Forskning foran fordommer

Et forbud mot e-sigaretter kan fremstå som et intuitivt og enkelt politisk grep, men effekten på folkehelsen kan bli det motsatte av hva man tiltenkte.

Dersom Norge mener alvor med å redusere røykerelatert sykdom og død, må tobakks- og nikotinpolitikken bygge på vitenskapelig evidens og ikke normativ ønsketenkning.

Helse- og omsorgsdepartementet har foreslått å videreføre forbudet mot salg av nikotinholdige e-sigaretter (1). I sin faglige vurdering av forslaget peker Karl Erik Lund og Tord Finne Vedøy i Folkehelseinstituttet på at et permanent forbud kan svekke røykeslutt, stimulere til privatimport og øke risikoen for et uregulert og mulig ulovlig marked med tilhørende redusert brukersikkerhet (2). Erfaringer fra flere land viser at restriktive forbud sjelden reduserer nikotinbruk, men i stedet flytter den til mindre kontrollerte arenaer.

Erfaringer fra flere land viser at restriktive forbud sjelden reduserer nikotinbruk, men i stedet flytter den til mindre kontrollerte arenaer

I Storbritannia, New Zealand og Canada benyttes e-sigaretter som del av en evidensbasert skadereduksjonsstrategi. Myndighetene kombinerer strenge regler for produktkvalitet og aldersgrenser med tilgjengelighet for voksne røykere. Resultatet er historisk lave røyketall og redusert sykdomsbyrde (3, 4). Vitenskapelige oversikter konkluderer med at risikoen ved e-sigaretter er betydelig lavere enn ved sigaretter og at de er et effektivt hjelpemiddel for røykeslutt (5).