Kommentar

Legelivet før og nå

Ellen Nergård Thompson
Overlege, anestesi og smertemedisin, Retd.
Interessekonflikt:  Nei

En kjenner seg igjen. Men var ikke i stand til å bryte opp. Det var en annen tid.

Som resident ved Universitetssykehuset i Ottawa i forrige årtusenet var en forventet å jobbe 100 timers uker. Helgevakten startet klokken 8:00 på lørdag, og om en var heldig, fikk en dra hjem ved 10-tiden mandag formiddag. Det var travelt på anestesi, så det ble ofte lite mat og minimalt med søvn.

Hjemme ventet det to små jenter. De visste at 'mummy' var sliten og trengte å sove. Men en time er lang tid for en 4-åring. Så da en endelig begynte å roe ned og nærme seg søvnen, kom det forsiktig banking på døra; «Are you done sleeping now, Mummy»? 

Legelivet har likheter med piloters liv. En kan ikke forvente et ‘normalt’ liv. En er borte fra familien på helgedager, jul og bursdager. Sånn er det bare.

Det ble folk av ungene.  ‘4-åringen’ kommer nå ofte til Europa på jobbreise på vegne av sitt Canadiske selskap.  Og ‘mummy’ ser med glede tilbake på et langt og uvanlig liv.

Publisert: 24.11.2025