 60 % av alle nye kandidater som ble tatt opp til vårt program i 2024 (3).
Det medisinske fakultet ved UiO samarbeider tett med Oslo Universitetssykehus, Akershus Universitetssykehus og de andre sykehusene i Helse Sør-Øst. Flertallet av våre kandidater er tilknyttet Institutt for klinisk medisin og har sin arbeidsplass på et sykehus der forskningen gjennomføres. Veiledningsteamene er satt sammen av fagpersoner fra sykehus og universitetet. Det er derfor ikke slik Vaaler antyder at data hentes fra klinikken og analyseres ved universitetet. Det er tvert imot et fruktbart og godt samarbeid som sikres gjennom avtaler på institusjonsnivå og i avtaler som inngås med hver enkelt kandidat.
Vaaler avslutter sin kommentar med å hevde at fakultetet har økonomiske motiv for revisjonen av reglene. Universitetet bruker en stor del av sitt ordinære budsjett for å sikre god utdanning av forskere. Ikke minst legger våre fagfolk ned betydelig tid og innsats for at kandidater skal sikres god veiledning og opplæring. Såkalte «overhead»-midler knyttet til stipendiatstillinger dekker knapt våre administrative kostnader.
Fakultetet har lagt ned et stort arbeid i revisjon av våre utfyllende regler for ph.d.-utdanningen. Vi har involvert fagpersoner og kandidater i arbeidet og formålet er å løfte kvaliteten på programmet til det beste for kandidatene.
M. Løberg mfl. svarer A. Vaaler
Arne Vaaler skriver i en kommentar til vår artikkel (1) at fullfinansiering av 3 års doktorgradsløp svekker mulighetene for å gjennomføre pasientnær prospektiv forskning i klinikken. Vi mener Vaalers analyse er feil. Våre reviderte regler gir kandidatene større trygghet og forutsigbarhet gjennom å sikre dem finansiering i 3 år med 100 % forskningstid. Denne presiseringen fratar verken kandidater eller klinikker muligheter til å gjennomføre klinisk forskning. Forskningen kan gjennomføres over 6 år med 50 % forskningstid kombinert med en klinisk stilling dersom kandidatene ønsker det, og mange kandidater innen klinisk medisin velger denne løsningen.
Å fullføre en ph.d.-grad er krevende. Det er derfor viktig med gode rammevilkår for å sikre rekruttering og at kandidatene kan fullføre arbeidet. En vedvarende utfordring med doktorgradsutdanningen er at mange bruker lang tid på å gjennomføre utdanningen, og at en for stor andel aldri fullfører (2). Dette gjelder også for kandidater innen medisinske fag (3).
Vaaler sier at de fleste viktige, klinisk pasientnære forskningsprosjekter starter med idéer fra de kliniske miljøene og utvikles over år. Vi er enig med Vaaler i at initiativer fra de kliniske miljøene er avgjørende for å fremskaffe ny kunnskap innen klinisk medisin. Derfor gis det betydelige midler til å gjennomføre kliniske prosjekter gjennom forskningsstøtte fra blant annet de regionale helseforetakene til dette formålet. Universitetssykehusene og Helse Sør-øst finansierte 60 % av alle nye kandidater som ble tatt opp til vårt program i 2024 (3).
Det medisinske fakultet ved UiO samarbeider tett med Oslo Universitetssykehus, Akershus Universitetssykehus og de andre sykehusene i Helse Sør-Øst. Flertallet av våre kandidater er tilknyttet Institutt for klinisk medisin og har sin arbeidsplass på et sykehus der forskningen gjennomføres. Veiledningsteamene er satt sammen av fagpersoner fra sykehus og universitetet. Det er derfor ikke slik Vaaler antyder at data hentes fra klinikken og analyseres ved universitetet. Det er tvert imot et fruktbart og godt samarbeid som sikres gjennom avtaler på institusjonsnivå og i avtaler som inngås med hver enkelt kandidat.
Vaaler avslutter sin kommentar med å hevde at fakultetet har økonomiske motiv for revisjonen av reglene. Universitetet bruker en stor del av sitt ordinære budsjett for å sikre god utdanning av forskere. Ikke minst legger våre fagfolk ned betydelig tid og innsats for at kandidater skal sikres god veiledning og opplæring. Såkalte «overhead»-midler knyttet til stipendiatstillinger dekker knapt våre administrative kostnader.
Fakultetet har lagt ned et stort arbeid i revisjon av våre utfyllende regler for ph.d.-utdanningen. Vi har involvert fagpersoner og kandidater i arbeidet og formålet er å løfte kvaliteten på programmet til det beste for kandidatene.
Litteratur:
1) Dyb GA, Løberg M, Feiring E et al. Revidert regelverk for ph.d.-utdanningen. Tidsskr Nor Legeforen 2025; 145. doi: 10.4045/tidsskr.25.0652.
2) Meld. St. 14 (2025-2025). Sikker kunnskap i en usikker verden. Kap 6 Forskerkompetanse i bredden av arbeidslivet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-14-20242025/id3092418/?ch=6 Lest 19.11.2025.
3) Årsrapport for Forskerutdanningen ved Det medisinske fakultet, UiO 2024. Oslo: Det medisinske fakultet, UiO, 2025. https://www.med.uio.no/forskning/phd/planer-rapporter/arsrapport-2024-for-forskerutdanningen-ved-med.pdf Lest 19.11.2025.