15.01.2026: Det er ikke bare utdatert, men også uheldig, at retningslinjer utarbeides av én enkelt yrkesgruppe og uten brukermedvirkning. Hordnes, Iversen og Bjellmo mener at fagmiljøet skal utarbeide retningslinjer og viser til Norsk gynekologisk forenings retningslinjer (1). Med «fagmiljøet» mener de åpenbart det legefaglige miljøet. Norsk gynekologisk forening startet i 1994 et viktig arbeid med å utarbeide retningslinjer innen fødselshjelp og gynekologi, noe de skal ha all ære for. Over 30 år seinere er det ikke bare utdatert, men også uheldig, at retningslinjer utarbeides av en enkelt yrkesgruppe og...

14.01.2026: Legeforeningen svikter sitt samfunnsoppdrag med måten Rådet for legeetikk behandler inhabilitet og malpraksis. Nylig fikk legemidlene lekanemab og donanemab markedsføringstillatelse av European Medicines Agency (EMA) etter kontroverser og utsettelser (1). Dette er såkalte bremsemedisiner for behandling av Alzheimers sykdom. Legemidlene er svært dyre. Bruk av lekanemab koster ca. 270 000 kroner årlig per pasient (2). I tillegg er det en betydelig kostnad for sykehusene knyttet til administrering av legemidlene og pasientoppfølging for overvåkning av bivirkninger. Kun i noen få europeiske land...

14.01.2026: I Rognes debattinnlegg blir både vårt kronikkbudskap og kunnskapsgrunnlaget om effekt av MS-behandling og prognose fremstilt på en misvisende måte. Vi støtter en åpen og kritisk faglig diskusjon om behandling av både multippel sklerose (MS) og Alzheimers sykdom. Det aktuelle debattinnlegget i Tidsskriftet (1) bidrar dessverre ikke til dette, fordi Rogne fremstiller vår kronikk i Dagens medisin (2) på en misvisende måte, både når det gjelder budskapet og kunnskapsgrunnlaget om effekt av MS-behandling og prognose. Dette er alvorlig, fordi det kan gi personer med MS inntrykk av at behandling ikke...

09.01.2026: Mens mange får for lite vitamin D, kan høye doser gi hyperkalsemi og nyresvikt. Ved redusert eliminasjonskapasitet kan toksiske effekter oppstå også ved moderat høye doser. Liten kunnskap og økt interesse for vitamin D kan sammen med markedsføring av preparater med langt over anbefalt inntak bidra til økt forekomst av vitamin D-toksisitet hos individer med avvikende metabolisme. Lite sol store deler av året gjør at det kan dannes for lite vitamin D, særlig hos eldre. Mengden vitamin D fra kosten varierer, og de viktigste kildene er fet fisk, eggeplomme og berikede matvarer. Kosttilskudd bidrar...

06.01.2026: Leger står i en nøkkelposisjon for å avdekke vold. Hvordan kan dere lykkes bedre? Hver dag oppsøker barn og voksne helsevesenet med plager som i realiteten kan være uttrykk for vold i nære relasjoner. Likevel er leger blant dem som sjeldnest melder bekymring til barnevernet. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at leger, sykehus og tannleger samlet står for under 100 meldinger i året om psykisk mishandling av barn, og rundt 150 om fysisk mishandling – i et land der over 100 000 barn utsettes for vold (1, 2). Mange av disse er vitne til at den ene forelderen utsetter den andre for vold, noe...

01.01.2026: Jo bedre vi forstår hvilke pasienter som vil ha størst nytte av legehelikopter, desto bedre kan vi utnytte denne ressursen. Hjerneslag er en av de mest tidskritiske og alvorlige diagnosene i akuttmedisin, der rask vurdering, diagnostikk og behandling er avgjørende for å forbedre pasientens prognose. I Norge, med spredt bosetting og store avstander mellom sykehus, utgjør legehelikopter en særlig viktig ressurs for å kunne tilby tidskritisk behandling til de sykeste pasientene. Det er imidlertid begrenset kunnskap om hvordan luftambulansetjenesten best kan benyttes i håndteringen av pasienter...

01.01.2026: Har psykiateren gitt bort grunnmuren i fagfeltet, psykoterapien, til psykologen? Vi må hente tilbake interessen for psykoterapien. Da min oldefar arbeidet som psykiater, hadde han et brennende engasjement for faget. Som psykiater på 1940-tallet var samtaleterapi fortsatt grunnmuren i faget. Psykiateren hadde da en faglig integritet som jeg lurer på om vi er i ferd med å miste. Det står ikke lenger «psykiater» på kontordøren, men «overlege» eller «LIS-lege». Det første foredrag på grunnkurset i spesialistutdanningen het «legerollen i BUP». Kollegaene mine introduserer seg som «leger», også til...

30.12.2025: 40 år med anerkjennelse og forpliktelse til å forebygge atomkrig har ikke hindret dommedagsklokken i å tikke videre. Det er nå 40 år siden Den internasjonale legeforening mot atomkrig (International Physicians for the Prevention of Nuclear War, IPPNW) ble tildelt Nobels fredspris. Prisen var en anerkjennelse av legenes opplysningsarbeid om de medisinske og økologiske konsekvensene av atomvåpenangrep – konsekvenser som intet helsevesen vil være i stand til å bøte på (1). Det skjer mye på 40 år. Den symbolske dommedagsklokken, som stilles av et ekspertpanel i tidsskriftet Bulletin of the Atomic...

30.12.2025: Menneske og kunstig intelligens blir ikke automatisk bedre enn summen av delene. I en tid der kunstig intelligens (KI) revolusjonerer stadig flere felt, er det en forventning om at kombinasjonen av menneskelig ekspertise og maskinell presisjon automatisk vil føre til bedre resultater. Innen medisin, der både etiske og juridiske hensyn krever at menneskelige leger forblir i sentrum, er idéen om symbiotisk intelligens svært tiltalende. Intuitivt forventer vi at menneske og maskin skal gi bedre diagnostikk, færre feil og høyere pasientsikkerhet enn hver for seg. Men forskningen viser at dette...

23.12.2025: Norsk gynekologisk forening utarbeider retningslinjer på dugnad, med støtte fra Legeforeningen. Vi mener prosessen er samlende og at retningslinjene er godt forankret i fagmiljøet. Vi leser med interesse innlegget til psykiater Jeanette Bjørke, som etterlyser at Helsedirektoratet lager nasjonale retningslinjer for psykiatri (1). Hun skriver at flere retningslinjer innen psykiatri er avpublisert fordi de er utdaterte, og at det ikke er konkrete planer om å lage nye. Ifølge Bjørke har Helsedirektoratet oppfordret fagmiljøet til å lage retningslinjer selv. Hun er skeptisk til dette på grunn av...

22.12.2025: Pasienter som trenger næringsdrikke, må fortsatt kunne få dette – selv om den inneholder maltodekstrin. I et nylig debattinnlegg i Tidsskriftet stiller Kolby og Lindseth spørsmål ved tryggheten til tilsetningsstoffet maltodekstrin, og oppfordrer klinikere til å være oppmerksomme på at dette finnes i mange medisinske næringsdrikker og tilskudd (1). Når retorikken om «prosesseringsgrad» og «naturlighet» beveger seg inn på det kliniske området, risikerer vi alvorlige konsekvenser for de mest sårbare pasientene – de som er syke, underernærte og helt avhengige av medisinsk ernæring. Når retorikken...

19.12.2025: Familiebasert terapi har potensial til å hjelpe flere med å bli helt friske fra anoreksi, men det forutsetter at foreldrene møter behandlere som er mer konkrete og autoritative. Familiebasert terapi (FBT) er anbefalt som førstevalg i behandlingen av barn og ungdom med anoreksi (1). I den første og mest krevende fasen av behandlingen skal foreldrene ta ansvar for at barnet spiser tilstrekkelig til å oppnå nødvendig vektoppgang. Fem grunnleggende prinsipper ligger til grunn for behandlingen og fungerer som veikart for terapeuten: et agnostisk syn på årsaken til sykdommen, en ikke-autoritær og...

18.12.2025: Tilstrekkelige og gode nok retningslinjer for behandling av psykose glimrer med sitt fravær. Psykiatrien må bevege seg vekk fra et reduksjonistisk sykdomsperspektiv og i retning av en praksis som respekterer retten til selvbestemmelse og ivaretar grunnleggende menneskerettigheter. Retningslinjen for psykosebehandling ble revidert etter debatten om tvang i 2019, men omtaler likevel ikke tvang. Høringsinnspillene for utkastet til retningslinjen var polariserte, og pasientorganisasjonene var negative. Jeg mener at retningslinjen ignorerer manglende kunnskap om antipsykotikas effekt og sikkerhet...

17.12.2025: Det nye samvalgsverktøyet på Helsenorge kan styrke brukermedvirkning og legge til rette for informerte behandlingsvalg for pasienter med posttraumatisk stresslidelse. Men verktøyet har også begrensninger det er viktig å være klar over. Posttraumatisk stresslidelse har økt markant som konsultasjonsårsak i primærhelsetjenesten (1) og som grunnlag for sykefravær (2). Likevel finnes det ingen nasjonale retningslinjer for behandling av tilstanden, og mange opplever å ikke få riktig hjelp (3). Samvalgsverktøyet for posttraumatisk stresslidelse som nylig er publisert på Helsenorge, er derfor et godt...

15.12.2025: Sammenblanding av drift og investeringer ødelegger sykehusøkonomien. Regnskapssystemet er problemet. Som en del av helseforetaksreformen i 2002 ble det bestemt at helseforetakene skulle føre regnskap etter Regnskapsloven, slik private aksjeselskaper fører regnskap. At et tilsynelatende teknisk spørsmål som regnskapssystem kan ødelegge sykehusøkonomien, kan være vanskelig å forstå, men valget av regnskapssystem i 2002 har bidratt til overinvesteringer, dårlig økonomistyring, feillokalisering av nye sykehus og kutt i pasientbehandlingen. Hvis man ikke endrer regnskapssystemet straks, er det bare...

15.12.2025: Nesten alle har opplevd å få faglige tilbakemeldinger fra kollegaer formidlet på en ufin eller nedlatende måte. Nå er tiden inne for å få slutt på dette. Som helt fersk LIS-lege ble jeg tilkalt på grunn av en epiduralpumpe som alarmerte om høy motstand. Jeg sjekket pumpen og inspiserte innstikkstedet, men fant ikke noen feil. Jeg spurte en overlege om hjelp, og overlegen oppdaget at det var plassert en stengt treveiskran midt på slangen mellom pumpen og pasienten. Jeg forstod umiddelbart at dette var noe jeg burde ha oppdaget selv, men jeg ble tatt inn på et kontor og mottok det jeg opplevde...

12.12.2025: Hovedutfordringen med endringen i den nye helseforskningsloven er at virksomheten selv i større grad enn tidligere kan instruere leger og andre forskere om klinisk forskning. Statssekretær Karl Kristian Bekeng kommenterer på vårt innlegg i Tidsskriftet om uheldige konsekvenser av ny helseforskningslov (1) og hevder at det personlige ansvaret i helseforskning ikke er begrenset i den nye loven (2). Vi er godt kjent med at Helse- og omsorgsdepartementet ikke ser problemet med at lovendringene vil gi helseforetakene full instruksjonsmyndighet over forskere, og at dette begrenser det personlige...

09.12.2025: Et forbud mot e-sigaretter kan fremstå som et intuitivt og enkelt politisk grep, men effekten på folkehelsen kan bli det motsatte av hva man tiltenkte. Dersom Norge mener alvor med å redusere røykerelatert sykdom og død, må tobakks- og nikotinpolitikken bygge på vitenskapelig evidens og ikke normativ ønsketenkning. Helse- og omsorgsdepartementet har foreslått å videreføre forbudet mot salg av nikotinholdige e-sigaretter (1). I sin faglige vurdering av forslaget peker Karl Erik Lund og Tord Finne Vedøy i Folkehelseinstituttet på at et permanent forbud kan svekke røykeslutt, stimulere til...

02.12.2025: Debatt om helseforskningsloven er velkomment, men kritikken må nyanseres. Befring og Sandset kritiserer i en kommentar publisert 10. november endringer i helseforskningsloven som ble vedtatt av Stortinget 20. juni i år (1). Faglig diskusjon er bra og alltid velkomment. Men jeg mener at artikkelforfatterne ikke legger til grunn det samme som Stortinget vedtok og at bildet de beskriver, bør nyanseres. Befring og Sandset mener den nye helseforskningsloven medfører en begrensning av det personlige ansvaret og at forskningsinstitusjonen får ansvaret for helseforskningen. I lovproposisjonen som...

24.11.2025: Dersom norske barneleger følger veilederen om senfølger etter covid-19, risikerer de å feilbehandle alvorlig syke barn. Norsk Covidforening har lenge etterlyst retningslinjer til helsepersonell for håndtering av senfølger etter covid-19. Likevel er veilederen fra Barnelegeforeningen fra 2022 (1) nedslående lesing. Utdatert veileder Veilederen er ikke oppdatert med ny evidensbasert forskning. Norsk Covidforening har kontaktet Helsebiblioteket angående dette problemet, men uten å få svar på om de vil ta tak i det. De har respondert med at de har sendt henvendelsen videre til Barnelegeforeningen...

20.11.2025: Antakelsen om at maltodekstrin er trygt, bør revurderes. Føre-var-prinsippet tilsier at både forbrukere og pasienter bør beskyttes mot unødvendig eksponering. Maltodekstrin er et syntetisk karbohydrat laget ved enzymatisk spalting av stivelse. Det gir volum, viskositet og munnfølelse – og en svært rask stigning i blodglukose. Stoffet brukes i dag i tusenvis av matvarer, sportsdrikker, næringstilskudd og medisinske ernæringsprodukter. Ettersom det klassifiseres som en ingrediens og ikke som et tilsetningsstoff, er bruken i praksis uregulert. Dette står i kontrast til økende...

14.11.2025: Lovverket lover varslervern, men i virkeligheten straffes varsleren. Jeg ser en negativ utvikling i helsevesenet. Ytringsrommet snevres inn, og kritisk tenkning erstattes av fryktkultur. Lav bemanning og økende arbeidspress reduserer tiden til arbeid med hver enkelt pasient samt til faglig diskusjon og utvikling. Resultatet er et presset fagmiljø der faglig forsvarlighet og helsepersonellets etiske integritet trues. Få tør å varsle, og de som gjør det, betaler en høy pris. Ytringsrommet snevres inn, og kritisk tenkning erstattes av fryktkultur I en spørreundersøkelse oppga én av fem nordmenn...

11.11.2025: Funksjonelle anfall hos barn og ungdom har god prognose, men tilfriskningen hindres av mangelfull oppfølging og uklar ansvarsfordeling i helsevesenet. Funksjonell nevrologisk lidelse (FND) er en vanlig nevrologisk tilstand som innebærer ulike nevrologiske symptomer, som for eksempel lammelser, bevegelsesforstyrrelser, sensoriske symptomer og psykogene, ikke-epileptiske anfall. Diagnosen kan baseres på positive kliniske tegn, og det er ikke lenger et krav om at det må foreligge bakenforliggende psykologiske stressorer. Studier med fMRI ( functional magnetic resonance imaging) har påvist...

11.11.2025: Migrasjon, etnisitet, helse og geopolitikk er inne i et kritisk øyeblikk som krever faglig ansvar for fremtidig beredskap. Den nåværende geopolitiske situasjonen, preget av økende konflikter, nasjonalisme og økonomisk usikkerhet, har bidratt til en tydelig intensivering av politiseringen av migrasjon, også innen akademia. For å møte dagens og fremtidens utfordringer kreves et paradigmeskifte: Migrasjon og etnisitet må integreres i helseforskningen på linje med alder og kjønn (1). Bedre helse for alle oppnås når vi inkluderer hele befolkningen. Først da får vi kunnskap om hvem som har behov for...

06.11.2025: Det er grunn for å åtvara mot at ein, i iver etter å framsnakka ketamin, kan koma i skade for å snakka ned elektrokonvulsiv terapi på sviktande grunnlag. Beslutningsforum for Nye metoder vedtok i august 2025 å godkjenna bruk av ketamin mot behandlingsresistent depresjon, føresett at behandlinga er ein del av kliniske studiar (1). I Tidsskriftet nr. 12/2025 kommenterer Lars Lien og Ingmar Clausen denne avgjerda (2). Det er grunn til å vera glad for vedtaket om å godkjenna bruk av ketamin i helseføretaka så lenge bruken er innanfor rammene av vitskaplege studiar. Dette fordi me treng meir...

04.11.2025: Utforming og håndheving av regelverket knyttet til ph.d.-utdanningen ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, har vekket oppmerksomhet og debatt. Vi har nå revidert regelverket og mener at de nye reglene bidrar til å sikre kvaliteten i utdanningen, gir kandidatene gode rammer og forutsigbarhet for forskerutdanningen – og støtter opp om norsk fagspråk. Ph.d.-utdanning er den høyeste akademiske utdanningen og er blant de viktigste oppgavene universitetene har ansvar for. I ph.d.-programmet utdanner vi morgendagens eksperter, forskere og undervisere. Det medisinske fakultet ved...

03.11.2025: Fødselsomsorgen i Norge er tilgjengelig for alle og har svært gode resultater målt i dødelighet og sykelighet. Samtidig tyder tilbakemeldinger på at omsorgsfull helsehjelp, informasjon, medvirkning og samtykke kan bli bedre. Når fødselsomsorgen får kritikk fra brukerne, er ofte svaret fra helsepersonell og myndigheter at vi har verdens beste fødselsomsorg. Selv om vi har gode resultater målt i dødelighet hos mor og barn, kan vi likevel ikke være sikre på at kvaliteten er topp. Flere kvinner rapporterer nå om dårligere mental helse i perinatalperioden enn tidligere (1). I tillegg til at kvinner...

30.10.2025: Innovasjon må være en naturlig og anerkjent del av forsker- og klinikerrollen. Først da kan forskningen nyttiggjøres til å bedre pasientbehandling og helsetjenester. På fakultetene og i sykehusene våre har vi verdensledende fagmiljøer som fremskaffer ny kunnskap gjennom forskning. En viktig drivkraft for forskningen er ønsket om å forbedre pasientbehandling og helsetjenesten. Men for at forskningen skal komme til nytte, må den omsettes i nye produkter, tjenester og prosesser. Vi må inspirere flere forskere, leger og studenter til å arbeide for at deres ideer, data og forskningsresultater fører...

22.10.2025: Norske leger bør i større grad forskrive naltrekson til pasienter med høyt alkoholbruk. Noen karakteristika ved pasientene kan hjelpe til å målrette behandlingen og øke sjansen for et heldig utfall. De fleste bruker alkohol kontrollert og til glede, men noen får problemer. Om lag 175 000–350 000 personer har til enhver tid et bruksmønster som kunne gitt diagnosen alkoholavhengighet med manglende kontroll, toleranseutvikling og/eller negative konsekvenser av bruken (1). Likevel kommer få til behandling. Bare 5–10 % av dem som kunne hatt nytte av det, mottar helsehjelp (2). Bare 5–10 % av dem...

16.10.2025: Systemet bak Nye metoder har styrket kvaliteten i prioriteringsarbeidet. Men når prosessen settes på pause, mister pasientene tid de ikke har. Nye metoder er et nasjonalt prioriteringssystem i norsk spesialisthelsetjeneste for å vurdere og bestemme hvilke nye metoder og legemidler som skal innføres eller fases ut. Systemet eies av de regionale helseforetakene og ble etablert for å sikre kunnskapsbaserte og rettferdige beslutninger om nye legemidler og behandlinger (1). Etableringen har gitt en mer strukturert prosess omkring disse problemstillingene. Samtidig har ordningen en svakhet som...