26.05.2026: Legemiddelmyndighetene har strammet inn bruken av valproat hos menn på grunn av bekymring for nevroutviklingsforstyrrelser hos barna deres. Nye analyser reiser spørsmål om anbefalingene var riktige. Valproat brukes mot epilepsi, bipolar lidelse og migrene, lidelser som ofte rammer personer i en alder der familieplanlegging er aktuelt. Samtidig er legemiddelet svært fosterskadelig ved bruk under graviditet, og behandling av fertile kvinner er derfor strengt regulert. I 2024 sendte legemiddelmyndighetene i Europa (EMA) ut nye advarsler mot medikamentet, men denne gangen rettet mot menn (1)...

26.05.2026: Lege og pasient bør være enige om valg av behandling, og pasienten bør helst følge behandlingsopplegget. Compliance har vært den engelskspråklige betegnelsen på i hvilken grad pasienter følger legens råd om legemiddelbruk (1). Det dreier seg både om hvorvidt pasienten henter ut et legemiddel på apoteket, tar det til riktig tid og i riktig dose og eventuelt fullfører behandlingen. På norsk har uttrykket blitt oversatt med etterlevelse (2). Ordet er blitt kritisert fordi det kan gi et inntrykk av at pasienten bare passivt følger legens ordre (3–5). Compliance blir nå oppfattet som uttrykk for en...

20.05.2026: Ikke-medikamentelle tiltak mot rastløse bein fremheves i den nye nasjonale anbefalingen fra Nasjonalt senter for søvnmedisin. Sykdommen rastløse bein ( restless legs syndrome) kjennetegnes av en trang til å bevege beina (eventuelt også armene), vanligvis ledsaget av ubehagelige kriblinger eller en følelse av å ha maur i beina. Man tror opptil 1 million nordmenn kan være rammet (1). Symptomene oppstår i hvile og lindres helt eller delvis av bevegelse. Søvnen er ofte forstyrret, og derfor omtales dette som en søvnsykdom. Nasjonalt senter for søvnmedisin har ansvar for å lage anbefalinger for...

19.05.2026: Framskritt i oppfølging av svangerskap og fødsel, og i behandling av syke nyfødte, har bidratt til redusert forekomst av cerebral parese. Men vi kan fortsatt bli bedre. Fallhøyden er ekstrem ved starten av livet. Uheldige hendelser kan få store og varige konsekvenser. Barn født i høyinntektsland med god svangerskapsomsorg, har under halvparten så stor risiko for cerebral parese som barn født i lav- og mellominntektsland (1). I Norge dør 0,13 % av levendefødte de første fire ukene, sammenlignet med 1,7 % av de totalt 132 millioner barna som fødes hvert år (2). Kvaliteten på helsetjenestene...

15.05.2026: Et protrahert smerte- og utmattelsessyndrom oppstått i tiden etter vaksinasjon mot SARS-CoV-2 er trolig knyttet til dysfunksjonell regulering av immunsystemet. I forløpet av massevaksinasjonen mot covid-19 mottok helsemyndighetene i flere land rapporter om pasienter som hadde utviklet vedvarende plager i form av utmattelse, hodepine, muskelsmerter og kognisjonsproblemer. Et estimat på forekomst gis ved tall fra Norge der det i perioden desember 2020 til mars 2025 ble satt over 13 896 000 doser covid-19-vaksiner og meldt inn 448 bivirkninger knyttet til vedvarende hodepine (> 6 måneder) og 67...

11.05.2026: Det er nok fastleger i landet til å dekke behovet for praksisveiledere, men rammene gjør det utfordrende å prioritere medisinstudenter fremfor leger i spesialisering. I tråd med Grimstadutvalgets konklusjon i 2019 om at Norge må utdanne flere leger selv, nærmer antallet studieplasser i medisin seg 1 000 per år (1). Alle de fire legeutdanningene i Norge tilbyr nå desentralisert utdanning, og det er forskriftsfestet at studentpraksis i primærhelsetjenesten bør være ti uker (2). Skal kabalen gå opp, må nye praksisveiledere rekrutteres, og de eksisterende må beholdes. I tillegg må alle veiledere...

08.05.2026: Idretten førte ham til legeyrket, og professoratet i idrettsmedisin ble en naturlig karrierevei for en forsker på treningsfysiologi, landslagsspillende volleyballspiller og halvstudert ortoped. Når Champions league-finalen for kvinner spilles på Ullevål i mai, har Bahr bidratt til at idrettsmedisinens stjerner kommer til Oslo for en internasjonal konferanse om jenter i fotball gjennom livsløpet. Mange medisinstudenter kjenner navnet Roald Bahr fra læreboken Idrettsskader. For andre gir navnet assosiasjoner til Olympiatoppen, hvor han har vært sjefslege, og til Den internasjonale olympiske...

07.05.2026: Behandling av depresjon i allmennpraksis avhenger av pasientens utdanning og alder. Dette bidrar til å opprettholde helseforskjeller i befolkningen. Om lag én av ti personer i Norge vil utvikle en depressiv lidelse i løpet av et år. Kvinner, eldre og personer med lav sosioøkonomisk status har økt risiko (1). Depresjon er den vanligste kontaktårsaken i allmennpraksis når det gjelder psykiske helseproblemer, og fastlegen spiller en viktig rolle i depresjonsomsorgen (2). Mer kompetanse, mer hjelp I tråd med nasjonale føringer skal helsevesenet gi likeverdig behandling til alle og dermed bidra til...

28.04.2026: Bruk av skjønn og uklarhet om hva som regnes som høyt og skadelig alkoholforbruk, skaper usikkerhet hos leger som må håndtere rollen som sakkyndig samtidig som de skal ivareta behandlingsansvaret overfor pasienten. I en studie som nå publiseres i Tidsskriftet, har Lid og medarbeidere spurt fastleger i Rogaland om vurderinger av skadelig alkoholbruk og førerkort (1). Legene ga uttrykk for at det kunne være vanskelig å ta opp alkoholbruk og at de kviet seg for konsekvensene for relasjonen med pasienten hvis de følte seg tvunget til å melde fra til Statsforvalteren om førerkortet. De uttrykte...

28.04.2026: Alkohol er et lovlig rusmiddel som brukes av en stor andel av den voksne befolkningen (1). For de fleste er alkoholbruk knyttet til sosiale sammenhenger og positive opplevelser (2). Samtidig kan alkohol forårsake, utløse og forverre en rekke tilstander, inkludert kreft (3), hjerte- og karsykdom (4), leversykdom (5), demens (6), diabetes (7), skader (8) og psykiske lidelser (9). Helsedirektoratets førerkortveileder gir veiledning til praktisk håndtering av helsekrav for førerkort (10). Veilederen beskriver hva som kreves for å få tilbake førerretten etter at det er avklart at helsekravene ikke...

17.04.2026: Norge er et tillitssamfunn. Det var i hvert fall mitt inntrykk inntil landets antatt beste fagforening godtok at mine pensjonsrettigheter ble slettet. På 1960-tallet var det svak rekruttering av allmennleger. Å være sykehuslege ble sett på som mer attraktivt, mye på grunn av bedre sykelønns- og pensjonsordninger. Som svar ble stiftelsen Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger (SOP) opprettet i 1965 gjennom en avtale mellom Legeforeningen og Helse- og omsorgsdepartementet (1). En prosentsats av statens trygderefusjon ble hvert år innbetalt til SOP-stiftelsen. Italiensk mafia Etter hvert...

15.04.2026: Felles forståelse og praksis rundt vedtak om tvungen legeundersøkelse er viktig. Men en ny undersøkelse viser stor variasjon og manglende oversikt i kommunene. I utgangspunktet skal all behandling i helsetjenesten være frivillig og gis med pasientens samtykke (1). Frivillighet skal være prøvd først, og pasienten skal gis muligheter til å medvirke under undersøkelsen og behandlingen. Men dette lar seg ikke alltid gjennomføre når alvorlig psykisk lidelse gjør et menneske så sykt at det ikke klarer å ivareta seg selv (2). I slike tilfeller må personen fremstilles for en tvungen legeundersøkelse...

15.04.2026: Personer som har behov for helsehjelp, men som ikke oppsøker eller ønsker helsehjelp, er en vanlig problemstilling i kommunehelsetjenesten. Ved mistanke om alvorlig sinnslidelse der frivillige tiltak ikke har ført frem, kan etablering av tvungent psykisk helsevern være nødvendig. Kriteriene for tvungent psykisk helsevern er hjemlet i lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (1). Når pasienten mangler samtykkekompetanse, kan etablering av tvungent psykisk helsevern benyttes for å sikre bedring eller redusere fare for forverring i nær framtid eller dersom pasienten utgjør en fare...

14.04.2026: Når gjentatte nedtrappingsforsøk med benzodiazepiner mislykkes, står klinikere i et dilemma: Skal vi alltid holde fast ved idealet om rusfrihet? I norske klinikker for legemiddelassistert rehabilitering (LAR) møter vi pasienter som strever med angst, søvnløshet, traumer og abstinensplager. Mange har brukt benzodiazepiner i årevis, ofte i høye doser og kjøpt illegalt. Flere har forsøkt nedtrapping uten å lykkes. Likevel råder det fortsatt betydelig faglig og etisk usikkerhet om hvorvidt noen av disse pasientene bør tilbys stabil, legeforskrevet benzodiazepinbehandling. Spørsmålet er...

07.04.2026: Forslaget til ny smittevernlov tar på alvor erfaringene fra kampen mot lepra, aids og covid-19. Etter at Gerhard Armauer Hansen (1841–1912) i 1873 fant ut at lepra var en smittsom sykdom (1), arbeidet han for en lov som påla pasientene å leve isolert fra andre mennesker slik at de ikke lenger kunne smitte andre. Dette var overgrep mot lidende pasienter, mente flere. Armauer Hansen anerkjente utfordringen (2): «At isolasjon i og for seg alltid må medføre en viss ulempe for den som skal isoleres, er selvsagt: men det lar seg nå ikke unngå. Man må i denne henseende veie mot hverandre denne ulempe...

23.03.2026: I engelsk fagspråk brukes i økende grad uttrykket mattering, som betyr å oppleve at man har betydning for andre og at man kan bidra med noe som har verdi. Termen mattering har fått vind i seilene de siste årene, både i fagspråket og allmennspråket (1). Ordet kommer av det engelske verbet matter, som engelskordboka forklarer med det å bety noe, gjøre noe, være av betydning, ha noe for seg. These are things that matter to me = dette er ting som betyr noe for meg (2) og Black Lives Matter-bevegelsen i USA er eksempler. I en psykososial sammenheng betegner mattering et grunnleggende menneskelig...

18.03.2026: En ny studie viser en betydelig økning i utbrenthet blant fastleger i Norge fra 2012 til 2024. Utviklingen aktualiserer behovet for forebyggende tiltak både på systemnivå og i profesjonskulturen. Leger i Norge har historisk rapportert bedre arbeidsvilkår enn kolleger i mange andre europeiske land. Fra rundt 2010 har imidlertid flere studier vist en bekymringsfull utvikling blant fastleger, med økt arbeidsrelatert stress, redusert jobbtilfredshet og en økende andel som arbeider mer enn de 48 timene per uke som anbefales i EUs arbeidstidsdirektiv. Disse forholdene representerer kjente...

17.03.2026: Pasienter i allmennmedisin blir stort sett godt ivaretatt i møte med medisinstudenter. Men hva er egentlig pasientenes rolle i medisinstudiet? Skonnord og medarbeidere publiserer nå i Tidsskriftet resultatene av en omfattende spørreundersøkelse om hvordan pasienter opplever møtet med medisinstudenter på fastlegekontoret (1). Tilbakemeldingene er i all hovedsak betryggende: De fleste likte å møte studenter. De rapporterte høy grad av trygghet i konsultasjonen og mente de hadde fått god hjelp. Pasienter med tidligere erfaring med studenter var mer positive enn dem uten, noe som tyder på at gode...

17.03.2026: Klinisk praksis med pasienter er nødvendig for å utvikle en profesjonell identitet som lege (1). Bare i reelle pasientmøter vil studenter møte den kognitive, emosjonelle og praktiske kompleksiteten de må kunne håndtere som leger (2). I selvstendige konsultasjoner kan studenter øve på å orientere seg om pasientens problemer og ressurser, skape terapeutiske relasjoner, anvende medisinsk kunnskap, ta kliniske beslutninger og håndtere usikkerhet (3). Men hvordan er det for pasienter å møte en student på legekontoret, i tillegg til eller i stedet for den faste legen? Universitetene er avhengige av...

15.03.2026: Omtrent én av ti eldre har en personlighetsforstyrrelse, men tilstanden vies liten oppmerksomhet i helsetjenesten. Personlighetsforstyrrelser kan påvirke forløpet av somatisk sykdom og gjennomføringen av medisinsk behandling og er en klinisk utfordring mange leger møter – særlig fastleger. Å anerkjenne betydningen av personlighetsfungering kan være avgjørende for å lykkes med somatisk og psykisk behandling. Økt forståelse for personlighetsvansker og -forstyrrelser kan bidra til mer realistiske mål, bedre behandlingsallianse og mer målrettet medisinsk oppfølging. Fastleger vil ofte møte eldre...

11.03.2026: Preoperativ anemi er assosiert med økt mortalitet og morbiditet etter stor kirurgi. I de fleste tilfellene er anemien relatert til jernmangel, men måling av serum-ferritin gjøres likevel hos de færreste. Stefors og medarbeidere publiserer nå i Tidsskriftet en studie av forekomst og behandling av anemi hos pasienter som ble operert med større kirurgi (1). De fant at mange pasienter var anemiske preoperativt, men at man hos kun en fjerdedel av disse hadde målt s-ferritin. 30–50 % av pasienter som skal opereres, er anemiske, og i opptil 80 % av tilfellene er anemien relatert til jernmangel (2)...

20.02.2026: Fastleger brukes i økende grad som løsning på problemer som egentlig hører hjemme hos andre. Skal de være portvoktere for hele velferdsstaten? Nylig deltok jeg i TV-programmet Debatten på NRK om sykelønnsordningen (1). Argumentene var velkjente: Fastlegene må bli strengere. Insentivene er feil. Kontroll og økonomiske virkemidler må skjerpes. Det som i liten grad ble diskutert, var hvordan disse føringene slår ut i praksis. På mitt helt vanlige fastlegekontor møter jeg daglig konsekvensene. Sykmelding handler ikke lenger bare om sykdom, men også om sorg, konflikter, omsorgsbyrde, svikt i...

17.02.2026: På landsbasis er det 23 overgrepsmottak som tilbyr rettsmedisinsk og medisinsk undersøkelse samt psykologisk førstehjelp. I tillegg skal overgrepsmottakene sørge for medisinsk og psykososial oppfølging (1). Alle som oppgir å ha vært utsatt for seksuelle overgrep inkludert voldtekt, seksuelle krenkelser og bekymring for overgrep under rus eller perioder med amnesi, tas imot. Tilbudet er gratis og uavhengig av politianmeldelse. En fjerdedel av overgrepsmottakene tilbyr medisinsk oppfølging, og halvparten tilbyr psykososial oppfølging. Resterende mottak benytter i stor grad fastlege og...

09.02.2026: Diagnosesyken er et uttrykk for medisinens makt og avmakt: makten til å produsere mening og avmakten overfor forventningene om å løse samfunnets problemer. Hvem har ikke en diagnose? Stadig flere av livets tildragelser og samfunnsmessige problemer drøftes med medisinske metaforer og gis diagnostiske merkelapper (1). Fenomenet har vært omtalt som diagnoseiver (2), diagnosebegjær (3) og diagnoseinflasjon (4). Når diagnosene blir flere, får de også «mindre verdi» fordi de brukes om alminnelige og mindre alvorlige tilstander. Samtidig devalueres alvorlige lidelser (5) når alminnelige livsproblemer...

02.02.2026: Halebeinssmerter, koksygodyni, kan oppstå som følge av traume eller barnefødsel, men forekommer også uten kjent årsak. De fleste med koksygodyni er kvinner, og vanligvis avtar symptomene i løpet av få måneder. Hovedsymptomet er smerte ved sitting. Smertelindring kan oppnås ved å avlaste halebeinet og ved injeksjonsbehandling med kortikosteroider. Kirurgi kan være aktuelt ved manglende bedring. I denne kliniske oversikten ønsker vi å gi en omfattende oppdatering på området for leger som møter disse pasientene. Koksygodyni ble beskrevet første gang rundt år 680 av Paulus Aegineta (1). Josiah...

20.01.2026: Barn følges opp i flere år etter innleggelse av øredren. Fastlegene gjør det like godt som spesialistene, viser ny studie. Innleggelse av øredren hos barn gjøres for å bedre hørsel og språkutvikling og for å redusere øreplager. I en studie ved seks norske sykehus ble 305 barn i alderen 3–10 år randomisert etter innleggelse av øredren til å bli fulgt opp av fastlege eller av øre-nese-hals-spesialist (1). To år senere var det ingen signifikante forskjeller i hørsel eller komplikasjoner mellom de to gruppene. Dette tyder på at oppfølging hos fastlege er like trygt som oppfølging hos øre-nese-hals...

19.01.2026: Kalsifylaksi er en raskt progredierende tilstand hos pasienter med nyresykdom. Den karakteriseres av hudforandringer, sterke smerter og høy dødelighet. En mann i 70-årene oppsøkte legevakten grunnet smerter i høyre ben. På mistanke om hudinfeksjon ble pasienten raskt overført til akuttmottaket. Han hadde kjent nyreskade tilsvarende stadium 5, antatt på bakgrunn av diabetes mellitus type 2, overvekt og hypertensjon. Han fikk ikke dialysebehandling. Nyreskaden var langsomt progredierende over flere år og hadde vært relativt stabil det siste halvåret. Han ble lagt inn etter to ukers sykehistorie...

19.01.2026: HPV-vaksinering med én dose gir omtrent like god beskyttelse mot ny HPV-infeksjon som to vaksinedoser, viser en stor studie i Costa Rica. Vaksinering mot humant papillomavirus (HPV) er en del av barnevaksinasjonsprogrammet i Norge og gis som to doser til alle jenter og gutter ved 12 års alder. Effekten av slik vaksinering er godt dokumentert, men det har vært uklart om én vaksinedose kan gi samme beskyttelse mot HPV-infeksjon som to vaksinedoser. I en stor studie i Costa Rica ble rundt 22 300 jenter i alderen 12–16 år randomisert til å få én eller to doser av enten bivalent eller nivalent HPV...

15.01.2026: Forekomsten av demenssykdom er høy – og vil øke i tiden fremover. Mange blir likevel ikke diagnostisert tidlig nok og får derfor ikke hjelpen de trenger. Forekomsten av demenssykdom i den eldre delen av befolkningen er høy, og antallet vil øke betydelig i årene fremover når antallet eldre i befolkningen øker. Det finnes i dag ca. 116 000 personer med demenssykdom, i år 2050 er antallet estimert til ca. 237 000 pasienter (1). I gruppen over 90 år har omtrent 50 % demenssykdom, og svært mange av disse er aleneboende (1). Demenssykdom medfører redusert evne til å gjennomføre aktiviteter i...

13.01.2026: Det teoretiske kurset som kreves for å oppnå kompetanseområdet palliativ medisin er for første gang tilgjengelig i Norge. I løpet av de kommende årene vil flere titalls erfarne overleger i faget palliativ medisin gå av med pensjon. Disse utgjør om lag halvparten av legene som har kompetanseområdet. Utdanningen i palliativ medisin har tidligere vært i nordisk regi, og det siste inntaket til kurs var i 2023. Kandidatene var ferdige våren 2025. Dette kurset er avviklet, fordi de andre nordiske landene har hatt behov for å lage egne kurs. Det har vært ca. ti norske deltagere annethvert år på disse...