Sosiodemografisk ulikhet
Det finnes flere mulige forklaringer på sosiale forskjeller i depresjonsbehandling i allmennpraksis. Pasienters helsekompetanse og preferanser kan være knyttet til utdanningsnivå og alder, og dette kan påvirke fastlegers behandlingsvalg. Helsekompetanse handler om å forstå, vurdere og anvende helseinformasjon, og den er sterkere blant yngre og mer utdannede enn blant eldre og mindre utdannede (9). Fastlegers antakelser om en pasients helsekompetanse, basert på implisitte skjevheter og stereotypier, kan også påvirke behandlingsvalgene deres (10, 11). Høyt utdannede kvinner kan være mer informerte om de begrensede effektene og mulige bivirkningene av antidepressiver og derfor foretrekke samtaleterapi fremfor medikamentell behandling. De kan også være tryggere på å stå opp for sine egne helse- og behandlingsbehov og i større grad uttrykke denne preferansen. Siden det ikke er dokumentert at alvorlighetsgraden av depresjon varierer mellom utdanningsnivåer, kan høyt utdannede kvinner muligens bli underbehandlet med antidepressiver der det er indisert, mens lavere utdannede kvinner kan bli overbehandlet.
Uansett alder og kjønn foretrekker deprimerte pasienter psykologisk behandling fremfor antidepressiver (12). Siden deltakelse og eierskap til behandlingen øker sannsynligheten for et positivt utfall (13), bør dette være viktige momenter i fastlegens vurdering av behandlingsalternativer.
Utdannings- og aldersforskjeller i behandling for depresjon peker på systematisk ulikhet, noe som kan forverre helseforskjellene i befolkningen og ramme sårbare pasientgrupper, særlig eldre og personer med lav utdanning
Hvis leger antar at eldre og lavt utdannede pasienter har mindre kapasitet til å følge eller dra nytte av samtaleterapi, kan de foretrekke legemiddelbehandling uten å undersøke hvorvidt antakelsen er berettiget. Det viser seg at samtaleterapi diskuteres i mindre grad med eldre enn med yngre pasienter (14). Behandling med antidepressiver hos eldre medfører imidlertid større risiko for bivirkninger og interaksjoner enn hos yngre, spesielt hos eldre med flere kroniske lidelser og samtidig bruk av flere medikamenter (15). Denne kunnskapen taler for mindre bruk av antidepressiver blant eldre enn middelaldrende og yngre. Internasjonal litteratur viser til aldersdiskriminering eller ageism som en forklaring på negative holdninger og forskjellsbehandling av eldre (16).