Artikkel
Jo bedre vi forstår hvilke pasienter som vil ha størst nytte av legehelikopter, desto bedre kan vi utnytte denne ressursen.
Hjerneslag er en av de mest tidskritiske og alvorlige diagnosene i akuttmedisin, der rask vurdering, diagnostikk og behandling er avgjørende for å forbedre pasientens prognose. I Norge, med spredt bosetting og store avstander mellom sykehus, utgjør legehelikopter en særlig viktig ressurs for å kunne tilby tidskritisk behandling til de sykeste pasientene. Det er imidlertid begrenset kunnskap om hvordan luftambulansetjenesten best kan benyttes i håndteringen av pasienter med mistenkt akutt hjerneslag.
Slagambulanser for alle
Slagambulanser for alle
Prehospital, mobil hjerneslaghåndtering i slagambulanser, såkalte mobile stroke units (MSU), har vist raskere utredning og behandling samt bedre prognose for slagpasienter, sammenlignet med standard ambulansetransport og sykehushåndtering. En slagambulanse er utstyrt med CT-maskin og bemannet med et spesialtrent slagteam. De er anbefalt i internasjonale retningslinjer (1) , men foreløpig finnes ingen slike ambulanser i drift i Norge. Med store avstander, utfordrende geografi og spredt befolkning vil et ambulansebasert tilbud ikke nå ut til alle i tide, og det gir særlige utfordringer for bemanning og drift i grisgrendte strøk. Hjerneslag er en diagnose som kan ramme alle, og det er viktig at det akutte behandlingstilbudet gjøres tilgjengelig for hele befolkningen uavhengig av postnummer.
Luftambulansetjenesten i Norge utgjør en kritisk ressurs for pasienter med akutt, alvorlig sykdom og for de som bor langt unna sykehus. Samtidig er det fortsatt betydelig usikkerhet knyttet til hvilken rolle helikopterbaserte tjenester bør ha i diagnostikk og behandling av hjerneslag.
Komplekst felt
Komplekst felt
I en nylig publisert artikkel i Scandinavian Journal of Trauma, Resuscitation and Emergency Medicine (SJTREM) rapporteres data fra den tyske luftambulansetjenesten som belyser interhospital transport av hjerneslagpasienter (2) . Studien ble også drøftet i en lederartikkel i samme tidsskrift, skrevet av noen av forfatterne av denne debattartikkelen.
Hjerneslag er en diagnose som kan ramme alle, og det er viktig at det akutte behandlingstilbudet gjøres tilgjengelig for hele befolkningen uavhengig av postnummer
Forskerne analyserte de interhospitale transportdataene med hensyn til pasientkarakteristika, transporttider og medisinske intervensjoner. Resultatene viste at luftambulansetjenesten kan oppnå tidsbesparelser på utvalgte oppdrag, sammenlignet med vanlig ambulansetransport i en situasjon med relativt korte avstander mellom sykehusene. Samtidig viser studien at den totale tiden fra aktivering av luftambulansen til pasienten er innlagt i spesialisert sykehus, ofte bare er marginalt kortere enn dersom pasienten ble kjørt med vanlig ambulanse.
De fleste pasientene (> 80 %) var kritisk syke. På den annen side: Hos en tredjedel av pasientene ble ingen medisinske intervensjoner utført. Dette belyser behovet for mer kunnskap om bruk og prioritering av avanserte prehospitale ressurser for akutte slagpasienter. Dette er et komplekst felt som ikke bør overlates til ikke-validerte prosedyrer eller lokale tilpasninger.
Effekt i rurale strøk
Effekt i rurale strøk
Det finnes lite litteratur som beskriver luftambulansetjenestens rolle i håndteringen av akutte slagpasienter, men en finsk studie som inkluderte 20 000 pasienter med mistanke om hjerneslag, konstaterte at helikoptertransport forkortet prehospital tidsbruk med mer enn 30 minutter i 27 % av oppdragene (3) . Også i denne studien var det pasienter i rurale strøk som pekte seg ut med særlig tidsgevinst. Tilsvarende funn er gjort i Nord-Italia, hvor helikopter viste seg å være mest fordelaktig i regioner med dårlig veiforbindelse og kjøretider over 60 minutter. Den italienske studien konkluderte med at besparelsen i prehospital tidsbruk er størst for rurale områder med dårlig tilgang på akutt slagdiagnostikk og behandling (4) . Vi er ikke kjent med at det finnes liknende studier som har kartlagt luftambulansebruk i håndtering av hjerneslagpasienter i Norge.
Besparelsen i prehospital tidsbruk er størst for rurale områder med dårlig tilgang på akutt slagdiagnostikk og behandling
CT i ambulansene
CT i ambulansene
Den kliniske slagambulansestudien Treat-NASPP, utført ved Sykehuset Østfold, Kalnes, viste at en ambulanse med CT-maskin og et spesialtrent prehospitalt team ombord reduserte tiden fra symptomdebut til trombolysebehandling og økte andelen pasienter som fikk trombolyse, særlig innenfor den første timen etter symptomdebut (5) .
I en analyse utført i samarbeid med Folkehelseinstituttet, ble slagambulansemodellen også vurdert som kostnadseffektiv hvis mange nok pasienter ble behandlet årlig, noe som forutsetter at modellen brukes i tettbebygde områder (6) . Selv om slagambulanser foreløpig ikke er implementert i den norske prehospitale tjenesten, gir dette kunnskap om potensialet til en prehospital modell med lignende bemanning og kompetansenivå som den norske luftambulansetjenesten.
Forskning og utvikling av innovative løsninger, som nanorørteknologi i lettvekts-CT-skannere, kan få stor betydning for den prehospitale slagkjeden. Får man lettvekts-CT-skannere som kan tilpasses helikopter og dermed muliggjør raskere diagnose allerede i lufta, kan man se for seg et helt nytt pasientrettet tilbud med mer likeverdig tilgang til akuttbehandling for befolkningen, samtidig som tilbudet blir mindre avhengig av bostedsadresse.
Betydelig potensial
Betydelig potensial
Kombinasjonen av å innføre nye, teknologiske verktøy i en eksisterende luftambulansemodell, som har stort potensial for å bedre slagpasientbehandling, men samtidig er en svært begrenset og kostbar ressurs, vil kreve grundige, evidensbaserte vurderinger og ytterligere forskning for å finne optimale løsninger. Hvordan skal vi balansere kostnader, sikkerhet og effekt? Og hvilke pasienter vil ha størst utbytte av luftbasert avansert behandling hvis hjerneslag rammer?
Vi mener luftambulansetjenesten har et betydelig potensial til å bli en integrert del av en mer effektiv og tidskritisk hjerneslagkjede, både pre- og interhospitalt. Men dette forutsetter at vi satser på forskning, innovasjon og riktig ressursbruk. Jo bedre vi forstår hvilke pasienter som vil ha størst nytte av legehelikopter, og hvilke teknologiske løsninger som er mest brukervennlige og kostnadseffektive, desto bedre kan vi utnytte denne ressursen.