Økning i utbrenthet
Den samlede forekomsten av utbrenthet blant fastleger viste en markant økning over tid, fra 5,8 % i 2012 til 17,1 % i 2018, og videre til 21,8 % i 2024. I samme periode økte andelen med høy emosjonell utmattelse fra 19,1 % til 47,2 %, mens andelen med høy grad av depersonalisering (emosjonell distansering, en form for empatisvikt) økte fra 2 % til 24 %. I 2024 var utbrenthet signifikant assosiert med lav jobbtilfredshet, høyt arbeidsrelatert stress og hyppig sykenærvær.
Andelen kvinnelige fastleger i panelet økte fra 41 % i 2012 til 62 % i 2024. I motsetning til flere internasjonale studier som har rapportert høyere forekomst av utbrenthet blant kvinnelige leger, viste våre funn ingen signifikante kjønnsforskjeller. Dette kan reflektere mer balanserte kjønnsroller og relativt god institusjonell støtte for å kombinere arbeid og privatliv i Skandinavia, sammenlignet med mange andre land.
Evalueringer av programmene for spesialisering i allmennmedisin har vist at forutsigbare arbeidsforhold, regulert arbeidstid og regelmessig veiledning er viktig både for rekruttering til og stabilitet i fastlegestillinger
Når det gjelder alder, fant vi ingen selvstendig sammenheng mellom ung alder og utbrenthet i denne studien. Dette står i kontrast til flere tidligere studier som har rapportert høyere forekomst av emosjonell utmattelse og utbrenthet blant yngre leger og leger tidlig i karrieren. Våre resultater kan tyde på at slike aldersforskjeller er mindre uttalte blant fastleger i Norge, men understreker samtidig betydningen av strukturelle forebyggende tiltak tidlig i yrkesløpet. Evalueringer av programmene for spesialisering i allmennmedisin har vist at forutsigbare arbeidsforhold, regulert arbeidstid og regelmessig veiledning er viktig både for rekruttering til og stabilitet i fastlegestillinger.
Man kan jo lure på om det kan være en sammenheng med Samhandlingsreformen fra 2012?