Jeg takker forfatterne for utdypning av synet på funksjonell nevrologisk lidelse (FNL). Overskriften viser at svaret deres minner meg om et sitat tilskrevet Karl Marx. Å betone «praktisk rettet kunnskap» besvarer hvordan-spørsmålet for håndverksmessig medisinsk praksis ved FNL. Forfatterne unngår fortsatt hvorfor-spørsmålet om den teoretiske begrunnelsen for praktiske utredning av FNL. De viser til plassmangel, men det handler vel om valg av budskap. Fortsatt mangler teori på at individer utvikler FNL.
Forfatterne utdyper en nevrobiologisk forklaring på utvikling av FNL ut fra prediktiv prosessering i nervesystemet. Ensidig fokusering på patofysiologi virker underlig når forfatterne bekrefter at utviklingen av FNL også omfatter psykologiske og sosiale faktorer. Forfatterne og jeg er enige om at høy nevrotisisme er en viktig sårbarhetsfaktor for uhelse generelt. Ulikt dem tror jeg at helsepersonell ofte vet om nervøsitet som populært uttrykk for høy nevrotisisme. Kanskje noen har lært av NRK-programmet «Sånn er du» (1). Andelen med høy nevrotisisme som får FLN er mindre viktig enn andelen pasienter med FLN som har trekket. Det oppgir ikke forfatterne, dessverre. Tvert imot av hva de påstår, er høy nevrotisisme lett å måle og behandle. Helseundersøkelsene i Trøndelag har lenge målt nevrotisisme med seks enkle spørsmål (2). Nyere studier viser at høy nevrotisisme er lett å bedre viljemessig, psykoterapeutisk og medikamentelt (3).
Høy nevrotisisme er så viktig i helsefag at vi må informere mer, fremfor å avvise trekket som vanskelig og upåvirkelig. Mitt eget beskjedne bidrag: «I 20 år har jeg prøvd å få onkologer til å forstå at høy nevrotisisme er minst like viktig for seneffekter og livskvalitet som selve kreftbehandlingen» (2). Grunnen er funnene til Cuijpers mfl. (4) om utbredt sårbarhet som forfatterne refererer til. Deres hovedfunn er imidlertid: «helsekostnadene for kvartilen (25 %) med høyest nevrotisisme i befolkningen var 2,5 ganger høyere enn kostnadene for samtlige psykiske lidelser» (4). Det er knapt noe symptom som slår høy nevrotisisme på kostnad.
Litteratur: 1. NRK Radio. Sånn er du. https://radio.nrk.no/podkast/saann_er_du Lest 15.10.2025. 2. Dahl AA. Høy nevrotisisme – beskrivelse, følger og håndtering. ONKONYTT 2023;21:22-5. https://onkonytt.no/hoy-nevrotisisme-beskrivelse-folger-og-handtering/ 3. Bleidorn W, Hill PL, Back MD et al. The policy relevance of personality traits. Am Psychol. 2019;74:1056–67. doi:10.1037/amp0000503. 4. Cuijpers P, Smit F, Penninx BWJH, et al. Economic costs of neuroticism: a population-based study. Arch Gen Psychiatry 2010;67:1086-93. doi:10.1001/archgenpsychiatry.2010.130.
«Praksis uten teori er blind …»
Jeg takker forfatterne for utdypning av synet på funksjonell nevrologisk lidelse (FNL). Overskriften viser at svaret deres minner meg om et sitat tilskrevet Karl Marx. Å betone «praktisk rettet kunnskap» besvarer hvordan-spørsmålet for håndverksmessig medisinsk praksis ved FNL. Forfatterne unngår fortsatt hvorfor-spørsmålet om den teoretiske begrunnelsen for praktiske utredning av FNL. De viser til plassmangel, men det handler vel om valg av budskap. Fortsatt mangler teori på at individer utvikler FNL.
Forfatterne utdyper en nevrobiologisk forklaring på utvikling av FNL ut fra prediktiv prosessering i nervesystemet. Ensidig fokusering på patofysiologi virker underlig når forfatterne bekrefter at utviklingen av FNL også omfatter psykologiske og sosiale faktorer. Forfatterne og jeg er enige om at høy nevrotisisme er en viktig sårbarhetsfaktor for uhelse generelt. Ulikt dem tror jeg at helsepersonell ofte vet om nervøsitet som populært uttrykk for høy nevrotisisme. Kanskje noen har lært av NRK-programmet «Sånn er du» (1). Andelen med høy nevrotisisme som får FLN er mindre viktig enn andelen pasienter med FLN som har trekket. Det oppgir ikke forfatterne, dessverre. Tvert imot av hva de påstår, er høy nevrotisisme lett å måle og behandle. Helseundersøkelsene i Trøndelag har lenge målt nevrotisisme med seks enkle spørsmål (2). Nyere studier viser at høy nevrotisisme er lett å bedre viljemessig, psykoterapeutisk og medikamentelt (3).
Høy nevrotisisme er så viktig i helsefag at vi må informere mer, fremfor å avvise trekket som vanskelig og upåvirkelig. Mitt eget beskjedne bidrag: «I 20 år har jeg prøvd å få onkologer til å forstå at høy nevrotisisme er minst like viktig for seneffekter og livskvalitet som selve kreftbehandlingen» (2). Grunnen er funnene til Cuijpers mfl. (4) om utbredt sårbarhet som forfatterne refererer til. Deres hovedfunn er imidlertid: «helsekostnadene for kvartilen (25 %) med høyest nevrotisisme i befolkningen var 2,5 ganger høyere enn kostnadene for samtlige psykiske lidelser» (4). Det er knapt noe symptom som slår høy nevrotisisme på kostnad.
Litteratur:
1. NRK Radio. Sånn er du. https://radio.nrk.no/podkast/saann_er_du Lest 15.10.2025.
2. Dahl AA. Høy nevrotisisme – beskrivelse, følger og håndtering. ONKONYTT 2023;21:22-5. https://onkonytt.no/hoy-nevrotisisme-beskrivelse-folger-og-handtering/
3. Bleidorn W, Hill PL, Back MD et al. The policy relevance of personality traits. Am Psychol. 2019;74:1056–67. doi:10.1037/amp0000503.
4. Cuijpers P, Smit F, Penninx BWJH, et al. Economic costs of neuroticism: a population-based study. Arch Gen Psychiatry 2010;67:1086-93. doi:10.1001/archgenpsychiatry.2010.130.