26.05.2026: Helsevesenet er avhengig av plast. Store miljømessige og økonomiske gevinster kan oppnås ved å innføre nasjonale målkrav for hele helsetjenesten. Verdens plastproduksjon har økt eksponentielt. En økende mengde dokumentasjon indikerer at plast utgjør en fare for folkehelse og miljø (1). Plast er laget av fossile produkter som er tilsatt kjemikalier, hvor mange er kjente karsinogener, nevrotoksiner og hormonhermere som ftalater og bisfenoler (1, 2). Forskningen på kausalitet mellom mikro- og nanoplast og helserisiko er beheftet med metodiske svakheter, hvilket ble omtalt i en nylig publisert...

20.05.2026: Kasuistikker i spalten «Noe å lære av» i Tidsskriftet er ofte velskrevne og faglig interessante. De presenterer ofte komplekse utredningsløp som ender med en sjelden eller uventet diagnose. Likevel sitter jeg ofte igjen med et spørsmål: Hva er det egentlig vi skal lære – og hva har forfatterne selv lært? Læringspunktene som framheves er ofte generelle og lite kontroversielle: viktigheten av differensialdiagnostikk, systematisk tilnærming og tverrfaglig samarbeid. Dette er selvsagt riktig, men samtidig så generelt formulert at det gir begrenset praktisk læringsverdi. Det mest interessante i...

18.05.2026: Internundervisning kan oppleves som et nødvendig onde, men med enkle pedagogiske grep kan det bli en engasjerende læringsarena for leger på tvers av erfaringsnivå. Internundervisning i sykehus har sitt utgangspunkt i spesialistforskriften § 24 der det står at «godkjente utdanningsvirksomheter skal gjennomføre internundervisning i minimum 70 timer per år. Undervisningen skal gi legene i spesialisering nødvendig teoretisk bakgrunn for deres faglige virksomhet» (1). Videre presiserer Helsedirektoratet at internundervisning skal være «strukturert teoretisk og/eller praktisk undervisning som gis...

15.05.2026: Et protrahert smerte- og utmattelsessyndrom oppstått i tiden etter vaksinasjon mot SARS-CoV-2 er trolig knyttet til dysfunksjonell regulering av immunsystemet. I forløpet av massevaksinasjonen mot covid-19 mottok helsemyndighetene i flere land rapporter om pasienter som hadde utviklet vedvarende plager i form av utmattelse, hodepine, muskelsmerter og kognisjonsproblemer. Et estimat på forekomst gis ved tall fra Norge der det i perioden desember 2020 til mars 2025 ble satt over 13 896 000 doser covid-19-vaksiner og meldt inn 448 bivirkninger knyttet til vedvarende hodepine (> 6 måneder) og 67...

12.05.2026: Debatten omkring ADHD kan ikke forenkles i så stor grad som en lederartikkel i Tidsskriftet legger opp til. Are Brean tar i en nylig lederartikkel i Tidsskriftet opp viktig problematikk som medikalisering av livet og ikke-bærekraftig ekspansjon innen medisin (1). Dessverre gjør han dette i form av ensidig å bygge opp under narrativet om at diagnosen ADHD settes på for mange, for fort og unødvendig. Samtidig unngår han å nevne at den samme økningen også ses for en rekke andre psykiske lidelser som angst og depresjon (2) og for somatiske plager som bruk av hormoner ved overgangsalderen. Etablert...

12.05.2026: En enkel blodprøve kan nå påvise fosforylert tau-protein 217 (p-tau217) – et biologisk tegn på Alzheimers sykdom, som kan være til stede mange år før de første symptomene viser seg. Dette er utvilsomt et gjennombrudd. Men entusiasme og individuell nytte er ikke det samme. For kognitivt friske personer uten symptomer på Alzheimers sykdom er nytten av å påvise biologiske tegn på sykdommen trolig begrenset. Det finnes i dag ingen kurativ behandling, og det er usikkert hvem som faktisk vil utvikle demens (1, 2). For mange vil slik informasjon derfor først og fremst innebære en psykisk belastning...

11.05.2026: Spørsmålet er ikke hvorvidt kunstig intelligens skal få en plass i medisinstudiet, men hvilken plass den skal ha. Kunstig intelligens (KI) har kommet for å bli. Det er på tide å styrke kompetansen og gjøre opplæring i bruk av teknologien til en fast, timeplanfestet del av medisinstudiet. Debatten må derfor flyttes ett steg videre, fra spørsmålet om kunstig intelligens skal brukes, til hvordan den skal brukes, og hvem som har ansvaret for å definere dette. For studentene er ikke dette et teoretisk spørsmål, men en reell del av studiehverdagen. Nå som eksamen nærmer seg, ser jeg at mine...

07.05.2026: Barn med Downs syndrom får sjelden utredning eller behandling av kortvoksthet. Vi i Downs Syndrom Norge mener tiden er inne for å endre praksis. Kortvoksthet er et vanlig kjennetegn ved Downs syndrom, men årsakene er sammensatte og ikke fullt ut kjent. Studier har vist at mennesker med Downs syndrom har redusert bioaktivitet og kapasitet i veksthormonaksen (1). Mens veksthormonnivået ofte er høyere hos individer med Downs syndrom enn dem uten, så er hormonet som følger nedstrøms for veksthormon, insulinlignende vekstfaktor 1 (IGF1), lavere gjennom hele livet (2). For personer med Downs syndrom...

04.05.2026: Pasienter med nevroortopediske tilstander faller ofte mellom flere stoler gjennom et livsløp. Regionale livsløpssentre, støttet av et nasjonalt kompetansemiljø, kan gi særlig voksne pasienter et mer helhetlig og forutsigbart tilbud. Nevroortopediske tilstander, som cerebral parese, ryggmargsbrokk og nevromuskulære sykdommer, påvirker muskel- og skjelettsystemet gjennom hele livet. Behovet for kirurgi, ortoser, spastisitetsbehandling, rehabilitering og tekniske hjelpemidler endrer seg kontinuerlig (1). Likevel er helsetjenesten organisert i separate barne- og voksenløp, ofte med ulike...

28.04.2026: Det har kommet påstander om at en døgndose på 120 µg vitamin D ikke kan gi forgiftning, og at vi derfor bidrar til feilinformasjon. Vi publiserte i 2025 en kort kasuistikk som har vakt betydelig engasjement, både i sosiale medier, i dagspressen og i kommentarfeltet til Tidsskriftet (1). I kasuistikken nevner vi at en mulig forklaring på pasientens nyresvikt kunne være feilproduksjon av preparatet som hen hadde inntatt, og at vi umiddelbart meldte om mistanken til Mattilsynet (1). Senere analyser har bekreftet at preparatet inneholdt om lag ti ganger høyere konsentrasjon av vitamin D enn angitt...

23.04.2026: Metodene som er hyppigst i bruk for å måle kroppstemperatur på sykehus i Norge i dag, har betydelige svakheter. Temperatur måles hyppig og rutinemessig i klinisk praksis, og målingen inngår som en vital parameter i flere kliniske skåringsverktøy. Målemetode og anatomisk lokalisasjon har stor innvirkning på temperaturmålingen, og flere av målemetodene har betydelige svakheter. I en systematisk oversiktsartikkel om nøyaktigheten av perifere temperaturmålinger konkluderer forfatterne med at perifere termometre ikke har klinisk akseptabel nøyaktighet og derfor ikke bør brukes når nøyaktig måling...

17.04.2026: Norge er et tillitssamfunn. Det var i hvert fall mitt inntrykk inntil landets antatt beste fagforening godtok at mine pensjonsrettigheter ble slettet. På 1960-tallet var det svak rekruttering av allmennleger. Å være sykehuslege ble sett på som mer attraktivt, mye på grunn av bedre sykelønns- og pensjonsordninger. Som svar ble stiftelsen Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger (SOP) opprettet i 1965 gjennom en avtale mellom Legeforeningen og Helse- og omsorgsdepartementet (1). En prosentsats av statens trygderefusjon ble hvert år innbetalt til SOP-stiftelsen. Italiensk mafia Etter hvert...

09.04.2026: Utskriving frå døgnbehandling i psykisk helsevern markerer ikkje slutten på eit behandlingsforløp. For mange pasientar blir det starten på ein sårbar fase. Helseatlaset for psykisk helsevern for vaksne viser at oppfølginga etter utskriving frå spesialisthelsetenester varierer stort – avhengig av kvar i landet pasienten bur. Den første tida etter utskriving frå døgnbehandling i psykisk helsevern er ein kritisk overgangsfase, der risikoen for tilbakefall, sjølvskading og sjølvmord kan vere særleg høg. Nettopp difor er tidleg og koordinert oppfølging etter utskriving eit viktig kvalitetsmål i...

27.03.2026: Er legeyrket en jobb, en livsstil – eller alt? I medisinstudiet lærer vi at pasienten skal være i sentrum, og at etiske prinsipper skal veilede våre valg. Likevel opplever mange studenter at de ikke får tid til å gjøre det de vet er riktig. Dette skaper det som i faglitteraturen kalles moralsk stress – en indre konflikt mellom profesjonelle verdier og praktiske begrensninger (1). Medisinstudenter har høye forventninger til faglig kvalitet og pasientkontakt, men samtidig uttrykker de bekymring for fremtidige arbeidsvilkår, tidspress og manglende balanse mellom jobb og fritid (2). Når legeyrket...

20.03.2026: Hele Norge heiet frem Team Pølsa. Når deltakerne fyller 30 år, vil imidlertid tilbudet deres om rehabilitering være rasert. På imponerende vis så vi hvordan tverrfaglig kompetanse og samhold endret livet til Syver, Trygve, Pia, Mikkel, Peder og Sunniva i NRK-serien Team Pølsa. Hver og en viste de mestring og styrke fra et nær umulig utgangspunkt. Dette var ekstremt god TV, som sikkert har fått noen hver til å takke Vårherre for funksjonsfriske barn. Men hva skjer nå etter denne suksesshistorien? Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge har vedtatt å flytte rehabilitering av voksne med...

18.03.2026: Det er et behov for vesentlig flere psykiatriske døgnplasser, ikke et skille mellom psykotiske pasienter med og uten dom. I Tidsskriftet skriver Kilden og medarbeidere en kronikk om et brennende problem i norsk psykiatri, nemlig at antall pasienter dømt til tvungent psykisk helsevern følger en sterkt stigende kurve (1). Jeg er enig i bekymringen, men ikke i løsningen. Samfunnsvern Norsk psykiatri har siden 1848 hatt som oppgave å gi omsorg, ofte resten av livet, til «sinnssyke» pasienter med alvorlig voldsadferd (2). For å kunne tvangsinnlegges i psykiatrien må pasienten, fra 1961, alltid være...

15.03.2026: Finnes det andre virkemidler enn tvang og obligatorisk oppmøte for å få studentene fysisk tilbake til auditorier, lesesaler og kantiner? Hva mister studentene, og hva mister faget når studenter ikke er fysisk til stede i fagmiljøet? Student absenteeism har blitt omtalt blant annet i The New York Times (1), og her hjemme har det blitt skrevet om studentcampuser som minner om spøkelsesbyer (2). Studenter møter ikke fysisk opp til forelesninger, bruker ikke lesesaler og er generelt ikke til stede i studiehverdagen. Selv ved Harvard University, et av USAs mest krevende universiteter å komme inn på...

10.03.2026: Protonpumpehemmere brukes for mye. Vi etterlyser medikamenter som gir både mindre og mer uttalt hemming av syresekresjon. Bruken av protonpumpehemmere (PPI) har økt betydelig i Norge gjennom flere tiår, og det var en 2,5 ganger økning i prevalent bruk i perioden 2009–22 (1). Andelen langtidsbrukere i Norge økte fra 3 % til 6 % i samme periode. Mesteparten forskrives i primærhelsetjenesten, og den hyppigste indikasjonen er sykdom i øsofagus. Kun en liten del av dem som startet med protonpumpehemmere ble utredet med gastroskopi i forbindelse med behandlingsstart, og denne andelen falt fra 25 %...

10.03.2026: 4D-CT er ingen erstatning for bronkoskopi i utredningen av trakeobronkomalasi, men et viktig supplement for raskere diagnostikk, redusert behov for narkose og trolig kortere venteliste til bronkoskopi. Diagnostisk bronkoskopi i narkose regnes som gullstandard for utredning av trakeobronkomalasi hos barn. Bronkoskopi er en invasiv prosedyre med potensielle komplikasjoner, og det er kun Rikshospitalet som gjør prosedyren på barn. På Akershus universitetssykehus brukes en lavdose 4D-dynamisk CT-metode hos selvpustende barn, uten narkose i tråd med internasjonale retningslinjer for ikke-invasiv...

03.03.2026: Psykose og rusmiddelbruk regnes som kontraindikasjoner for behandling av ADHD med sentralstimulerende legemidler. Vi mener at pasienter med slike diagnoser ikke bør utelukkes fra behandlingen. ADHD har betydelig komorbiditet med psykose og ruslidelse (1–3). Vi mangler retningslinjer for behandling med sentralstimulerende legemidler for denne pasientgruppen. Dette skyldes nok at psykoselidelser tidligere har vært regnet som utelukkelseskriterium for ADHD-diagnose (4), og at preparatomtalene i Felleskatalogen oppgir psykose som kontraindikasjon for enkelte behandlingsalternativer ved ADHD som...

03.03.2026: I klinisk etikkarbeid oppstår det jevnlig negative reaksjoner når ressurser i kommunehelsetjenesten og ikke-medisinske hensyn trekkes inn i beslutninger om livsforlengende behandling. For noen kolleger oppleves det som kynisk at hensynet til kapasitet overhodet blir trukket inn i vurderingen. Vi mener det heller kan være uttrykk for nødvendig realisme. I klinisk etikk-komiteer erfarer vi at i diskusjoner om videre intensiv- og livsopprettholdende behandling etter utskrivning fra sykehus blir det ofte reist bekymringer knyttet til pasientens livskvalitet, familiens situasjon og langvarige behov...

23.02.2026: Legeforeningen deler bekymringen for situasjonen i Iran. Vi føler med befolkningen og med kolleger som forsøker å gi helsehjelp under umenneskelig press og farlige rammer. Takk for et sterkt og viktig innlegg om den humanitære og medisinske krisen i Iran (1). Legeforeningen har lenge vært en tydelig forkjemper for prinsippet om medisinsk nøytralitet og for at krigens regler og humanitærretten må respekteres. Pasienter, helsepersonell og helseinstitusjoner har en grunnleggende rett til beskyttelse. Helsehjelp må aldri gjøres til et militært mål eller brukes som et virkemiddel i krigføring...

20.02.2026: Fastleger brukes i økende grad som løsning på problemer som egentlig hører hjemme hos andre. Skal de være portvoktere for hele velferdsstaten? Nylig deltok jeg i TV-programmet Debatten på NRK om sykelønnsordningen (1). Argumentene var velkjente: Fastlegene må bli strengere. Insentivene er feil. Kontroll og økonomiske virkemidler må skjerpes. Det som i liten grad ble diskutert, var hvordan disse føringene slår ut i praksis. På mitt helt vanlige fastlegekontor møter jeg daglig konsekvensene. Sykmelding handler ikke lenger bare om sykdom, men også om sorg, konflikter, omsorgsbyrde, svikt i...

20.02.2026: Riksrevisjonens rapport om digitalisering mangler et sentralt tiltak i psykisk helsevern. I store deler av psykisk helsevern i Norge får pasienter i dag tilbud om å fylle ut digitale spørreskjemaer om egen helse, funksjon og livssituasjon før første konsultasjon, ved faste tidspunkt underveis i behandlingen og ved avslutning. Disse egenrapporterte opplysningene er tilgjengelige for behandler i forkant av samtalen og brukes både i klinisk dialog og til å følge utvikling over tid. Denne praksisen er systematisert gjennom den digitale plattformen DelMedMeg, som er utviklet og implementert i...

20.02.2026: Livsstil, egenmestring og sekundærprevensjon har dokumentert betydning for helse og livskvalitet etter kreft. Likevel har fagmiljøene i liten grad tilbudt strukturert, evidensbasert pasientveiledning på disse områdene. Når medisinen først og fremst fokuserer på diagnostikk og tumorrettet behandling, risikerer vi å miste pasienten som helhet av syne. Dette behovsvakuumet fylles av aktører med varierende medisinsk kompetanse, særlig på sosiale medier, som formidler råd som ofte er dårlig dokumentert, potensielt skadelige og økonomisk belastende. At heller ikke Nasjonal kreftstrategi 2025–2035...

18.02.2026: I et kvart århundre har pasienter på norske sykehus blitt ilagt gebyrer for manglende oppmøte. Nå er tiden kommet for å revidere ordningen, eller skrote den fullstendig. Pasienter som ikke møter opp til avtalt time på norske sykehus, uten å ha meldt avbud innen 24 timer i forkant, kan kreves et fraværsgebyr (1). Fraværsgebyret ble innført i 2001, og i 2009 ble det normert til å tilsvare størrelsen på egenandelen for polikliniske konsultasjoner (i dag 443 kroner). Deretter, i 2015, vokste gebyret til to ganger egenandelen, i 2019 ble det hevet til tre ganger egenandelen, før det i 2023 ble satt...

13.02.2026: Eldre pasienter utgjør en stadig større andel av den kirurgiske hverdagen, men er fortsatt underrepresentert i forskningen bak kliniske retningslinjer. I Norge blir befolkningen stadig eldre. I perioden 2014–24 økte antallet personer i alderen 67–79 år med 38 % og gruppen 80–89 år med 18 % (1). Operasjonsprogrammene viser det samme som rapporteres fra store deler av Europa: Eldre utgjør i dag en uforholdsmessig stor andel av kirurgiske pasienter sammenlignet med deres andel av befolkningen generelt. I USA gjennomgår nær én av tre personer over 65 år en form for kirurgi i siste leveår (2)...

12.02.2026: Tiden er inne for å tenke annerledes rundt internasjonalt forskningssamarbeid i medisinstudiet. Det bør være en integrert del av utdanningen, snarere enn et frivillig tillegg. Internasjonalt samarbeid i medisinsk utdanning må tilgjengeliggjøres i mye større grad. Norsk helsevesen står overfor komplekse utfordringer – fra migrasjon og klimaendringer til økende ulikhet i tilgang på helsehjelp. Internasjonal humanitær rett brytes daglig, helsepersonell trues, og helsetjenester svekkes i store deler av verden. Felles for disse utfordringene er at de ikke kan løses innenfor nasjonale grenser alene...

10.02.2026: Tilbud om regelmessig faglig oppdatering og normal lønn uten reduksjon i pensjonen kan trolig lokke pensjonerte leger tilbake i sitt yrke. Det kan se ut til at det fortsatt er mangel på kvalifiserte leger i Norge (1, 2). Det har blitt snakket om legemangel i Norge siden 1945, og mangel på helsepersonell er i dag en global utfordring (3, 4). Årsakene kan være mange, men effektive og hurtigvirkende mottiltak er få. Påfallende sjelden diskuteres bedre utnyttelse av pensjonerte leger, innregnet de som på grunn av høy alder er fratatt sin autorisasjon. Jeg tror mange pensjonerte leger savner sitt...

30.01.2026: De siste ukene har Iran vært åsted for det som nå fremstår som en av de mest omfattende voldelige undertrykkelsene av sivile i nyere tid. Etter fredelige demonstrasjoner som startet rett før nyttår, har situasjonen eskalert dramatisk. Ifølge rapporter fra pålitelige kilder og vitnebeskrivelser på bakken, kan over 30 000 mennesker i Iran ha blitt drept og flere tusen skadet i løpet av kort tid (1, 2). I tillegg skal titusenvis være arrestert og fengslet (2). Dette representerer ikke bare en politisk og humanitær krise, men også en dypt alvorlig medisinsk og etisk krise. Angrep på pasienter Det...