Man blir sittende og undre seg over bruken av EEN-studiene (ref. 3–4) som et frikort for maltodekstrin. Er det ikke rimelig å spørre om remisjonen ved Crohns oppstår fordi man fjerner alle andre matantigener («tarmhvile»), snarere enn at maltodekstrinet i seg selv er uproblematisk? Det får en til å lure: Healer tarmen på grunn av blandingen, eller til tross for den?
Videre er det pussig at «bedre enn sult» (ref. 5–6) skal være gullstandarden for medisinsk kvalitet i 2025. Hvorfor setter vi listen så lavt? Det er forunderlig at kravet om «harde endepunkter» skal brukes til å frede billige fyllstoffer som vi vet forstyrrer mucosabarrieren.
Hvorfor skal ikke de sykeste pasientene få formuleringer som både gir næring og tar vare på mikrobiomet, i stedet for at vi må velge mellom «prosessert» eller «underernært»?
Det jeg forsøker å få fram, er at vurderingen må ta utgangspunkt i effekten av hele, sammensatte produkter – ikke enkeltingredienser løsrevet fra sin kontekst. Vi advarer heller ikke mot brød eller frukt, selv om stivelse og fruktose isolert sett kan ha ugunstige effekter i enkelte situasjoner. Maltodekstrin er kjemisk sett bare oppkuttet stivelse, og ved en direkte sammenligning av like gram-mengder stivelse, maltodekstrin og glukose ville de fysiologiske effektene trolig vært ganske like.
Poenget er nettopp: det er ikke den isolerte ingrediensen som er avgjørende, men hvordan hele produktet virker i praksis. Både kommentaren din og artikkelen jeg svarer på, gir inntrykk av at disse produktene forverrer både harde og myke endepunkter – uten å vise til studier som faktisk undersøker produktene.
Får du ikke vist PDF-filen eller vil lagre filen, kan du høyreklikke på PDF-ikonet. Velg «Lagre mål/fil som..» og hent så opp PDF-filen i for eksempel Acrobat Reader.
Man blir sittende og undre seg over bruken av EEN-studiene (ref. 3–4) som et frikort for maltodekstrin. Er det ikke rimelig å spørre om remisjonen ved Crohns oppstår fordi man fjerner alle andre matantigener («tarmhvile»), snarere enn at maltodekstrinet i seg selv er uproblematisk? Det får en til å lure: Healer tarmen på grunn av blandingen, eller til tross for den?
Videre er det pussig at «bedre enn sult» (ref. 5–6) skal være gullstandarden for medisinsk kvalitet i 2025. Hvorfor setter vi listen så lavt? Det er forunderlig at kravet om «harde endepunkter» skal brukes til å frede billige fyllstoffer som vi vet forstyrrer mucosabarrieren.
Hvorfor skal ikke de sykeste pasientene få formuleringer som både gir næring og tar vare på mikrobiomet, i stedet for at vi må velge mellom «prosessert» eller «underernært»?
Takk for kommentaren din, Bjørnar.
Det jeg forsøker å få fram, er at vurderingen må ta utgangspunkt i effekten av hele, sammensatte produkter – ikke enkeltingredienser løsrevet fra sin kontekst. Vi advarer heller ikke mot brød eller frukt, selv om stivelse og fruktose isolert sett kan ha ugunstige effekter i enkelte situasjoner. Maltodekstrin er kjemisk sett bare oppkuttet stivelse, og ved en direkte sammenligning av like gram-mengder stivelse, maltodekstrin og glukose ville de fysiologiske effektene trolig vært ganske like.
Poenget er nettopp: det er ikke den isolerte ingrediensen som er avgjørende, men hvordan hele produktet virker i praksis. Både kommentaren din og artikkelen jeg svarer på, gir inntrykk av at disse produktene forverrer både harde og myke endepunkter – uten å vise til studier som faktisk undersøker produktene.