Akutt somatisk tilstand ved rusbrukslidelse og psykiatrisk sykdom

    ()

    sporsmal_grey_rgb
    Artikkel

    Vurdering av akutt somatisk sykdom hos pasienter med rusbruk eller alvorlig psykiatri, kan være særlig krevende.

    Pasienter med alvorlig psykisk sykdom og/eller rusbrukslidelse har ofte behov for akutt medisinsk hjelp, men opplever å bli sendt mellom ulike avdelinger. Mer kunnskap på tvers av psykiatri og somatikk vil kunne gi dem bedre helsehjelp.

    Ved akutt alvorlig somatisk sykdom, for eksempel systemisk infeksjon eller tarmiskemi, kan ruspåvirkning, intoksikasjon og abstinenser påvirke symptombildet, vitale parametere og kliniske funn. God klinisk vurdering krever derfor kunnskap om rusbruk og rusmidlenes farmakologi.

    For heroin, GHB og andre rusmidler med kort halveringstid er det et lite tidsintervall mellom intoksikasjons- og abstinenssymptomer. Intoksikasjonen kan gi lav pustefrekvens, hypotensjon og bradykardi, mens abstinensen, kun få timer senere i forløpet, kan gi takypné, hypertensjon og takykardi.

    Akutt somatisk sykdom kan overses hvis man primært tillegger symptomene psykiatrisk og/eller rusmedisinsk forklaring

    Angst, psykose, forvirring og agitasjon kan ofte ha somatisk årsak, også ved kjent psykisk sykdom. Akutt somatisk sykdom kan overses hvis man primært tillegger symptomene psykiatrisk og/eller rusmedisinsk forklaring.

    Pasientgruppen har økt somatisk morbiditet og mortalitet. En norsk studie fant 5–7 ganger økt mortalitet hos pasienter med schizofreni og/eller rusbrukslidelser sammenlignet med befolkningen for øvrig (1). Økningen skyldes unaturlige dødsfall etter suicid, vold og andre traumer, men også kronisk, somatisk sykdom (1).

    Ved akuttinnleggelse i somatisk sykehus er det derfor gode grunner til å ha en lavere terskel for supplerende undersøkelser: Risiko for akutt, somatisk sykdom øker betydelig ved rusbrukslidelser (2), herunder inntil ti ganger høyere risiko for samfunnservervet pneumoni (mulig grunnet høy prevalens av røyking og aspirasjon) (3). En norsk studie av avdøde pasienter med rus- og alvorlig psykisk lidelse fant underbruk av kardiovaskulær utredning, til tross for at de fleste hadde vært i kontakt med helsetjenesten kort tid før de døde (4).

    En norsk studie fant 5–7 ganger økt mortalitet hos pasienter med schizofreni og/eller rusbrukslidelser sammenlignet med befolkningen for øvrig

    Rapporten Bedre helse og lengre liv for personer med alvorlig psykisk lidelse eller rusmiddel- og avhengighetslidelse har gode forslag til forebygging som integrert treningspoliklinikk og tiltak for røykeslutt (5). Den beskriver også vanskene med å benytte seg av høyspesialiserte helsetjenester som til dels krever mye helsekompetanse (5).

    Kontinuitet i fastlegerelasjonen er vist å redusere mortalitet og akuttinnleggelser i sykehus (6). Fastlegekontakt bør derfor stå sentralt også for denne pasientgruppen, og tiltak som fjerning av egenandel for pasienter med rusbrukslidelse (7) kan tenkes å styrke tilgangen.

    Klinisk erfaring tilsier imidlertid at mange ikke klarer å benytte seg av fastlegetjenesten, heller ikke ved betydelig tilrettelegging. Vi mener derfor at integrert behandling av rusbrukslidelse, somatisk og psykisk sykdom bør tilbys ved allerede etablert poliklinisk behandling i psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling. En norsk intervensjonsstudie fant at integrert hepatitt C-behandling i poliklinikk for legemiddelassistert rehabilitering (LAR) ga bedre resultater med større grad av virusfrihet, sammenliknet med standard behandling (8). En annen studie fant at LAR-pasienter som fikk et integrert tilbud om nikotinsubstitusjon, røykte færre sigaretter enn de som ikke fikk det (9). Vår hypotese er at tilsvarende kan oppnås med integrert behandling av hypertensjon, diabetes og andre livsstilsrelaterte sykdommer.

    Kunnskap om rusmedisin, somatikk og psykiatri er sentralt for gode kliniske vurderinger hos en multimorbid pasientpopulasjon med høy prevalens av akutt sykdom. Fastleger og sykehusleger i somatiske avdelinger bør interessere seg for rus og psykiatri, men samtidig beholde «de somatiske brillene» på i møte med pasientgruppen. Tilsvarende tilnærming bør også være et mål for oss i psykisk helsevern og rusbehandling.

    Kommentarer  ( 0 )
    PDF
    Skriv ut
    Kommenter artikkel

    Anbefalte artikler