Conrad Arnfinn Bjørshold skriver i sin kronikk «Ufin kommunikasjon» om situasjoner, samhandling og kommunikasjonsstil jeg tror de fleste leger kan kjenne igjen fra et yrkesliv. Han belyser på forbilledlig vis farene det medfører, og hvordan enkelte avdelinger har en kommunikasjonsform som har kommet på avveie, og hvor dette er normalisert over tid. Risikoen for slik atferd synes imidlertid å øke når kolleger kommer utenfor sin tålegrense for stress og høy arbeidsbelastning.
Alle Legeforeningens medlemmer er bundet av etiske regler slik de er vedtatt av Landsstyret. I kapittel 2, som omhandler legers forhold til kolleger og medarbeidere, heter det:
«En lege skal vise kolleger og medarbeidere respekt og skal hjelpe, råde og veilede dem. Dersom en lege oppdager tegn til faglig eller etisk svikt hos en kollega eller medarbeider, bør han/hun først ta det direkte opp med vedkommende. Formen bør være varsom, spesielt overfor studenter og leger under utdanning. Hvis dette ikke fører frem, bør legen ta saken opp enten med administrativ overordnet, Dnlfs organer eller vedkommende helsemyndighet. [...] (1)»
Det følger av dette av leger har et individuelt ansvar for å behandle hverandre med respekt. Det er likefullt et avdelingsansvar når kommunikasjonskulturen som helhet har kommet på avveie.
Takk som set fokus på dei alvorlege ringverknadane ved ufin kommunikasjon mellom legar. At dette mange stader fortsatt er (u)kultur, viser eit behov for kunnskap og trening i det motsette! Ein kommunikasjon- og vegleiingsrevolusjon. Det er mogleg å lære (og lære meir!) gjennom oppbyggande vegleiing og gjennom å skape psykologisk tryggleik.
Psykologisk tryggleik inneber at ein i ei gruppe, kan stille spørsmål, be om hjelp, erkjenne feil og dele uferdige tankar utan frykt for negative konsekvensar (1). Det er sterkt knytt til læringsåtferd, prestasjon og innovasjon og er i helsevesenet vist å auke rapportering av uønskte hendingar og betre pasientbehandling.
Mykje arbeid har blitt lagt ned i oppdaterte vegleiingskurs både i spesialist- og primærhelsetenestene (t.d. ved ALiS- og SamLiS-kontora). I grunnutdanninga ved NTNU, forsøker vi i lege-pasient-kurset å bygge kompetanse om ferdighetsretta tilbakemelding og også psykologisk trygging for 1. og 2. års-studentar, studentvegleiarar (4.-6. år) og lektorar (fastlegar som vegleier 1.-2. årsstudentane i allmenpraksis) (2). Slik vonar vi å legge til rette for å trygge studentane og stø dei til å bli robuste legar, i møte med medisinsk usikkerheit, som òg har vore mykje diskutert i Tidsskriftet i 2025.
Litteratur: 1. Edmondson AC. The fearless organization: creating psychological safety in the workplace for learning, innovation, and growth. Hoboken, New Jersey: Wiley, 2019. 2. Thyness C. Medical students' experiences with supervised patient encounters [dissertation]. Trondheim: Norwegian University of Science and Technology; 2024. https://hdl.handle.net/11250/3164286
Får du ikke vist PDF-filen eller vil lagre filen, kan du høyreklikke på PDF-ikonet. Velg «Lagre mål/fil som..» og hent så opp PDF-filen i for eksempel Acrobat Reader.
Conrad Arnfinn Bjørshold skriver i sin kronikk «Ufin kommunikasjon» om situasjoner, samhandling og kommunikasjonsstil jeg tror de fleste leger kan kjenne igjen fra et yrkesliv. Han belyser på forbilledlig vis farene det medfører, og hvordan enkelte avdelinger har en kommunikasjonsform som har kommet på avveie, og hvor dette er normalisert over tid. Risikoen for slik atferd synes imidlertid å øke når kolleger kommer utenfor sin tålegrense for stress og høy arbeidsbelastning.
Alle Legeforeningens medlemmer er bundet av etiske regler slik de er vedtatt av Landsstyret. I kapittel 2, som omhandler legers forhold til kolleger og medarbeidere, heter det:
«En lege skal vise kolleger og medarbeidere respekt og skal hjelpe, råde og veilede dem. Dersom en lege oppdager tegn til faglig eller etisk svikt hos en kollega eller medarbeider, bør han/hun først ta det direkte opp med vedkommende. Formen bør være varsom, spesielt overfor studenter og leger under utdanning. Hvis dette ikke fører frem, bør legen ta saken opp enten med administrativ overordnet, Dnlfs organer eller vedkommende helsemyndighet. [...] (1)»
Det følger av dette av leger har et individuelt ansvar for å behandle hverandre med respekt. Det er likefullt et avdelingsansvar når kommunikasjonskulturen som helhet har kommet på avveie.
Litteratur:
1. Den Norske Legeforening. Etiske regler for leger, punkt II §1-2. https://www.legeforeningen.no/om-oss/etikk/etiske-regler-koder-deklarasjoner-og-lignende/etiske-regler-for-leger/ Lest 21.1.2025.
Takk som set fokus på dei alvorlege ringverknadane ved ufin kommunikasjon mellom legar. At dette mange stader fortsatt er (u)kultur, viser eit behov for kunnskap og trening i det motsette! Ein kommunikasjon- og vegleiingsrevolusjon. Det er mogleg å lære (og lære meir!) gjennom oppbyggande vegleiing og gjennom å skape psykologisk tryggleik.
Psykologisk tryggleik inneber at ein i ei gruppe, kan stille spørsmål, be om hjelp, erkjenne feil og dele uferdige tankar utan frykt for negative konsekvensar (1). Det er sterkt knytt til læringsåtferd, prestasjon og innovasjon og er i helsevesenet vist å auke rapportering av uønskte hendingar og betre pasientbehandling.
Mykje arbeid har blitt lagt ned i oppdaterte vegleiingskurs både i spesialist- og primærhelsetenestene (t.d. ved ALiS- og SamLiS-kontora). I grunnutdanninga ved NTNU, forsøker vi i lege-pasient-kurset å bygge kompetanse om ferdighetsretta tilbakemelding og også psykologisk trygging for 1. og 2. års-studentar, studentvegleiarar (4.-6. år) og lektorar (fastlegar som vegleier 1.-2. årsstudentane i allmenpraksis) (2). Slik vonar vi å legge til rette for å trygge studentane og stø dei til å bli robuste legar, i møte med medisinsk usikkerheit, som òg har vore mykje diskutert i Tidsskriftet i 2025.
Litteratur:
1. Edmondson AC. The fearless organization: creating psychological safety in the workplace for learning, innovation, and growth. Hoboken, New Jersey: Wiley, 2019.
2. Thyness C. Medical students' experiences with supervised patient encounters [dissertation]. Trondheim: Norwegian University of Science and Technology; 2024. https://hdl.handle.net/11250/3164286