26.05.2026: Legemiddelmyndighetene har strammet inn bruken av valproat hos menn på grunn av bekymring for nevroutviklingsforstyrrelser hos barna deres. Nye analyser reiser spørsmål om anbefalingene var riktige. Valproat brukes mot epilepsi, bipolar lidelse og migrene, lidelser som ofte rammer personer i en alder der familieplanlegging er aktuelt. Samtidig er legemiddelet svært fosterskadelig ved bruk under graviditet, og behandling av fertile kvinner er derfor strengt regulert. I 2024 sendte legemiddelmyndighetene i Europa (EMA) ut nye advarsler mot medikamentet, men denne gangen rettet mot menn (1)...

20.05.2026: Ikke-medikamentelle tiltak mot rastløse bein fremheves i den nye nasjonale anbefalingen fra Nasjonalt senter for søvnmedisin. Sykdommen rastløse bein ( restless legs syndrome) kjennetegnes av en trang til å bevege beina (eventuelt også armene), vanligvis ledsaget av ubehagelige kriblinger eller en følelse av å ha maur i beina. Man tror opptil 1 million nordmenn kan være rammet (1). Symptomene oppstår i hvile og lindres helt eller delvis av bevegelse. Søvnen er ofte forstyrret, og derfor omtales dette som en søvnsykdom. Nasjonalt senter for søvnmedisin har ansvar for å lage anbefalinger for...

20.05.2026: Pasienter med tuberøs sklerose er i kontakt med mange ulike spesialister gjennom livet. Den reviderte veilederen kan brukes av barneleger, fastleger og andre spesialister. Informasjon om tuberøs sklerose bør være lett tilgjengelig og oppdatert. Fordi det er en sjelden sykdom, kan begrenset kunnskap hos behandlere medføre utilstrekkelig oppfølging og behandling. Nå foreligger en ny veileder for oppfølging av tuberøs sklerose og en fagprosedyre for behandling med mTOR-hemmere (1, 2). Den komplekse tilstanden er en genetisk multisystemsykdom som opptrer hos 1 av 6 000–10 000 levendefødte (3)...

18.05.2026: Cerebral parese er en gruppe tilstander som påvirker bevegelse og kroppsholdning, og det er den vanligste funksjonsnedsettelsen med debut i barndommen (1). Tilstanden skyldes en ikke-progredierende skade eller misdannelse i en umoden hjerne (1). Skaden oppstår enten under svangerskapet, fødselen eller inntil 28 dager etter fødselen (pre-/perinatal cerebral parese), eller mellom 28 dager etter fødsel og to års alder (post-neonatal cerebral parese). Personer med cerebral parese har ofte tilleggsdiagnoser, som epilepsi, samt utfordringer knyttet til kognisjon, kommunikasjon, smerter, syn og...

12.05.2026: En enkel blodprøve kan nå påvise fosforylert tau-protein 217 (p-tau217) – et biologisk tegn på Alzheimers sykdom, som kan være til stede mange år før de første symptomene viser seg. Dette er utvilsomt et gjennombrudd. Men entusiasme og individuell nytte er ikke det samme. For kognitivt friske personer uten symptomer på Alzheimers sykdom er nytten av å påvise biologiske tegn på sykdommen trolig begrenset. Det finnes i dag ingen kurativ behandling, og det er usikkert hvem som faktisk vil utvikle demens (1, 2). For mange vil slik informasjon derfor først og fremst innebære en psykisk belastning...

04.05.2026: Pasienter med nevroortopediske tilstander faller ofte mellom flere stoler gjennom et livsløp. Regionale livsløpssentre, støttet av et nasjonalt kompetansemiljø, kan gi særlig voksne pasienter et mer helhetlig og forutsigbart tilbud. Nevroortopediske tilstander, som cerebral parese, ryggmargsbrokk og nevromuskulære sykdommer, påvirker muskel- og skjelettsystemet gjennom hele livet. Behovet for kirurgi, ortoser, spastisitetsbehandling, rehabilitering og tekniske hjelpemidler endrer seg kontinuerlig (1). Likevel er helsetjenesten organisert i separate barne- og voksenløp, ofte med ulike...

04.05.2026: Både forskere og forståsegpåere ber oss om å legge bort smarttelefonene og se hverandre i øynene. Samtidig heier helsemyndighetene, med ministeren i spissen, på en digitalisering av lege–pasient-forholdet. Vi mennesker, nærmere bestemt den menneskelige hjernen, er laget for fysiske møter. Tillit og relasjon oppstår gjennom blikkontakt, subtile endringer i ansiktsuttrykk og små gester, gjennom tonefall og emosjonelt innhold i det vi sier og gjennom berøring. Når vi kommuniserer via digitale flater, mister vi dette i varierende grad. Av og til mister vi alt sammen. Enkelte har gått langt i å...

29.04.2026: En rekke nyere observasjonsstudier og naturlige eksperimenter har antydet at helvetesildvaksinasjon kan være assosiert med lavere demensrisiko. Samtidig vet vi foreløpig ikke om sammenhengen er kausal, eller om den helt eller delvis skyldes skjevheter i hvem som vaksinerer seg. Folkehelseinstituttet har nylig vurdert om den rekombinante helvetesildvaksinen, Shingrix, bør inn i voksenvaksinasjonsprogrammet for å forebygge herpes zoster, også kalt helvetesild (1). Tilstanden kjennetegnes av smerter, oftest i kombinasjon med utslett, og skyldes reaktivering av viruset som forårsaker vannkopper...

20.04.2026: Norsk kvalitetsregister for alvorlige primære hodepiner (Hodepineregisteret) fikk nasjonal status våren 2022, med hovedformål å iverksette kvalitetsforbedrende tiltak slik at pasienter med alvorlige primære hodepiner får likeverdig og høy kvalitet på diagnostikk, behandling og oppfølging (1). Registeret er samtykkebasert og omfatter pasienter vurdert i spesialisthelsetjenesten med klasehodepine, hemicrania continua, paroksysmal hemikrani og kortvarige ensidige nevralgiforme smerter med autonome ledsagerfenomen (2). Den samlede ettårsforekomsten av disse hodepinetyper i Norge er beregnet til...

10.04.2026: Vi har flyttet til nytt sykehus i Drammen, og mye har skjedd siden den gang. Blant annet har alle legene blitt tvunget ut av sine kriker og kroker og inn i åpne kontorlandskap. Jeg var en av dem som satt stuet bort, i sykehusadministrasjonen, med hver vår celle og lukket dør under Teams-møter eller lange telefonsamtaler. Bortsett fra at jeg hadde utsikt rett i veggen på byens styggeste bygning, det gamle sykehuset, hadde jeg det ganske fint på den cella. Den var så stor at det gikk an å gå en karate-kata på gulvet i ledige stunder, hvis gardinene var trukket for. Jeg hadde et lavt bord og to...

09.04.2026: Personer med kroniske sykdommer og nedsatt immunforsvar har økt risiko for alvorlige infeksjoner, ofte på grunn av immunmodulerende behandling snarere enn grunnsykdommen. Mange i denne gruppen får svakere vaksinerespons og trenger tilpassede vaksinasjonsregimer. Med innføringen av et nasjonalt voksenvaksinasjonsprogram må alle leger ha oppdatert kunnskap om vaksinasjon ved immunsuppresjon. Denne kliniske oversiktsartikkelen sammenfatter tverrfaglig kunnskap om pasienter med redusert vaksinerespons. Innføringen av voksenvaksinasjonsprogrammet innebærer et skifte mot livslang vaksinasjon og...

08.03.2026: I mange år har oppmerksomheten innen medikamentell migrenebehandling vært rettet mot kalsitoningenrelaterte peptider. Men hvor står vi i dag? Det medikamentelle repertoaret i migrenebehandlingen utvides stadig. Kalsitoningenrelaterte peptider (CGRP) var en etterlengtet nyvinning som den første forebyggende behandlingsstrategien utviklet spesifikt for migrene. Slik behandling omfatter fire monoklonale antistoffer (mAb-er): Tre er rettet mot det kalsitoningenrelaterte peptidet (galkanezumab, fremanezumab, eptinezumab) og ett mot reseptoren (erenumab). I tillegg finnes perorale småmolekylære...

23.02.2026: En nyfødt gutt ble innlagt med feber, slapphet, dårlig matlyst og etter hvert kramper. Etter et utfordrende forløp ble det avdekket en alvorlig og viktig årsak til sykdom hos spedbarn, som krever rask diagnostikk for å unngå unødvendig behandling. Mor til en seks dager gammel gutt tok kontakt med barselavdelingen. Gutten hadde vært slapp og lite interessert i å spise siden utskrivning, med feber det siste døgnet målt til 38,4 °C rektalt. Han ble derfor henvist til barnemedisinsk avdeling. Han hadde blitt født i uke 39 etter induksjon på grunn av redusert fosteraktivitet på kardiotokografi...

30.01.2026: Et viktig mål for NorKog – Norsk register for personer som utredes for kognitive symptomer i spesialisthelsetjenesten – er å være en ressurs med direkte nytteverdi for klinikeren. Registeret NorKog har siden 2013 hatt status som nasjonalt kvalitetsregister. Hensikten er å sikre at utredning, behandling og oppfølging holder god kvalitet, er nasjonalt harmonisert og er i tråd med nasjonal faglig retningslinje for demens. Behov for økt dekningsgrad Det er et krav ifølge helseregisterloven (1) og forskrift om medisinske kvalitetsregistre (2) å registrere pasienter i nasjonale kvalitetsregistre...

15.01.2026: Forekomsten av demenssykdom er høy – og vil øke i tiden fremover. Mange blir likevel ikke diagnostisert tidlig nok og får derfor ikke hjelpen de trenger. Forekomsten av demenssykdom i den eldre delen av befolkningen er høy, og antallet vil øke betydelig i årene fremover når antallet eldre i befolkningen øker. Det finnes i dag ca. 116 000 personer med demenssykdom, i år 2050 er antallet estimert til ca. 237 000 pasienter (1). I gruppen over 90 år har omtrent 50 % demenssykdom, og svært mange av disse er aleneboende (1). Demenssykdom medfører redusert evne til å gjennomføre aktiviteter i...

14.01.2026: Legeforeningen svikter sitt samfunnsoppdrag med måten Rådet for legeetikk behandler inhabilitet og malpraksis. Nylig fikk legemidlene lekanemab og donanemab markedsføringstillatelse av European Medicines Agency (EMA) etter kontroverser og utsettelser (1). Dette er såkalte bremsemedisiner for behandling av Alzheimers sykdom. Legemidlene er svært dyre. Bruk av lekanemab koster ca. 270 000 kroner årlig per pasient (2). I tillegg er det en betydelig kostnad for sykehusene knyttet til administrering av legemidlene og pasientoppfølging for overvåkning av bivirkninger. Kun i noen få europeiske land...

14.01.2026: I Rognes debattinnlegg blir både vårt kronikkbudskap og kunnskapsgrunnlaget om effekt av MS-behandling og prognose fremstilt på en misvisende måte. Vi støtter en åpen og kritisk faglig diskusjon om behandling av både multippel sklerose (MS) og Alzheimers sykdom. Det aktuelle debattinnlegget i Tidsskriftet (1) bidrar dessverre ikke til dette, fordi Rogne fremstiller vår kronikk i Dagens medisin (2) på en misvisende måte, både når det gjelder budskapet og kunnskapsgrunnlaget om effekt av MS-behandling og prognose. Dette er alvorlig, fordi det kan gi personer med MS inntrykk av at behandling ikke...

01.01.2026: Jo bedre vi forstår hvilke pasienter som vil ha størst nytte av legehelikopter, desto bedre kan vi utnytte denne ressursen. Hjerneslag er en av de mest tidskritiske og alvorlige diagnosene i akuttmedisin, der rask vurdering, diagnostikk og behandling er avgjørende for å forbedre pasientens prognose. I Norge, med spredt bosetting og store avstander mellom sykehus, utgjør legehelikopter en særlig viktig ressurs for å kunne tilby tidskritisk behandling til de sykeste pasientene. Det er imidlertid begrenset kunnskap om hvordan luftambulansetjenesten best kan benyttes i håndteringen av pasienter...

28.12.2025: Den nylig oppdaterte klassifikasjonen av epileptiske anfall gir et felles språk for klinisk praksis. Epilepsi rammer rundt 40 000 personer i Norge. Allmennleger, akuttmottak, barneavdelinger, nevrologiske avdelinger, habiliteringstjenester og psykiatrien møter jevnlig pasienter med epilepsi. En felles begrepsforståelse er avgjørende for god kommunikasjon mellom ulike fagfelt. Korrekt klassifikasjon av anfall er avgjørende for riktig utredning og behandling, og har betydning for pasientens prognose. I 2025 publiserte International League Against Epilepsy (ILAE) en revidert klassifikasjon av...

15.12.2025: En liten gruppe pasienter med myasthenia gravis lever med alvorlig muskelsvakhet og risiko for respirasjonssvikt til tross for optimal standardbehandling. Nye legemidler, som komplementhemmere og FcRn-blokkere, har godt dokumentert klinisk effekt, men er foreløpig ikke innvilget refusjon i Norge. Det er problematisk. Behandlingen av myasthenia gravis er i rask endring. Nye medikamenter som virker på godt definerte sykdomsmekanismer, er tatt i bruk i mange land. Dette gjelder komplementhemmere, FcRn-blokkere og B- og T-cellehemmere. Den kliniske effekten er betydelig hos mange pasienter som...

05.12.2025: Én injeksjon med et CRISPR-basert legemiddel stoppet progresjonen av polynevropati ved hereditær transtyretinamyloidose. Hereditær transtyretinamyloidose med polynevropati er en sjelden, progredierende og til slutt fatal sykdom som affiserer mange organer. Sykdommen er karakterisert av nedslag av feilbrettet transtyretin i perifere nerver. Nexiguran ziclumeran – forkortet nex-z – er en in vivo-behandling basert på CRISPR-Cas9-teknologi for å redusere transtyretinnivået i serum gjennom selektiv inaktivering av feilbrettet transtyretin i leveren. I en internasjonal fase 1-studie ble 36 pasienter...

01.12.2025: Biomarkører vektlegges i de reviderte diagnosekriteriene for multippel sklerose. Diagnostikk av multippel sklerose (MS) er basert på kliniske symptomer og funn, karakteristiske forandringer på MR av sentralnervesystemet og funn i spinalvæsken. Oppdaterte McDonald-diagnosekriterier for multippel sklerose vektlegger biomarkører. Dersom det ikke finnes mer sannsynlig forklaring, kan MS-diagnosen nå stilles på bakgrunn av MR-funn og spinalvæskeundersøkelser hos pasienter uten kliniske MS-symptomer eller funn (1). Bakgrunnen for kravet om kliniske MS-funn har vært at mange personer med uspesifikke...

12.11.2025: I etterkant av vellykket fedmekirurgi og ønsket vektnedgang kan det oppstå alvorlige komplikasjoner. Vi beskriver her en pasient med behov for sondeernæring grunnet underernæring som etter hvert utviklet encefalopati, oppkast og alvorlige kramper. En kvinne i 40-årene ble operert med SASI-bypass (single anastomosis sleeve ileal bypass) (figur 1) grunnet overvektproblematikk. Initialt hadde hun en ønsket vektnedgang fra 96 kg til 60 kg. Et år etter inngrepet ble hun innlagt for oppstart av sondeernæring grunnet ytterligere vekttap som følge av vedvarende reflektorisk oppkast ved matinnntak og...

03.11.2025: En pasient med polyfarmasi ble akutt innlagt med kramper av ukjent årsak. Det videre sykdomsforløpet ble komplisert av tiltakende autonom ustabilitet, noe som medførte behov for omfattende differensialdiagnostikk og et langvarig sykehusopphold. En kvinne i 50-årene ble innlagt på lokalsykehus med førstegangs krampeanfall. Hun hadde kjent diabetes type 2, hypertensjon, astma, obstruktiv søvnapné, refluks, angst, depresjon og nakke- og ryggplager. Hun brukte tablettene metformin 500 mg × 3, kandesartan 8 mg × 1, atorvastatin 40 mg × 1, escitalopram 10 mg × 1, og inhalasjonsmedisinen budesonid...

03.11.2025: Beskrivelser av epilepsi i eldre skjønnlitteratur har ofte vært preget av mystikk, overtro og fordommer. Få norske romaner illustrerer dette bedre enn Trollelgen (1921) av Mikkjel Fønhus. Trollelgen er den fjerde og mest kjente romanen til Mikkjel Fønhus (1894–1973). Boka er fortellingen om den mystiske elgoksen Rauten som synes udødelig, og den ensomme jegeren Gaupa som blir besatt av jakten på den. Fallesyken Tidlig i boka møter vi Redalssvenskin, en halvtullete gammel svenske som streifer rundt i den øde Redalen på jakt etter en gammel sølvskatt. Det er velkjent blant bygdefolket at...

27.10.2025: Transitorisk global amnesi er en akutt og forbigående svikt i evnen til å danne nye minner. Mekanismen er uklar, men antas å involvere dysfunksjon i hippocampus, særlig cornu ammonis 1 (CA1). Tilstanden har vært betraktet som sjelden, enkeltstående og fullt reversibel. Nyere data viser imidlertid et mer sammensatt symptombilde. Diagnosen bygger fortsatt på kriterier fra 1990, etablert før høyfelt-MR ble vanlig. Selv om diagnosen er klinisk, kan MR gi viktige differensialdiagnostiske og terapeutiske avklaringer. I denne kliniske oversikten diskuteres hukommelsessystemets funksjonelle...

15.09.2025: Rettigheter tilknyttet graviditet, foreldrepermisjon og ammefri drukner i trang sykehusøkonomi og effektiviseringskrav i en gammelmodig organisasjonskultur ved norske sykehus. Gratulerer med graviditeten! Har du tenkt å be om vaktfritak? Vi er tynt bemannet, så det er vanskelig for avdelingen å ta deg ut av vaktplanen. Du ønsker å jobbe redusert grunnet omsorg for barn, ja? Det passer utrolig dårlig. Vi har ikke budsjett til å ansette en vikar nå. Ammefri prøver vi å tilrettelegge for, men du forstår vel at det er upraktisk for operasjonsprogrammet? Noen må tross alt gjøre jobben din når du...

04.09.2025: Språklig forståelse oppstår ikke ved direkte overføring og kopiering av informasjon, men som cerebral modellbygging etter bayesiansk mønster. Dette utfordrer forestillingen om direkte kognitiv deling mellom individer eller med maskiner. Tradisjonelt har man sett for seg kommunikasjon og læring som en prosess der informasjon kopieres direkte fra et individ til et annet, fra lærer til elev eller fra tekst til leser (1, 2). Denne artikkelen fremmer en alternativ teori. All språklig forståelse, fra triviell dagligdags informasjon til vitenskapelige hypoteser, skjer gjennom intern generering av...

28.08.2025: En pasient ble innlagt på sykehus med dobbeltsyn og øyemuskelparese. Den bakenforliggende årsaken viste seg å være soppinfeksjon i sfenoidalsinus. Dette er en sjeldent forekommende tilstand, spesielt hos immunkompetente og friske pasienter. En mann i 70-årene ble innlagt på nevrologisk avdeling med hodepine og dobbeltsyn. Han var fra tidligere frisk og brukte ingen faste medikamenter. Symptomene startet med lavgradig, trykkende hodepine parietooksipitalt på høyre side. Smertene gikk over i løpet av natten. Neste dag fikk han mer intens hodepine med dobbeltsyn, og pasienten ble innlagt på...