26.05.2026: Legemiddelmyndighetene har strammet inn bruken av valproat hos menn på grunn av bekymring for nevroutviklingsforstyrrelser hos barna deres. Nye analyser reiser spørsmål om anbefalingene var riktige. Valproat brukes mot epilepsi, bipolar lidelse og migrene, lidelser som ofte rammer personer i en alder der familieplanlegging er aktuelt. Samtidig er legemiddelet svært fosterskadelig ved bruk under graviditet, og behandling av fertile kvinner er derfor strengt regulert. I 2024 sendte legemiddelmyndighetene i Europa (EMA) ut nye advarsler mot medikamentet, men denne gangen rettet mot menn (1)...

12.05.2026: En enkel blodprøve kan nå påvise fosforylert tau-protein 217 (p-tau217) – et biologisk tegn på Alzheimers sykdom, som kan være til stede mange år før de første symptomene viser seg. Dette er utvilsomt et gjennombrudd. Men entusiasme og individuell nytte er ikke det samme. For kognitivt friske personer uten symptomer på Alzheimers sykdom er nytten av å påvise biologiske tegn på sykdommen trolig begrenset. Det finnes i dag ingen kurativ behandling, og det er usikkert hvem som faktisk vil utvikle demens (1, 2). For mange vil slik informasjon derfor først og fremst innebære en psykisk belastning...

15.04.2026: Felles forståelse og praksis rundt vedtak om tvungen legeundersøkelse er viktig. Men en ny undersøkelse viser stor variasjon og manglende oversikt i kommunene. I utgangspunktet skal all behandling i helsetjenesten være frivillig og gis med pasientens samtykke (1). Frivillighet skal være prøvd først, og pasienten skal gis muligheter til å medvirke under undersøkelsen og behandlingen. Men dette lar seg ikke alltid gjennomføre når alvorlig psykisk lidelse gjør et menneske så sykt at det ikke klarer å ivareta seg selv (2). I slike tilfeller må personen fremstilles for en tvungen legeundersøkelse...

15.04.2026: Personer som har behov for helsehjelp, men som ikke oppsøker eller ønsker helsehjelp, er en vanlig problemstilling i kommunehelsetjenesten. Ved mistanke om alvorlig sinnslidelse der frivillige tiltak ikke har ført frem, kan etablering av tvungent psykisk helsevern være nødvendig. Kriteriene for tvungent psykisk helsevern er hjemlet i lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (1). Når pasienten mangler samtykkekompetanse, kan etablering av tvungent psykisk helsevern benyttes for å sikre bedring eller redusere fare for forverring i nær framtid eller dersom pasienten utgjør en fare...

14.04.2026: Når gjentatte nedtrappingsforsøk med benzodiazepiner mislykkes, står klinikere i et dilemma: Skal vi alltid holde fast ved idealet om rusfrihet? I norske klinikker for legemiddelassistert rehabilitering (LAR) møter vi pasienter som strever med angst, søvnløshet, traumer og abstinensplager. Mange har brukt benzodiazepiner i årevis, ofte i høye doser og kjøpt illegalt. Flere har forsøkt nedtrapping uten å lykkes. Likevel råder det fortsatt betydelig faglig og etisk usikkerhet om hvorvidt noen av disse pasientene bør tilbys stabil, legeforskrevet benzodiazepinbehandling. Spørsmålet er...

09.04.2026: Utskriving frå døgnbehandling i psykisk helsevern markerer ikkje slutten på eit behandlingsforløp. For mange pasientar blir det starten på ein sårbar fase. Helseatlaset for psykisk helsevern for vaksne viser at oppfølginga etter utskriving frå spesialisthelsetenester varierer stort – avhengig av kvar i landet pasienten bur. Den første tida etter utskriving frå døgnbehandling i psykisk helsevern er ein kritisk overgangsfase, der risikoen for tilbakefall, sjølvskading og sjølvmord kan vere særleg høg. Nettopp difor er tidleg og koordinert oppfølging etter utskriving eit viktig kvalitetsmål i...

23.03.2026: Når pasientar ikkje kan samtykke til psykisk helsehjelp, gir psykisk helsevernlova moglegheit til å sikre alle pasientar naudsynt behandling. Ein nyleg dom i Borgarting lagmannsrett klargjer forholdet mellom menneskerettane og lov om psykisk helsevern og slår fast at tvangsbehandling ikkje strir mot menneskerettane (1, 2). Saka er viktig for alle legar som kjem i kontakt med bruk av tvang. Ein tidlegare pasient var innlagt på tvungent psykisk helsevern (§ 3 - 3) fleire gonger over mange år, og det var fatta fleire vedtak i samsvar med lov om psykisk helsevern, inkludert tvangsmedisinering (§ 4...

23.03.2026: I engelsk fagspråk brukes i økende grad uttrykket mattering, som betyr å oppleve at man har betydning for andre og at man kan bidra med noe som har verdi. Termen mattering har fått vind i seilene de siste årene, både i fagspråket og allmennspråket (1). Ordet kommer av det engelske verbet matter, som engelskordboka forklarer med det å bety noe, gjøre noe, være av betydning, ha noe for seg. These are things that matter to me = dette er ting som betyr noe for meg (2) og Black Lives Matter-bevegelsen i USA er eksempler. I en psykososial sammenheng betegner mattering et grunnleggende menneskelig...

18.03.2026: Det er et behov for vesentlig flere psykiatriske døgnplasser, ikke et skille mellom psykotiske pasienter med og uten dom. I Tidsskriftet skriver Kilden og medarbeidere en kronikk om et brennende problem i norsk psykiatri, nemlig at antall pasienter dømt til tvungent psykisk helsevern følger en sterkt stigende kurve (1). Jeg er enig i bekymringen, men ikke i løsningen. Samfunnsvern Norsk psykiatri har siden 1848 hatt som oppgave å gi omsorg, ofte resten av livet, til «sinnssyke» pasienter med alvorlig voldsadferd (2). For å kunne tvangsinnlegges i psykiatrien må pasienten, fra 1961, alltid være...

15.03.2026: Omtrent én av ti eldre har en personlighetsforstyrrelse, men tilstanden vies liten oppmerksomhet i helsetjenesten. Personlighetsforstyrrelser kan påvirke forløpet av somatisk sykdom og gjennomføringen av medisinsk behandling og er en klinisk utfordring mange leger møter – særlig fastleger. Å anerkjenne betydningen av personlighetsfungering kan være avgjørende for å lykkes med somatisk og psykisk behandling. Økt forståelse for personlighetsvansker og -forstyrrelser kan bidra til mer realistiske mål, bedre behandlingsallianse og mer målrettet medisinsk oppfølging. Fastleger vil ofte møte eldre...

03.03.2026: Psykose og rusmiddelbruk regnes som kontraindikasjoner for behandling av ADHD med sentralstimulerende legemidler. Vi mener at pasienter med slike diagnoser ikke bør utelukkes fra behandlingen. ADHD har betydelig komorbiditet med psykose og ruslidelse (1–3). Vi mangler retningslinjer for behandling med sentralstimulerende legemidler for denne pasientgruppen. Dette skyldes nok at psykoselidelser tidligere har vært regnet som utelukkelseskriterium for ADHD-diagnose (4), og at preparatomtalene i Felleskatalogen oppgir psykose som kontraindikasjon for enkelte behandlingsalternativer ved ADHD som...

02.03.2026: Vi trenger en god norsk oversettelse av det engelske navnet på prosedyren lorazepam challenge test. Lorazepam challenge test er det engelske navnet på prosedyren der legemiddelet lorazepam gis i diagnostisk henseende ved utredning av katatoni, kombinert med kliniske undersøkelser. Formålet med testen er å avgjøre om pasienten har en positiv respons, det vil si om det skjer en bedring av katatonisymptomene i minuttene til timene etter medikamentet er administrert enten intravenøst, intramuskulært eller peroralt (1–3). I dag finnes det oss bekjent ingen god eller allment brukt norsk oversettelse...

24.02.2026: «Ting lagres, men huskes ikke. […] Dere lagrer for å glemme» Geir Angell Øygarden: Kentauromakhi (1, s. 193) Pasientjournaler har knapt vært gjenstand for vitenskapelige undersøkelser (2). Et viktig unntak har vært førsteforfatters Pasienten som tekst i 1997 (3). Boken viste gjennom narratologisk lesestrategi hvordan pasienten kom til syne og til orde gjennom en hundreårsperiode i et journalmateriale ved Gaustad sykehus. Boken, som er kommet i 2. utgave (4) og også på engelsk (5), har stått sentralt innen medisinsk humaniora og har vært mye brukt og diskutert i medisinske miljøer. Senere er...

20.02.2026: Riksrevisjonens rapport om digitalisering mangler et sentralt tiltak i psykisk helsevern. I store deler av psykisk helsevern i Norge får pasienter i dag tilbud om å fylle ut digitale spørreskjemaer om egen helse, funksjon og livssituasjon før første konsultasjon, ved faste tidspunkt underveis i behandlingen og ved avslutning. Disse egenrapporterte opplysningene er tilgjengelige for behandler i forkant av samtalen og brukes både i klinisk dialog og til å følge utvikling over tid. Denne praksisen er systematisert gjennom den digitale plattformen DelMedMeg, som er utviklet og implementert i...

13.02.2026: Vurdering av akutt somatisk sykdom hos pasienter med rusbruk eller alvorlig psykiatri, kan være særlig krevende. Pasienter med alvorlig psykisk sykdom og/eller rusbrukslidelse har ofte behov for akutt medisinsk hjelp, men opplever å bli sendt mellom ulike avdelinger. Mer kunnskap på tvers av psykiatri og somatikk vil kunne gi dem bedre helsehjelp. Ved akutt alvorlig somatisk sykdom, for eksempel systemisk infeksjon eller tarmiskemi, kan ruspåvirkning, intoksikasjon og abstinenser påvirke symptombildet, vitale parametere og kliniske funn. God klinisk vurdering krever derfor kunnskap om rusbruk...

04.02.2026: Tvungen psykiatrisk døgninnleggelse er assosiert med høyere risiko for suicid, spesielt hos menn, unge voksne og pasienter med personlighetsforstyrrelse eller rusavhengighet, viser ny svensk studie. Oppfølging av pasienter som skrives ut fra tvungen psykiatrisk døgninnleggelse, er viktig. Ifølge en ny svensk registerstudie er risikoen for suicid spesielt høy den første måneden etter utskrivelsen (1). Studien er basert på flere enn 72 000 pasienter som ble skrevet ut fra tvungen psykiatrisk døgninnleggelse i perioden 2010–20. Av disse døde rundt 2 100 av suicid, det vil si rundt 3 %, i løpet av...

04.02.2026: Ketamin beskrives som et lovende middel med raskt innsettende effekt mot depresjon. Dokumentasjonen er likevel mer begrenset enn mange tror og har betydelige metodologiske svakheter. Ketamin er i flere år blitt gitt til pasienter med depresjon ved private klinikker og enkelte sykehusavdelinger, og nylig åpnet Beslutningsforum for bruk av ketamin intravenøst ved behandlingsresistent depresjon i spesialisthelsetjenesten. Vedtaket bygger på en metodevurdering fra Direktoratet for medisinske produkter (1). Det hevdes fra behandlingsmiljøet at ketamin har en raskt innsettende og god antidepressiv...

30.01.2026: Et viktig mål for NorKog – Norsk register for personer som utredes for kognitive symptomer i spesialisthelsetjenesten – er å være en ressurs med direkte nytteverdi for klinikeren. Registeret NorKog har siden 2013 hatt status som nasjonalt kvalitetsregister. Hensikten er å sikre at utredning, behandling og oppfølging holder god kvalitet, er nasjonalt harmonisert og er i tråd med nasjonal faglig retningslinje for demens. Behov for økt dekningsgrad Det er et krav ifølge helseregisterloven (1) og forskrift om medisinske kvalitetsregistre (2) å registrere pasienter i nasjonale kvalitetsregistre...

15.01.2026: Forekomsten av demenssykdom er høy – og vil øke i tiden fremover. Mange blir likevel ikke diagnostisert tidlig nok og får derfor ikke hjelpen de trenger. Forekomsten av demenssykdom i den eldre delen av befolkningen er høy, og antallet vil øke betydelig i årene fremover når antallet eldre i befolkningen øker. Det finnes i dag ca. 116 000 personer med demenssykdom, i år 2050 er antallet estimert til ca. 237 000 pasienter (1). I gruppen over 90 år har omtrent 50 % demenssykdom, og svært mange av disse er aleneboende (1). Demenssykdom medfører redusert evne til å gjennomføre aktiviteter i...

06.01.2026: Leger står i en nøkkelposisjon for å avdekke vold. Hvordan kan dere lykkes bedre? Hver dag oppsøker barn og voksne helsevesenet med plager som i realiteten kan være uttrykk for vold i nære relasjoner. Likevel er leger blant dem som sjeldnest melder bekymring til barnevernet. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at leger, sykehus og tannleger samlet står for under 100 meldinger i året om psykisk mishandling av barn, og rundt 150 om fysisk mishandling – i et land der over 100 000 barn utsettes for vold (1, 2). Mange av disse er vitne til at den ene forelderen utsetter den andre for vold, noe...

17.12.2025: Det nye samvalgsverktøyet på Helsenorge kan styrke brukermedvirkning og legge til rette for informerte behandlingsvalg for pasienter med posttraumatisk stresslidelse. Men verktøyet har også begrensninger det er viktig å være klar over. Posttraumatisk stresslidelse har økt markant som konsultasjonsårsak i primærhelsetjenesten (1) og som grunnlag for sykefravær (2). Likevel finnes det ingen nasjonale retningslinjer for behandling av tilstanden, og mange opplever å ikke få riktig hjelp (3). Samvalgsverktøyet for posttraumatisk stresslidelse som nylig er publisert på Helsenorge, er derfor et godt...

15.12.2025: Boforhold, urbaniseringsgrad og inntektskilder er betydelige risikofaktorer for selvmord blant eldre, ifølge den første registerbaserte studien om denne aldersgruppen i Norge. Selvmordsratene blant eldre voksne, inkludert eldre leger i Norge (1), er bekymringsfullt høye. Til tross for dette er risikofaktorene for selvmord blant eldre lite utforsket. I denne studien benyttet vi data fra norske nasjonale registre for å identifisere grupper av personer i alderen 60 år og eldre som døde i selvmord mellom 2005 og 2019 ( n = 2 060, 71 % menn) (2). Vi anvendte et kasus–kontroll-design for å undersøke...

11.12.2025: Justissektoren har blitt en sentral premissleverandør for utviklingen i psykisk helsevern, og ressursbruken i strafferettens ærend øker. Konsekvensen er et helsevesen med mindre innflytelse på egen sektor. I 2002 viste den amerikanske psykologen Joe D. Alford (1952–2022) til en økning av innleggelser i psykisk helsevern i USA som var begrunnet i justissektorens behov for kriminalitetsforebygging (1). Han brukte ordet forensication for å beskrive utviklingen. En tilsvarende utvikling ser vi her i Norge ved at en stadig større andel av kapasiteten i psykisk helsevern beslaglegges av pasienter...

06.11.2025: Det er grunn for å åtvara mot at ein, i iver etter å framsnakka ketamin, kan koma i skade for å snakka ned elektrokonvulsiv terapi på sviktande grunnlag. Beslutningsforum for Nye metoder vedtok i august 2025 å godkjenna bruk av ketamin mot behandlingsresistent depresjon, føresett at behandlinga er ein del av kliniske studiar (1). I Tidsskriftet nr. 12/2025 kommenterer Lars Lien og Ingmar Clausen denne avgjerda (2). Det er grunn til å vera glad for vedtaket om å godkjenna bruk av ketamin i helseføretaka så lenge bruken er innanfor rammene av vitskaplege studiar. Dette fordi me treng meir...

03.11.2025: Beskrivelser av epilepsi i eldre skjønnlitteratur har ofte vært preget av mystikk, overtro og fordommer. Få norske romaner illustrerer dette bedre enn Trollelgen (1921) av Mikkjel Fønhus. Trollelgen er den fjerde og mest kjente romanen til Mikkjel Fønhus (1894–1973). Boka er fortellingen om den mystiske elgoksen Rauten som synes udødelig, og den ensomme jegeren Gaupa som blir besatt av jakten på den. Fallesyken Tidlig i boka møter vi Redalssvenskin, en halvtullete gammel svenske som streifer rundt i den øde Redalen på jakt etter en gammel sølvskatt. Det er velkjent blant bygdefolket at...

16.10.2025: Helsedirektoratet prioriterer ikkje å oppdatere nasjonale retningslinjer. Det burde det bli ei endring på. Helsedirektoratet har i laupet av dei to siste åra avpublisert nasjonale faglege retningslinjer for depresjon, bipolar liding og psykose med begrunninga at dei var «utdaterte» (1–3). Det finst ikkje nokon konkret plan for å utgi nye. Alvorlege psykiske lidingar har stor innverknad på pasientane og deira pårørande. Målt i helsejusterte leveår (DALY) i Noreg er det kun svulstar som gir høgare byrde enn psykiske lidingar (1). Schizofreni og depresjon er begge på lista over topp ti sjukdomar...

16.10.2025: Mange forbinder palliativ behandling med siste fase av livet, ofte assosiert med lindrende pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig kreft. Men kan vi også tenke oss en palliativ behandling i psykiatrien? For hvordan hjelper vi de sykeste pasientene i psykiatrien når man har «prøvd alt»? Ukens gjest er spesialist i psykiatri, Anders Malkomsen. Han er en av forfatterne bak en kronikk om nettopp dette. Vi snakker om hva et palliativt tilbud i psykiatrien vil kunne innebære, de etiske dilemmaene som en innføring vil føre med seg, og om lindrende behandling egentlig er noe nytt i psykiatrien...

13.10.2025: For pasienter med alvorlig psykisk lidelse, vedvarende symptomer og mange mislykkede behandlingsforsøk kan ytterligere behandling med kurativt mål gjøre mer skade enn nytte. Derfor trenger vi et tilbud om palliativ psykiatri. At noen pasienter med alvorlig psykisk lidelse ikke blir friskere, selv etter mange år med omfattende behandling, er en realitet mange psykiatere kjenner. Disse pasientene lever ofte med vedvarende symptomer, lavt funksjonsnivå og gjentatte forløp i helsetjenesten uten vesentlig bedring. Selv om de utgjør en relativt liten andel av pasientene i psykisk helsevern, står de...

25.09.2025: Mye pasientbehandling er i praksis basert på prøving og feiling (persontilpasning), i sterk kontrast til det typiske one-size-fits-all-designet i medisinsk forskning. Den randomiserte kliniske studien er gullstandarden for å finne ut om en behandling har en effekt på et gitt utfall. Med to grupper er gjennomsnittlig endring i hele utvalget uttrykk for effekt uten persontilpasning. Hvis personinformasjon kan utnyttes slik at alle får det beste alternativet, og ikke nødvendigvis det de i utgangspunktet ble randomisert til å få, vil gjennomsnittlig endring i hele utvalget uttrykke effekt ved...