Kommunikasjon mellom mennesker er koordinerte gjetninger

Kognisjon som aktive gjetninger

Teorien om prediktiv prosessering beskriver hjernen som et system som kontinuerlig forsøker å forutsi sine egne sanseinntrykk (8–11). Handlinger og atferd (aktiviteter) er primære. Sensoriske systemer har ingen evolusjonistisk nytteverdi dersom sensoriske signaler ikke har betydning for aktivitet (9). Hjernen er ikke en passiv mottaker av informasjon fra omgivelsene, men en aktiv generator av hypoteser (persepsjoner, konsepter). Hypotesene forankres til omgivelsene og gis mening gjennom predikering av endring i sensoriske signaler under aktivitet. Dette skjer gjennom en bayesiansk prosess hvor hjernen starter med en hypotese basert på forutgående antagelser og predikerer de innkommende sansesignalene (12).

Hjernen er ikke en passiv mottaker av informasjon fra omgivelsene, men en aktiv generator av hypoteser

Alle bayesianske prosesser starter med en antagelse hvor nye data fører til en endret antagelse, og brukes blant annet ved diagnostisering av sykdommer hvor legen har en formening om hvor sannsynlig en sykdom er. Legen gjør en test med kjent sensitivitet og spesifisitet. Ved hjelp av testrestultatet kan Bayes formel brukes til å bestemme den nye sannsynligheten for sykdommen. Hjernens hovedformål er å generere aktivitet og predikere konsekvensene av aktiviteten. Når forutsigelsene ikke stemmer overens med sansesignalene, oppstår prediksjonsfeil som hjernen bruker til å justere sine hypoteser slik at prediksjonsfeil minsker eller opphører. Denne prosessen skjer kontinuerlig og uhyre raskt og er grunnleggende bayesiansk (11). Når hypoteser er etablert som meningsfulle minner i hjernen, kan hjernen bruke disse til å evaluere nye handlinger før handlingen eventuelt iverksettes på et senere tidspunkt. Kognisjon er avhengig av tidligere aktivitetsbasert erfaring.

Dette gir støtte til teorien om generativ rekonstruksjon. Forståelse skjer gjennom en aktiv intern rekonstruksjon drevet av bayesiansk hypotesetesting som predikerer språklige input fra hørsel eller syn veiledet av tidligere læring bevart som minner analogt til prediktiv prosessering. Språklige prediksjoner starter på høyere nivåer i hjernen (mening) og sendes til lavere nivåer (sansesignaler), og misforhold mellom input og prediksjon sendes oppover til høyere nivåer igjen (13). Prediksjonsfeil fører til nye hypoteser (prediksjoner).

Studier taler for at hjernens språksystem er optimalisert for prediktiv prosessering (14). Hendelsesrelaterte elektriske potensialer i nevroner viser at språkprosessering predikerer språklig input ved hjelp av lagrede mentale representasjoner i kombinasjon med kontekstuelle faktorer. EEG-studier viser at når det neste ordet i en setning er forventet, så er den elektrofysiologiske responsen lav (N400-respons), mens den er høy dersom ordet er uventet (15).

Generativ rekonstruksjon samsvarer med synet til antropologen Dan Sperber, som mener at sosial læring skjer ved at ny informasjon blir transformert i mottakerens hjerne. Transformasjonen som inkluderer prøving og feiling, resulterer i en internalisering av informasjon som aldri er helt identisk med tilsvarende informasjon hos andre (16).

Kultur og samfunn utvikler seg ikke ved kopiering av ferdige idéer, men ved individuell, parallell idéutvikling og seleksjon

Psykologen Jean Piaget har uttrykt et liknende syn. Barn er ikke passive mottakere av kunnskap, men aktive modellbyggere som konstant endrer og former sin forståelse (17). Det finnes ingen garanti for at en elev forstår det læreren sier, fordi forståelse ikke handler om kopiering, men om modellkonstruksjon og seleksjon i elevens hjerne. På samme måte utvikler kultur og samfunn seg ikke ved kopiering av ferdige idéer, men ved individuell, parallell idéutvikling og seleksjon. Forankring av konsepter i diskrete ord og setninger gjør det mulig å kombinere og danne nye konsepter, og dette gjør grenseløs kumulativ kunnskapsutvikling mulig (18). Dyr har også konsepter og kan lære, men fordi de mangler diskret forankring i språk, er deres kulturelle utvikling sterkt begrenset og ikke kumulativ.