22.05.2026: Innføringen av utvidet screening for preeklampsirisiko har latt vente på seg og er et eksempel på hvordan finansiering og organisering kan hindre forbedringer for gravide og nyfødte. Preeklampsi tar årlig livet av minst 45 000 kvinner globalt (1), mens antall nyfødte som dør som følge av preeklampsi, trolig er en halv million. I Norge er imidlertid utviklingen gledelig. I 2024 var forekomsten av preeklampsi 3,1 % (2), og det har ikke forekommet mødredødsfall av tilstanden de siste 15 årene (3). Ved etablert preeklampsi er det bare forløsning som kan stanse komplikasjonen og redde liv. I Norge...

19.05.2026: Framskritt i oppfølging av svangerskap og fødsel, og i behandling av syke nyfødte, har bidratt til redusert forekomst av cerebral parese. Men vi kan fortsatt bli bedre. Fallhøyden er ekstrem ved starten av livet. Uheldige hendelser kan få store og varige konsekvenser. Barn født i høyinntektsland med god svangerskapsomsorg, har under halvparten så stor risiko for cerebral parese som barn født i lav- og mellominntektsland (1). I Norge dør 0,13 % av levendefødte de første fire ukene, sammenlignet med 1,7 % av de totalt 132 millioner barna som fødes hvert år (2). Kvaliteten på helsetjenestene...

11.05.2026: Har den uforklarlige smerten fått en forklaring, og har vi funnet en kur? Oppfatningen om at «ekte» smerte kan forstås som en direkte og proporsjonal respons på en spesifikk skadelig stimuli, har muliggjort moderne anestesi, smertefri kirurgi og effektiv lindring ved kreft. På den ene siden tilsa det teoretiske grunnlaget at fant man den riktige reseptoren, kunne man få smerten til å forsvinne. På den andre siden så man at uforklarlige smertetilstander hadde en tendens til å bli definert ut fra helsevesenets ansvarsområde. Forsøk på å behandle uforklarlige smertetilstander ga ofte begrenset...

11.05.2026: Det seilte et skip på Atlanterhavet. Omfattende internasjonalt samarbeid og litt flaks har sannsynligvis hindret at utbruddet av andesvirussykdom har skapt en større krise. Et lite cruiseskip dro fra Ushuaia ved Kapp Horn den 1. april. Om bord var en mann som ikke visste at han hadde blitt smittet med andesvirus noen dager tidligere i Patagonia. Der lever virusets vektor, en rotteart, og viruset er enzootisk (1). Mens skipet seilte nordover mot Europa via flere atlantiske øyer, ble mannen syk og døde 11. april. Et par uker senere ble skipslegen og flere andre passasjerer syke, og noen titalls...

04.05.2026: Både forskere og forståsegpåere ber oss om å legge bort smarttelefonene og se hverandre i øynene. Samtidig heier helsemyndighetene, med ministeren i spissen, på en digitalisering av lege–pasient-forholdet. Vi mennesker, nærmere bestemt den menneskelige hjernen, er laget for fysiske møter. Tillit og relasjon oppstår gjennom blikkontakt, subtile endringer i ansiktsuttrykk og små gester, gjennom tonefall og emosjonelt innhold i det vi sier og gjennom berøring. Når vi kommuniserer via digitale flater, mister vi dette i varierende grad. Av og til mister vi alt sammen. Enkelte har gått langt i å...

29.04.2026: Forekomsten av Crohns sykdom og ulcerøs kolitt i pediatrien er økende, og vestlig kosthold synes å være en viktig risikofaktor. Crohns sykdom og ulcerøs kolitt har økt betydelig hos barn og unge, også i deler av verden som tidligere hadde lav forekomst (1). I Norge har IBSEN III-studien vist en insidens på 17,8 per 100 000 personår av inflammatorisk tarmsykdom hos unge i Sørøst-Norge (2). Dette er mer enn en tredobling på under tre tiår (2). Miljøfaktorer som i økende grad trekkes frem som viktige, er vestlig kosthold og antibiotikabruk i tidlig barnealder (3). Høyt inntak av sukker, mettet...

28.04.2026: Bruk av skjønn og uklarhet om hva som regnes som høyt og skadelig alkoholforbruk, skaper usikkerhet hos leger som må håndtere rollen som sakkyndig samtidig som de skal ivareta behandlingsansvaret overfor pasienten. I en studie som nå publiseres i Tidsskriftet, har Lid og medarbeidere spurt fastleger i Rogaland om vurderinger av skadelig alkoholbruk og førerkort (1). Legene ga uttrykk for at det kunne være vanskelig å ta opp alkoholbruk og at de kviet seg for konsekvensene for relasjonen med pasienten hvis de følte seg tvunget til å melde fra til Statsforvalteren om førerkortet. De uttrykte...

20.04.2026: Tittelen er latin og betyr «Jeg lærer hele tiden, men ikke fra læreren». At (ubevisst) læring skjer hele tiden, er et pedagogisk grunnprinsipp (1). Tradisjonelt har vi lagt opp til at vi skal lære studentene det vi vil de skal kunne, men som undervisere kan vi ikke enkelt styre hva studentene lærer. Et annet prinsipp er at «den som lærer må være aktiv» (1). Når studenter omtaler underviserne sine, hører jeg de ofte bruker begrepet «foreleser». Det indikerer at de er vant til, og kanskje forventer, at pensum langt på vei formidles passivt via forelesninger (2). Hvis vi ved universitetene lener...

20.04.2026: Registerdata brukes til kvalitetsforbedring, forskning og beslutninger. Da må datakvaliteten være dokumentert – ikke forutsatt. Nasjonale medisinske kvalitetsregistre har fått en sentral plass i norsk helsetjeneste. De skal bidra til kvalitetsforbedring, mer likeverdige tjenester og et bedre kunnskapsgrunnlag for forskning og prioritering. Dermed øker også kravene til det de bygger på. Dataene må ikke bare være tilgjengelige – de må være pålitelige. I dette nummeret av Tidsskriftet undersøker Hagen og medarbeidere samsvaret mellom helsepersonells registreringer i Norsk kvalitetsregister for...

15.04.2026: Felles forståelse og praksis rundt vedtak om tvungen legeundersøkelse er viktig. Men en ny undersøkelse viser stor variasjon og manglende oversikt i kommunene. I utgangspunktet skal all behandling i helsetjenesten være frivillig og gis med pasientens samtykke (1). Frivillighet skal være prøvd først, og pasienten skal gis muligheter til å medvirke under undersøkelsen og behandlingen. Men dette lar seg ikke alltid gjennomføre når alvorlig psykisk lidelse gjør et menneske så sykt at det ikke klarer å ivareta seg selv (2). I slike tilfeller må personen fremstilles for en tvungen legeundersøkelse...

10.04.2026: I utvikling og utprøving av nye legemidler må kommersiell industri og leger samarbeide. Imidlertid kan manglende transparens rundt samarbeidet undergrave tilliten til offentlige beslutninger, til leger og i ytterste instans til medisinsk evidens. Hvordan skal vi lykkes med balansegangen? Rollesammenblanding, pengesummer og uryddig hattebruk kan undergrave tilliten til beslutningssystemene og til legestanden som helhet. TV2 har nylig hatt en artikkelserie hvor de undersøkte utbetalinger til leger fra legemiddelindustrien opp mot leger som har deltatt i beslutningsprosesser om godkjenning av nye...

07.04.2026: Forslaget til ny smittevernlov tar på alvor erfaringene fra kampen mot lepra, aids og covid-19. Etter at Gerhard Armauer Hansen (1841–1912) i 1873 fant ut at lepra var en smittsom sykdom (1), arbeidet han for en lov som påla pasientene å leve isolert fra andre mennesker slik at de ikke lenger kunne smitte andre. Dette var overgrep mot lidende pasienter, mente flere. Armauer Hansen anerkjente utfordringen (2): «At isolasjon i og for seg alltid må medføre en viss ulempe for den som skal isoleres, er selvsagt: men det lar seg nå ikke unngå. Man må i denne henseende veie mot hverandre denne ulempe...

24.03.2026: Førstelinjebehandling for yngre pasienter med nyoppdaget myelomatose er en suksesshistorie – med forventninger om og rom for forbedringer. Høydosebehandling med autolog stamcellestøtte (HMAS) har vært en grunnpilar i førstelinjebehandlingen for yngre pasienter med myelomatose siden tidlig på 1990-tallet. Nørgaard og medarbeidere publiserer nå i Tidsskriftet retrospektive data for perioden 2008–20, som viser bedret median overlevelse fra 5,1–7,3 år i 2005–10, sammenlignet med 9,5 år i studieperioden (1). De inkluderte pasientene ble fulgt ut 2022, og dataene viser at HMAS er en trygg og...

23.03.2026: Når pasientar ikkje kan samtykke til psykisk helsehjelp, gir psykisk helsevernlova moglegheit til å sikre alle pasientar naudsynt behandling. Ein nyleg dom i Borgarting lagmannsrett klargjer forholdet mellom menneskerettane og lov om psykisk helsevern og slår fast at tvangsbehandling ikkje strir mot menneskerettane (1, 2). Saka er viktig for alle legar som kjem i kontakt med bruk av tvang. Ein tidlegare pasient var innlagt på tvungent psykisk helsevern (§ 3 - 3) fleire gonger over mange år, og det var fatta fleire vedtak i samsvar med lov om psykisk helsevern, inkludert tvangsmedisinering (§ 4...

23.03.2026: Det er tilfredsstillende kvalitet på robotassistert kirurgi ved kreft i spiserør og magesekk. Innføring av robotassisterte systemer krever nøye overvåkning. Det finnes flere særskilte robotassosierte komplikasjoner knyttet til fravær av taktilitet, uttalt tunnelsyn og forsinkelser ved konvertering til åpen tilgang (eksempelvis ved stor blødning). En systematisk innføring av robotassistanse, med dokumentasjon opp mot tidligere egne resultater samt mot nasjonale og internasjonale standarder, er nødvendig. Nettopp det gjør Hauge og medarbeidere på en forbilledlig måte i en ny artikkel i...

17.03.2026: Pasienter i allmennmedisin blir stort sett godt ivaretatt i møte med medisinstudenter. Men hva er egentlig pasientenes rolle i medisinstudiet? Skonnord og medarbeidere publiserer nå i Tidsskriftet resultatene av en omfattende spørreundersøkelse om hvordan pasienter opplever møtet med medisinstudenter på fastlegekontoret (1). Tilbakemeldingene er i all hovedsak betryggende: De fleste likte å møte studenter. De rapporterte høy grad av trygghet i konsultasjonen og mente de hadde fått god hjelp. Pasienter med tidligere erfaring med studenter var mer positive enn dem uten, noe som tyder på at gode...

11.03.2026: Preoperativ anemi er assosiert med økt mortalitet og morbiditet etter stor kirurgi. I de fleste tilfellene er anemien relatert til jernmangel, men måling av serum-ferritin gjøres likevel hos de færreste. Stefors og medarbeidere publiserer nå i Tidsskriftet en studie av forekomst og behandling av anemi hos pasienter som ble operert med større kirurgi (1). De fant at mange pasienter var anemiske preoperativt, men at man hos kun en fjerdedel av disse hadde målt s-ferritin. 30–50 % av pasienter som skal opereres, er anemiske, og i opptil 80 % av tilfellene er anemien relatert til jernmangel (2)...

08.03.2026: I mange år har oppmerksomheten innen medikamentell migrenebehandling vært rettet mot kalsitoningenrelaterte peptider. Men hvor står vi i dag? Det medikamentelle repertoaret i migrenebehandlingen utvides stadig. Kalsitoningenrelaterte peptider (CGRP) var en etterlengtet nyvinning som den første forebyggende behandlingsstrategien utviklet spesifikt for migrene. Slik behandling omfatter fire monoklonale antistoffer (mAb-er): Tre er rettet mot det kalsitoningenrelaterte peptidet (galkanezumab, fremanezumab, eptinezumab) og ett mot reseptoren (erenumab). I tillegg finnes perorale småmolekylære...

02.03.2026: Mars er den internasjonale endometriosemåneden, men varig forbedring for de rammede krever mer enn økt oppmerksomhet. Endometriose rammer anslagsvis én av ti biologiske kvinner, på linje med sykdommer som diabetes og leddgikt. Likevel har bare rundt 1,5 % fått diagnosen i Norge, ifølge en nylig publisert studie (1). Kunnskapsnivået om tilstanden kan beskrives som tilsvarende forståelsen av brystkreft på 1970-tallet – og er preget av manglende biologisk innsikt, lav prioritering og fragmentert behandling. Kunnskapsnivået om tilstanden er preget av manglende biologisk innsikt, lav prioritering...

24.02.2026: En tekstanalyse av ti pasientjournaler fra psykisk helsevern gir meg som leser en opplevelse av å bivåne et senmodernistisk dokumentasjonshavari i sakte film. Litteraturviter Petter Aaslestad har, sammen med et knippe forskende fagfolk fra helsetjenesten, tatt utgangspunkt i journalene til ti pasienter rekruttert i forbindelse med innleggelse i psykisk helsevern (1). Datagrunnlaget utgjorde over 5 500 sider. Analysene av materialet viser repetitive, voluminøse klipp-og-lim-kaskader og dyptgripende, underlige uoverensstemmelser. Journalene var preget av defensiv skrivestil uten reflekterende...

17.02.2026: Akutthjelpen fungerer, men manglende oppfølging kan svekke kvaliteten. Overgrepsmottaket i Oslo ble etablert i 1986 som ett av de første i Europa av sitt slag. Mottaket drives etter en multidisiplinær modell, der rettsmedisinske, medisinske og psykososiale behov ivaretas på samme sted uavhengig av om et overgrep er meldt til politiet eller ikke. Overgrepsmottaket i Trondheim, som ligger på kvinneklinikken på St. Olavs hospital, kom i 1989. I dag er det 23 slike mottak i landet (1). Den akutte oppfølgingen ser stort sett ut til å fungere godt (2), men bare halvparten av mottakene tilbyr noen...

13.02.2026: Vurdering av akutt somatisk sykdom hos pasienter med rusbruk eller alvorlig psykiatri, kan være særlig krevende. Pasienter med alvorlig psykisk sykdom og/eller rusbrukslidelse har ofte behov for akutt medisinsk hjelp, men opplever å bli sendt mellom ulike avdelinger. Mer kunnskap på tvers av psykiatri og somatikk vil kunne gi dem bedre helsehjelp. Ved akutt alvorlig somatisk sykdom, for eksempel systemisk infeksjon eller tarmiskemi, kan ruspåvirkning, intoksikasjon og abstinenser påvirke symptombildet, vitale parametere og kliniske funn. God klinisk vurdering krever derfor kunnskap om rusbruk...

05.02.2026: Et kollektivt samtykke ved forskning på og med samer er et krav fra det samiske samfunnet og kommer i tillegg til andre nødvendige godkjenninger. Kravet er ikke lovfestet, og det rokker heller ikke ved enkeltindividets rett til å samtykke til, eller avslå, å delta i et forskningsprosjekt. Les hele den inviterte kommentaren på samisk Førkrigstidens forskning på samer var preget av rasisme og diskriminering (1). Det bidro til en dyp mistillit til forskning, som fortsatt eksisterer blant samer i dag. I moderne tid ble fortidens rasehygieniske forskning erstattet med usynliggjøring. Fram til 1990...

03.02.2026: Vi liker å tro at vi alltid følger «nasjonale retningslinjer» i pasientbehandlingen. Uansett hvor man bor i landet, skal alle få tilbud om lik diagnostikk og behandling. Men ved gallesteinsykdom finnes det ingen nasjonal retningslinje. Gallesteinsykdom er en av de hyppigst forekommende diagnosene som forårsaker akutt innleggelse ved kirurgisk avdeling og er definert som kolecystitt, gallesteinsutløst pankreatitt, gallegangskonkrementer og/eller galleblærekolikk. I 2024 ble det utført ca. 7 500 kolecystektomier i Norge (1). Likevel mangler nasjonale retningslinjer for utredning og behandling av...

29.01.2026: Undersøking av uønskte hendingar har fått eit visst omfang i helsetenesta. Likevel veit vi ikkje så mykje om kva metodar som er best eigna eller om verknadene av dei. Helsedirektoratet gav i 2016 ut ei rettleiing om korleis ein kan analysera uønskte hendingar i helsetenesta, og det er i hovudsak verksemdene sjølve som skal gjennomføra analysane (1–3). Dei interne undersøkingane av uønskte hendingar skal vera ein del av den systematiske styringa av tryggleiken og kvaliteten i tenestene. Undersøkingane som blir gjennomførde av eksterne organ, slik som tilsynsetatane og politiet, kan sjåast i...

19.01.2026: Anbefalingene til de nasjonale helseregistrene fra Forskningsrådets eksterne fagevaluering er gode, men uten overraskelser. Det overraskende er anbefalingen som ikke står i rapporten. Forskningsrådets siste eksterne evaluering av medisinsk og helsefaglig forskning i Norge vurderte forskningens kvalitet, rammevilkår og relevans for sentrale samfunnsområder. Evalueringen, som kom i april 2025, konkluderer blant annet med at en nasjonal standardisering og koordinering av de norske helseregistrene vil være enestående i et internasjonalt perspektiv (1). Slike anbefalinger er gode – og som forventet...

13.01.2026: En kraftig økning i ambulanseoppdrag ved mistanke om hjerneslag ser ikke ut til å ha bedret behandlingskvaliteten, og muligens kan dagens praksis også ha negative ringvirkninger. Jamtli og medforfattere belyser i artikkelen som nå publiseres i Tidsskriftet, flere viktige momenter som bør vekke interesse hos helseledere med ønske om gode verktøy til å møte fremtidens utfordringer (1). Studien er en deskriptiv, retrospektiv registerstudie med anonymiserte AMK-registerdata fra Norsk pasientregister og Norsk hjerneslagregister i perioden 2020–23. Som forfatterne påpeker har antall ambulanseoppdrag...

28.12.2025: Ny veileder om kommuneoverlegefunksjonen bekrefter pandemierfaringene og kommuneoverlegen som sentral premissleverandør for smittevernarbeidet. Likevel er én av fem kommuneoverleger ikke del av kommunens kriseledelse. Kommuneoverlegens rolle før, under og etter covid-19-pandemien er studert i kvalitative studier der kommuneoverleger har belyst egne opplevelser, rolleforståelse, organisatorisk plassering og mulighet for å påvirke kommunens ledelse. Fossberg og Frich intervjuet kommuneoverleger før pandemien om egen opplevelse av rolle, synlighet og autonomi og fant at de opplevde både...

05.12.2025: Amerikanske kvinner blir ikke lenger møtt med en generell advarsel mot menopausal hormonbehandling. Det er en god anledning til å trekke fram at også norske kvinner er tilbakeholdne på grunn av eldre informasjon. De amerikanske legemiddelmyndighetene, U.S. Food and Drug Administration (FDA), fjernet i november 2025 den generelle advarselen (black-box warning) fra legemidler for menopausal hormonbehandling (1). Bakgrunnen var en oppdatert vurdering av risiko og nytte basert på dagens kunnskapsgrunnlag. For norske forhold innebærer dette få endringer i retningslinjene (2). Menopausal...

01.12.2025: Fødsel er en naturlig prosess, men kan raskt bli en akutt medisinsk situasjon. Planlagte hjemmefødsler uten kvalifisert helsepersonell til stede reiser viktige spørsmål om autonomi og helsetjenestens rolle og ansvar. Før fødsel må hensynet til fosterets helse veies mot mors autonomi. Med økende svangerskapslengde styrkes fosterets rett til beskyttelse (1). Først etter fødselen får barnet fullt rettsvern som individ med menneskerettigheter og det oppstår en klar hjelpeplikt hos alle rundt barnet. Tidligere var det en allmenn erfaring at mor og foster kunne være i livsfare under fødsel eller i...