Fosterovervåking som eksempel
Det finnes to hovedmetoder for fosterovervåking: Intermitterende auskultasjon utføres ved hjelp av jordmorstetoskop eller dopplerutstyr og anbefales til lavrisikofødende, mens kontinuerlig overvåking med kardiotokografi (CTG) anbefales til risikofødende. Det er viktig å kjenne godt til begge metodene for å yte best mulig helsehjelp.
I retningslinjen er intermitterende auskultasjon overflatisk beskrevet, etter ønske fra flertallet i arbeidsgruppa. Forskning der man har vurdert de ulike instrumentene, er ikke beskrevet, heller ikke ulike måter å telle fosterlyd på eller hvordan man kan tolke resultatene av auskultasjonen. Derimot er bruk og tolking av CTG-overvåking detaljert beskrevet. Årsaken er antakelig at de fleste obstetrikere ikke er trent i intermitterende auskultasjon, de er oftest ikke involvert i fødslene som overvåkes på denne måten og er dermed mindre interessert i metoden. Et forslag om å ha med en anbefaling om å unngå CTG-overvåking hos lavrisikofødende, ble nedstemt med et overveldende flertall på retningslinjeårsmøtet (23.4.2022), med begrunnelsen om at det kunne være farlig. Dersom det jordmorfaglige perspektivet hadde blitt hørt, ville delen om intermitterende auskultasjon vært bedre og man kunne ha redusert andelen kvinner som blir unødvendig overvåket med CTG. Dersom brukerne hadde vært involvert, kunne de ha bidratt med viktig kunnskap om hvilken informasjon og valgmuligheter de ønsker.
Dersom det jordmorfaglige perspektivet hadde blitt hørt, ville delen om intermitterende auskultasjon vært bedre og man kunne ha redusert andelen kvinner som blir unødvendig overvåket med CTG
Jeg mener Norsk gynekologisk forening, Den norske jordmorforening, Jordmorforbundet i Norsk sykepleierforbund og brukerorganisasjonene burde gå sammen om å lage retningslinjene for fødselshjelp. Andre profesjoner som er involvert i pasientbehandlingen, burde også involveres. Det vil kunne føre til bedre og mer nyanserte retningslinjer, redusere overbruk av undersøkelser uten beviselig nytte, bedre samarbeidet mellom fagmiljøene som ivaretar de fødende og deres familier, og forhåpentligvis styrke brukernes tillit til fødselsomsorgen. Helsedirektoratet bør derfor anbefale et slikt samarbeid.