Diskusjon
Spørreundersøkelsen avdekket stor variasjon i praktiseringen av vedtak om tvungen legeundersøkelse etter § 3-1 i lov om etablering og gjennomføring av tvungent psykisk helsevern. Mange kommuneoverleger manglet oversikt over antall vedtak og praksis rundt vedtak om tvungen legeundersøkelse.
Å fatte vedtak om tvungen legeundersøkelse er ifølge Helsedirektoratet ikke helsehjelp (4, 6). I dette ligger blant annet at kommuneoverlegen ikke har rett til å tilegne seg opplysninger fra pasientens journal. Det kan derfor være krevende å vurdere nødvendigheten av tvangsbruk, men også voldsrisikoen. I lovverket åpnes det for at navnet på melder og/eller vedtaksfatter kan unnlates i situasjoner hvor det kan foreligge en sikkerhetsrisiko (9). Denne vurderingen kan imidlertid være utfordrende når vedtak om tvungen legeundersøkelse ikke regnes som helsehjelp. I undersøkelsen kom det frem at halvparten av kommuneoverlegene oppgir navn på den som melder bekymringen i vedtaket og fremviser utskrift av vedtaket for pasienten. Mange uttrykte bekymring for egen og melders sikkerhet i slike situasjoner. En kollega ble overfalt i eget hjem etter vedtak om tvungen legeundersøkelse (10).
Vedtak om tvungen legeundersøkelse skal etter arkivloven lagres i kommunens arkivsystem (3), noe drøyt halvparten av respondentene gjorde. Siden pasienten skal kunne få se vedtaket, blir det ofte skrevet ut i papirform. Hvis ambulanser skal kunne bringe med seg et vedtak som er forskriftsmessig lagret i kommunalt arkivsystem, kan det bli betydelige kjøreavstander i noen deler av landet. Før ambulansen kan dra og hente pasienten, må den da innom kommuneoverlegen for å få utskrift av vedtaket. For å sikre at alvorlig psykisk syke får forsvarlig helsehjelp, ser det ut til at alternative løsninger har oppstått. I noen tilfeller unnlater man å ta med utskrift av vedtaket når pasienten hentes, slik en femtedel av legene i vår studie rapporterte. En annen mulighet er å lagre vedtaket i pasientens journal. Dette kan gjøre det enklere for ambulansen å få en utskrift av vedtaket, men slik praksis er ikke i henhold til lovverket.
Utenom arbeidstid hadde to tredjedeler av kommuneoverlegene delegert vedtaksmyndigheten til legevakt. Mange legevaktleger har ikke tilgang til eller opplæring i kommunens arkivsystem. Den reelle andelen av vedtak om tvungen legeundersøkelse som ikke ble lagret forskriftsmessig, er derfor sannsynligvis høyere enn det som fremkommer i vår undersøkelse. En tredjedel av kommuneoverlegene manglet oversikt over vedtak fattet i sin kommune, og nesten to tredjedeler visste ikke hvor mange av vedtakene som endte med innleggelse, til tross for at kommuneoverlegen er faglig ansvarlig også ved delegert myndighet. Manglende oversikt gjør både personlig læring og systematisk kvalitetsarbeid utfordrende (11).
Det er et nasjonalt mål å forebygge bruk av tvang (12). Tall fra Helsedirektoratet viser likevel at tvang brukes i økende grad. I 2022 var det 9 400 tvangsinnleggelser fordelt på i overkant av 6 600 pasienter, mot 5707 pasienter i 2018 (13). Det har vært flere utredninger om bruk av tvang i spesialisthelsetjenesten de siste årene (12, 14). Undersøkelsene peker i retning av at regelverket for bruk av tvang er modent for revisjon. Dette vil kreve god oversikt og innsats ikke bare i spesialisthelsetjenesten, men også i kommunene. Vi trenger oversikt over bruk av tvungen legeundersøkelse i kommunehelsetjenesten, som ofte er første ledd i kjeden som leder til tvungent psykisk helsevern.
I vår studie fant vi store variasjoner i praksis, noe som tyder på at det er vanskelig å oppfylle lovkravene. Vi oppfordrer nasjonale myndigheter til å sørge for et lovverk som ivaretar pasienters rettigheter så vel som sikkerheten til melder og vedtaksfatter, og som kan etterleves i praksis.