26.05.2026: Legemiddelmyndighetene har strammet inn bruken av valproat hos menn på grunn av bekymring for nevroutviklingsforstyrrelser hos barna deres. Nye analyser reiser spørsmål om anbefalingene var riktige. Valproat brukes mot epilepsi, bipolar lidelse og migrene, lidelser som ofte rammer personer i en alder der familieplanlegging er aktuelt. Samtidig er legemiddelet svært fosterskadelig ved bruk under graviditet, og behandling av fertile kvinner er derfor strengt regulert. I 2024 sendte legemiddelmyndighetene i Europa (EMA) ut nye advarsler mot medikamentet, men denne gangen rettet mot menn (1)...

22.05.2026: Medikalisering hjelper på kort sikt. Det kan være klokere om leger vier sin kapasitet til å hjelpe på lang sikt. Da den moderne samfunnsutviklingen satte fart med damplokomotivets inntog på tidlig 1800-tall, var noen leger bekymret for hvordan det å reise med damplokomotivets høye hastighet ville kunne skade menneskets kropp og sinn (1). Siden den gang har tempoet til både kollektivtransport og samfunnsvilkår ytterligere akselerert. Modernitetens krav om optimalisering av tid og ressurser mangler historisk sidestykke (2). Menneskets kropp og sinn er påvirket av dagens krav, og...

22.05.2026: Når en kvinne har hatt svangerskapskomplikasjoner som gir økt fare for senere hjerte- og karsykdom, svikter vi henne i oppfølgingen? Kvinner med gjennomgåtte svangerskapskomplikasjoner, inkludert preeklampsi, svangerskapshypertensjon og svangerskapsdiabetes, har økt risiko for hjerte- og karsykdom, på gruppenivå. Likevel viser vår ferske nettbaserte spørreundersøkelse fra Norge at under halvparten av disse kvinnene tilbys relevant helseoppfølging etter fødsel. Hva innebærer den anbefalte primærforebyggende innsatsen etter slike svangerskapskomplikasjoner? Kvinner som har hatt preeklampsi...

11.05.2026: Det er nok fastleger i landet til å dekke behovet for praksisveiledere, men rammene gjør det utfordrende å prioritere medisinstudenter fremfor leger i spesialisering. I tråd med Grimstadutvalgets konklusjon i 2019 om at Norge må utdanne flere leger selv, nærmer antallet studieplasser i medisin seg 1 000 per år (1). Alle de fire legeutdanningene i Norge tilbyr nå desentralisert utdanning, og det er forskriftsfestet at studentpraksis i primærhelsetjenesten bør være ti uker (2). Skal kabalen gå opp, må nye praksisveiledere rekrutteres, og de eksisterende må beholdes. I tillegg må alle veiledere...

07.05.2026: Behandling av depresjon i allmennpraksis avhenger av pasientens utdanning og alder. Dette bidrar til å opprettholde helseforskjeller i befolkningen. Om lag én av ti personer i Norge vil utvikle en depressiv lidelse i løpet av et år. Kvinner, eldre og personer med lav sosioøkonomisk status har økt risiko (1). Depresjon er den vanligste kontaktårsaken i allmennpraksis når det gjelder psykiske helseproblemer, og fastlegen spiller en viktig rolle i depresjonsomsorgen (2). Mer kompetanse, mer hjelp I tråd med nasjonale føringer skal helsevesenet gi likeverdig behandling til alle og dermed bidra til...

29.04.2026: En rekke nyere observasjonsstudier og naturlige eksperimenter har antydet at helvetesildvaksinasjon kan være assosiert med lavere demensrisiko. Samtidig vet vi foreløpig ikke om sammenhengen er kausal, eller om den helt eller delvis skyldes skjevheter i hvem som vaksinerer seg. Folkehelseinstituttet har nylig vurdert om den rekombinante helvetesildvaksinen, Shingrix, bør inn i voksenvaksinasjonsprogrammet for å forebygge herpes zoster, også kalt helvetesild (1). Tilstanden kjennetegnes av smerter, oftest i kombinasjon med utslett, og skyldes reaktivering av viruset som forårsaker vannkopper...

14.04.2026: Når gjentatte nedtrappingsforsøk med benzodiazepiner mislykkes, står klinikere i et dilemma: Skal vi alltid holde fast ved idealet om rusfrihet? I norske klinikker for legemiddelassistert rehabilitering (LAR) møter vi pasienter som strever med angst, søvnløshet, traumer og abstinensplager. Mange har brukt benzodiazepiner i årevis, ofte i høye doser og kjøpt illegalt. Flere har forsøkt nedtrapping uten å lykkes. Likevel råder det fortsatt betydelig faglig og etisk usikkerhet om hvorvidt noen av disse pasientene bør tilbys stabil, legeforskrevet benzodiazepinbehandling. Spørsmålet er...

23.03.2026: Når ressursene er knappe, må helsetjenesten bruke dem godt. Prioritering, Gjør kloke valg-kampanjen, behandlingsbegrensning og effektivisering er fire strategier som alle kan bidra til bedre ressursbruk. Ofte skilles det ikke skarpt mellom de fire tilnærmingene, og alle fire omtales iblant som «prioritering». Etter vår mening er det viktig å kjenne definisjonene og forstå hvordan de fire overlapper og skiller seg fra hverandre. Knappe ressurser Helsetjenestens ressurser har alltid vært, og vil alltid være, for knappe til å kunne tilby all helsehjelp som er nyttig og/eller ønskelig. Med økte...

18.03.2026: Langtidsdata fra Oslo-undersøkelsen viser at immunrespons mot orale bakterier henger sammen med risikoen for hjerte- og karsykdom og kreft. Hvorfor er da tannhelse fortsatt skilt fra resten av medisinen? I det norske helsevesenet behandles munnen som et vedheng til kroppen – administrativt, økonomisk og medisinsk. Dette skjer til tross for at munnhulen er blant kroppens mest bakterietette økosystemer, med direkte kontakt til blodbanen gjennom slimhinner, periodontalt vev og tenner med dyp karies. Spørsmålet er derfor ikke om orale infeksjoner har betydning for generell helse, men hvorfor vi...

15.03.2026: Omtrent én av ti eldre har en personlighetsforstyrrelse, men tilstanden vies liten oppmerksomhet i helsetjenesten. Personlighetsforstyrrelser kan påvirke forløpet av somatisk sykdom og gjennomføringen av medisinsk behandling og er en klinisk utfordring mange leger møter – særlig fastleger. Å anerkjenne betydningen av personlighetsfungering kan være avgjørende for å lykkes med somatisk og psykisk behandling. Økt forståelse for personlighetsvansker og -forstyrrelser kan bidra til mer realistiske mål, bedre behandlingsallianse og mer målrettet medisinsk oppfølging. Fastleger vil ofte møte eldre...

09.03.2026: At vi finner plast i kroppen, betyr ikke nødvendigvis at det utgjør en stor helserisiko. Mange nye funn styrker mistanken om at vi har mikro- og nanoplast i kroppen vår. Samtidig er det stor usikkerhet rundt mengder og fordeling i ulike organer. Hvorvidt dette har negative helseeffekter, er fortsatt ukjent. Små plastpartikler og helse er fremdeles et ungt forskningsområde med store kunnskapshull og betydelige teknologiske utfordringer. Norge kan og bør bidra mer for å tette disse kunnskapshullene. Blant de kliniske studiene som har fått spesielt stor oppmerksomhet de siste årene, er de som...

05.03.2026: Antimikrobiell resistens forverres ved krig og konflikt. I en verden med økt konfliktnivå bør norsk helsevesen bedre beredskapen for å håndtere utenlandske pasienter med multiresistente mikrober. Den tette sammenhengen mellom væpnet konflikt og antimikrobiell resistens er kjent, men har fått lite oppmerksomhet. Resistensutviklingen akselererer når helsetjenesten bryter sammen og grunnleggende smittevern svekkes. Pasienter fra Ukraina som ble evakuert til Norge i forbindelse med krigen, medførte uforutsette utfordringer i håndtering av resistens på norske sykehus. I en verden med økt...

18.02.2026: Gitt prioritering av kvalitet og kostnadskontroll i offentlige spesialisthelsetjenester, er helsekøer uunngåelige, og de kan også være nyttige. Samtidig kan voksende køer undergrave befolkningens tillit til det offentlige tjenestetilbudet. Dermed skapes det betalingsvilje for private løsninger, som igjen medfører risiko for kostnadsøkning og større ulikheter. Ventetidsløftet fra helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre har aktualisert spørsmålet om hvorfor helsekøer oppstår, og hvorvidt de er uunngåelige. I debatten har det vært pekt på at rimelige tjenester gir høyere etterspørsel, og...

16.02.2026: Relativt sjelden etterfølges MR-undersøkelse av behandlingsendring eller medisinsk intervensjon. Hva sier dette om terskelen vår for henvisning til MR-undersøkelse? Pasienter etterspør bildeundersøkelser for å forstå egne plager. Når pasienten blir spurt om plagene, blir svaret ofte: «Du har vel sett bildene.» Bildediagnostikk har i løpet av få tiår gått fra å være et supplement til klinisk vurdering til å få en sentral rolle i pasienters forståelse av egen sykdom. Billedfunn oppfattes ofte som objektive og autoritative, og kan komme til å definere problemforståelsen også når sammenhengen med...

13.02.2026: Alternativkostnaden legges til grunn for innføring av nye behandlinger i Norge og skal bidra til bruk av kostnadseffektive tiltak. Stortinget har i vurdering av ny prioriteringsmelding bedt regjeringen utrede et sikrere anslag på alternativkostnaden basert på norske helsedata. Hva betyr det? Før nye behandlinger tas i bruk i Norge, skal de som hovedregel vurderes i henhold til prioriteringsforskriften (1). Dagens prioriteringskriterier har som mål å bidra til «mest mulig god helse og mestring i befolkningen, rettferdig fordelt» (2). Hensikten med vurderingen er å sørge for at nye behandlinger...

04.02.2026: Ketamin beskrives som et lovende middel med raskt innsettende effekt mot depresjon. Dokumentasjonen er likevel mer begrenset enn mange tror og har betydelige metodologiske svakheter. Ketamin er i flere år blitt gitt til pasienter med depresjon ved private klinikker og enkelte sykehusavdelinger, og nylig åpnet Beslutningsforum for bruk av ketamin intravenøst ved behandlingsresistent depresjon i spesialisthelsetjenesten. Vedtaket bygger på en metodevurdering fra Direktoratet for medisinske produkter (1). Det hevdes fra behandlingsmiljøet at ketamin har en raskt innsettende og god antidepressiv...

30.01.2026: Nye studier og metaanalyser viser at behandling med betablokkere forbedrer prognosen etter hjerteinfarkt hos pasienter med nedsatt funksjon av venstre ventrikkel, men ikke hos pasienter med normal funksjon uten andre indikasjoner for betablokkere. Resultatene fra de nye studiene vil inngå i fremtidige retningslinjer og trolig bli førende for klinisk praksis over hele verden. Behandling med betablokkere etter hjerteinfarkt har vært en grunnpilar siden starten av 1980-tallet. Endringer i forekomst av risikofaktorer, mer presis diagnostikk og effektiv behandling av hjerteinfarkt har bidratt til...

27.01.2026: Som nylig tematisert i Tidsskriftet, er usikkerhet hos leger underkommunisert på medisinstudiet og i det kliniske arbeidet. Trolig er det en driver til overdiagnostikk og overbehandling. Men kan det også være en ressurs? Symptomer uten påvisbar patologi – subjektive helseplager – er svært vanlige. Det er problemstillingen i opptil 40 % av konsultasjonene i primærhelsetjenesten og utgangspunktet for et betydelig antall henvisninger til spesialisthelsetjenesten (1). I fravær av objektive funn konkluderes det ofte med en funksjonell lidelse. I en nylig publisert artikkel i Tidsskriftet ble denne...

23.01.2026: Forbruket av immunglobuliner øker, og bruken er ofte uten solid vitenskapelig evidens. Dette skaper etiske og forsyningsmessige utfordringer som krever tiltak på nasjonalt nivå. Immunglobuliner brukes både til substitusjonsbehandling ved immunsvikt og til immunmodulering ved autoimmune og inflammatoriske tilstander (1–3). Immunglobuliner er definert som essensielle legemidler av Verdens helseorganisasjon (WHO) (4), og behandling er livsviktig for mange pasienter. Forbruket har økt jevnt og betydelig siden 2001 (5, 6). I 2024 var forbruket av immunglobuliner i Norge 1,2 tonn, nesten 18 ganger...

15.01.2026: Forekomsten av demenssykdom er høy – og vil øke i tiden fremover. Mange blir likevel ikke diagnostisert tidlig nok og får derfor ikke hjelpen de trenger. Forekomsten av demenssykdom i den eldre delen av befolkningen er høy, og antallet vil øke betydelig i årene fremover når antallet eldre i befolkningen øker. Det finnes i dag ca. 116 000 personer med demenssykdom, i år 2050 er antallet estimert til ca. 237 000 pasienter (1). I gruppen over 90 år har omtrent 50 % demenssykdom, og svært mange av disse er aleneboende (1). Demenssykdom medfører redusert evne til å gjennomføre aktiviteter i...

01.01.2026: Nyere forskning tyder på at CFS/ME er en postinfeksiøs tilstand med tydelige biologiske trekk og muligheter for målrettet behandling. I påvente av det må pasientene møtes med kunnskap og respekt. I nyere studier er det påvist nevroinflammasjon, redusert mitokondriefunksjon, dysfunksjon i cellenes ionepumper og genetiske sårbarhetsmarkører hos pasienter med kronisk utmattelsessyndrom / myalgisk encefalomyelopati – CFS/ME. Vi oppsummerer her sentrale funn som etter vår mening representerer et gjennombrudd i forståelsen av sykdommen. CFS/ME er en tilstand preget av utmattelse kombinert med...

30.12.2025: Kronisk nyresykdom rammer én av ti voksne og forblir ofte udiagnostisert og underbehandlet. Tidlig diagnostikk og moderne behandling kan forebygge alvorlige komplikasjoner, redusere dødeligheten og gi pasientene en reell mulighet til å ta kontroll over egen helse. Kronisk nyresykdom (chronic kidney disease, CKD) er et betydelig og økende folkehelseproblem som rammer omtrent én av ti voksne globalt (1–3). Til tross for at kronisk nyresykdom er sterkt assosiert med hjerte- og karhendelser, redusert funksjonsnivå og død i befolkningen, forblir sykdommen underdiagnostisert og underbehandlet, både...

16.12.2025: Etter det grusomme terrorangrepet mot Israel 7. oktober 2023 har mange av våre legekollegaer og andre helsearbeidere i Gaza opplevd svært traumatiske hendelser. Helsearbeidere i Gaza arbeider under svært krevende forhold. Alle sykehus har i løpet av krigen blitt angrepet og ødelagt, og de gjenværende institusjonene er sterkt overbelastet. Det har vært stor mangel på mat, medisiner, utstyr og drivstoff. Arbeidet har vært døgnkontinuerlig, uten hvile. Høye tapstall Helsearbeidere i Gaza har vært utsatt for en enorm psykisk og fysisk belastning, preget av gjentatte evakueringer, daglige bombinger...

15.12.2025: En liten gruppe pasienter med myasthenia gravis lever med alvorlig muskelsvakhet og risiko for respirasjonssvikt til tross for optimal standardbehandling. Nye legemidler, som komplementhemmere og FcRn-blokkere, har godt dokumentert klinisk effekt, men er foreløpig ikke innvilget refusjon i Norge. Det er problematisk. Behandlingen av myasthenia gravis er i rask endring. Nye medikamenter som virker på godt definerte sykdomsmekanismer, er tatt i bruk i mange land. Dette gjelder komplementhemmere, FcRn-blokkere og B- og T-cellehemmere. Den kliniske effekten er betydelig hos mange pasienter som...

15.12.2025: Alkohol kan gi totalt hukommelsestap for hendelser som skjedde mens man var ruset, selv om man ikke var bevisstløs. Nedenfor redegjør vi for sammenhengen mellom alkoholinntak og hukommelse og noen strafferettslige problemer som kan oppstå i såkalte sovevoldtektssaker. Under alkoholrus svekkes flere kognitive funksjoner (1). Hukommelsen er spesielt alkoholfølsom for hendelser under rus, og i eksperimentelle studier har man sett signifikant reduksjon allerede ved blodalkoholkonsentrasjoner på 0,4–0,6 ‰ (2, 3). Det foreligger også en dose–respons-sammenheng: Høyere blodalkoholkonsentrasjon gir...

11.12.2025: Justissektoren har blitt en sentral premissleverandør for utviklingen i psykisk helsevern, og ressursbruken i strafferettens ærend øker. Konsekvensen er et helsevesen med mindre innflytelse på egen sektor. I 2002 viste den amerikanske psykologen Joe D. Alford (1952–2022) til en økning av innleggelser i psykisk helsevern i USA som var begrunnet i justissektorens behov for kriminalitetsforebygging (1). Han brukte ordet forensication for å beskrive utviklingen. En tilsvarende utvikling ser vi her i Norge ved at en stadig større andel av kapasiteten i psykisk helsevern beslaglegges av pasienter...

25.11.2025: Når behandlingsresultater uteblir, søker vi ofte sammen i kollektive beslutninger. Er konsensus bare en måte å dele ansvar på når kunnskapen svikter? I intensivmedisin får pasienter ofte langvarig og ressurskrevende behandling med usikker effekt. Slike situasjoner utfordrer både klinisk dømmekraft og verdigrunnlag. Behandlingsrefraktær akutt lungesviktsyndrom (ARDS) kan tjene som eksempel. Det er en svært alvorlig tilstand, med en dødelighet på 30–40 % (1). Pasienter som ikke blir bedre i løpet av de første 7–10 dagene, har spesielt dårlig prognose, men fortsatt behandling behøver ikke være...

24.11.2025: Det moderne helsevesenet fremstår ofte som en høyteknologisk urban institusjon, men uten bygda stopper det helt opp. Når vi diskuterer helsevesenets bærekraft, er det lett å fokusere på økonomiske rammer, bemanningsutfordringer eller teknologiske fremskritt. Ett grunnleggende aspekt blir ofte oversett: Helsevesenet er fullstendig avhengig av produksjon av råvarer langt utenfor sykehusenes vegger. Den moderne medisinen ville ikke vært mulig uten at noen bor og arbeider på steder som ligger langt fra de store universitetssykehusene og forskningsmiljøene. Strøm til sykehusene og sikker...

03.11.2025: Kunstig intelligens er tatt i bruk i helse- og omsorgssektoren, men mange er usikre på hva som er tillatt. Vi ønsker å avklare når det er tillatt å bruke KI-verktøy på fastlegekontoret. Helsedirektoratet har gitt ut en god, men svært omfattende veileder om bruk av kunstig intelligens (KI) i helsesektoren (1). På ulike arrangementer om medisinsk KI får vi ofte spørsmål om fastleger kan bruke KI-verktøy. Det synes å være en oppfatning at KI kun kan brukes av spesialister i sykehus eller i forbindelse med forskningsprosjekter. Samtidig forteller fastleger at de bruker språkmodeller som ChatGPT...