26.05.2026: Legemiddelmyndighetene har strammet inn bruken av valproat hos menn på grunn av bekymring for nevroutviklingsforstyrrelser hos barna deres. Nye analyser reiser spørsmål om anbefalingene var riktige. Valproat brukes mot epilepsi, bipolar lidelse og migrene, lidelser som ofte rammer personer i en alder der familieplanlegging er aktuelt. Samtidig er legemiddelet svært fosterskadelig ved bruk under graviditet, og behandling av fertile kvinner er derfor strengt regulert. I 2024 sendte legemiddelmyndighetene i Europa (EMA) ut nye advarsler mot medikamentet, men denne gangen rettet mot menn (1)...

22.05.2026: Innføringen av utvidet screening for preeklampsirisiko har latt vente på seg og er et eksempel på hvordan finansiering og organisering kan hindre forbedringer for gravide og nyfødte. Preeklampsi tar årlig livet av minst 45 000 kvinner globalt (1), mens antall nyfødte som dør som følge av preeklampsi, trolig er en halv million. I Norge er imidlertid utviklingen gledelig. I 2024 var forekomsten av preeklampsi 3,1 % (2), og det har ikke forekommet mødredødsfall av tilstanden de siste 15 årene (3). Ved etablert preeklampsi er det bare forløsning som kan stanse komplikasjonen og redde liv. I Norge...

19.05.2026: Framskritt i oppfølging av svangerskap og fødsel, og i behandling av syke nyfødte, har bidratt til redusert forekomst av cerebral parese. Men vi kan fortsatt bli bedre. Fallhøyden er ekstrem ved starten av livet. Uheldige hendelser kan få store og varige konsekvenser. Barn født i høyinntektsland med god svangerskapsomsorg, har under halvparten så stor risiko for cerebral parese som barn født i lav- og mellominntektsland (1). I Norge dør 0,13 % av levendefødte de første fire ukene, sammenlignet med 1,7 % av de totalt 132 millioner barna som fødes hvert år (2). Kvaliteten på helsetjenestene...

20.04.2026: Tradisjonell forelesningsbasert undervisning i høyere utdanning har i økende grad blitt utfordret av studentaktiviserende læringsformer (1, 2). Forelesninger er ofte lærerstyrt og preget av enveiskommunikasjon, noe som kan bidra til passivisering av studentene og redusert studentengasjement (3). Innføring av krav om at studentene må forberede seg før forelesninger, har vist seg å fremme dybdelæring, engasjement og læringsutbytte (4, 5). Slike undervisningsformer omtales i engelskspråklig faglitteratur som flipped classroom (2, 4–8). På norsk brukes gjerne uttrykket omvendt undervisning...

20.04.2026: Tittelen er latin og betyr «Jeg lærer hele tiden, men ikke fra læreren». At (ubevisst) læring skjer hele tiden, er et pedagogisk grunnprinsipp (1). Tradisjonelt har vi lagt opp til at vi skal lære studentene det vi vil de skal kunne, men som undervisere kan vi ikke enkelt styre hva studentene lærer. Et annet prinsipp er at «den som lærer må være aktiv» (1). Når studenter omtaler underviserne sine, hører jeg de ofte bruker begrepet «foreleser». Det indikerer at de er vant til, og kanskje forventer, at pensum langt på vei formidles passivt via forelesninger (2). Hvis vi ved universitetene lener...

16.04.2026: Det går like bra med mor og barn ved graviditet etter in vitro-fertilisering med egg fra egen partner, viser ny amerikansk registerstudie. Når to kvinner ønsker barn sammen, kan fertiliseringen skje med egg fra den som ikke skal gå gravid. Dermed blir kvinnen som ikke var gravid, barnets genetiske mor, og begge får bidra i den biologiske prosessen. Data fra et nasjonalt amerikansk register er nylig brukt i en studie for å undersøke om det var forskjeller i helsemessige utfall mellom slik eggdonasjon og den tradisjonelle metoden med innsetting av egne egg, dvs. autolog in vitro-fertilisering (1...

11.03.2026: Anemi er uavhengig assosiert med økt sykelighet og dødelighet ved kirurgi (1–3). Flere internasjonale studier av kirurgiske pasientpopulasjoner har vist en anemiforekomst på 30 - 40 % (1–4), og den hyppigste årsaken er jernmangel (4–6). Ved moderate til store kirurgiske inngrep er selv mild preoperativ anemi forbundet med økt transfusjonsbehov, høyere risiko for postoperative infeksjoner, forlenget liggetid og reinnleggelser (1–3, 7). Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer anemi som hemoglobinnivå (Hb) < 12 g/dL hos kvinner og < 13 g/dL hos menn (8). Kvinner har lavere sirkulerende...

03.03.2026: En kvinne i slutten av 20-årene var gravid i uke 38 da hun ble innlagt med akutt innsettende magesmerter. Kort tid etter fødte hun. Etter fødselen ble smertene kraftigere, og pasienten dekompenserte og utviklet sirkulatorisk sjokk. Pasienten var en tredjegangsfødende kvinne som fem år tidligere hadde gjennomgått fedmeoperasjon av typen Roux-en-Y-gastrisk bypass, med påfølgende vektnedgang. Som barn var hun operert for perforert appendisitt. Hun hadde tidligere gjennomgått to ukompliserte svangerskap og vaginale fødsler. Det første svangerskapet var to år før hun ble bypassoperert og det andre...

02.03.2026: Mars er den internasjonale endometriosemåneden, men varig forbedring for de rammede krever mer enn økt oppmerksomhet. Endometriose rammer anslagsvis én av ti biologiske kvinner, på linje med sykdommer som diabetes og leddgikt. Likevel har bare rundt 1,5 % fått diagnosen i Norge, ifølge en nylig publisert studie (1). Kunnskapsnivået om tilstanden kan beskrives som tilsvarende forståelsen av brystkreft på 1970-tallet – og er preget av manglende biologisk innsikt, lav prioritering og fragmentert behandling. Kunnskapsnivået om tilstanden er preget av manglende biologisk innsikt, lav prioritering...

20.02.2026: Livsstil, egenmestring og sekundærprevensjon har dokumentert betydning for helse og livskvalitet etter kreft. Likevel har fagmiljøene i liten grad tilbudt strukturert, evidensbasert pasientveiledning på disse områdene. Når medisinen først og fremst fokuserer på diagnostikk og tumorrettet behandling, risikerer vi å miste pasienten som helhet av syne. Dette behovsvakuumet fylles av aktører med varierende medisinsk kompetanse, særlig på sosiale medier, som formidler råd som ofte er dårlig dokumentert, potensielt skadelige og økonomisk belastende. At heller ikke Nasjonal kreftstrategi 2025–2035...

17.02.2026: Akutthjelpen fungerer, men manglende oppfølging kan svekke kvaliteten. Overgrepsmottaket i Oslo ble etablert i 1986 som ett av de første i Europa av sitt slag. Mottaket drives etter en multidisiplinær modell, der rettsmedisinske, medisinske og psykososiale behov ivaretas på samme sted uavhengig av om et overgrep er meldt til politiet eller ikke. Overgrepsmottaket i Trondheim, som ligger på kvinneklinikken på St. Olavs hospital, kom i 1989. I dag er det 23 slike mottak i landet (1). Den akutte oppfølgingen ser stort sett ut til å fungere godt (2), men bare halvparten av mottakene tilbyr noen...

17.02.2026: På landsbasis er det 23 overgrepsmottak som tilbyr rettsmedisinsk og medisinsk undersøkelse samt psykologisk førstehjelp. I tillegg skal overgrepsmottakene sørge for medisinsk og psykososial oppfølging (1). Alle som oppgir å ha vært utsatt for seksuelle overgrep inkludert voldtekt, seksuelle krenkelser og bekymring for overgrep under rus eller perioder med amnesi, tas imot. Tilbudet er gratis og uavhengig av politianmeldelse. En fjerdedel av overgrepsmottakene tilbyr medisinsk oppfølging, og halvparten tilbyr psykososial oppfølging. Resterende mottak benytter i stor grad fastlege og...

19.01.2026: HPV-vaksinering med én dose gir omtrent like god beskyttelse mot ny HPV-infeksjon som to vaksinedoser, viser en stor studie i Costa Rica. Vaksinering mot humant papillomavirus (HPV) er en del av barnevaksinasjonsprogrammet i Norge og gis som to doser til alle jenter og gutter ved 12 års alder. Effekten av slik vaksinering er godt dokumentert, men det har vært uklart om én vaksinedose kan gi samme beskyttelse mot HPV-infeksjon som to vaksinedoser. I en stor studie i Costa Rica ble rundt 22 300 jenter i alderen 12–16 år randomisert til å få én eller to doser av enten bivalent eller nivalent HPV...

15.01.2026: Det er ikke bare utdatert, men også uheldig, at retningslinjer utarbeides av én enkelt yrkesgruppe og uten brukermedvirkning. Hordnes, Iversen og Bjellmo mener at fagmiljøet skal utarbeide retningslinjer og viser til Norsk gynekologisk forenings retningslinjer (1). Med «fagmiljøet» mener de åpenbart det legefaglige miljøet. Norsk gynekologisk forening startet i 1994 et viktig arbeid med å utarbeide retningslinjer innen fødselshjelp og gynekologi, noe de skal ha all ære for. Over 30 år seinere er det ikke bare utdatert, men også uheldig, at retningslinjer utarbeides av en enkelt yrkesgruppe og...

07.01.2026: Bildet viser blodtrykksmålinger fra en arteriekran. Svingningene skyldes episodiske utslipp av katekolaminer fra en binyresvulst. En kvinne i slutten av trettiårene som var gravid i uke 28, ble innlagt med tung pust og høyt blodtrykk som varierte fra 200/100 mmHg til under 140/90 mmHg. Hun hadde kostregulert svangerskapsdiabetes, men var ellers frisk og brukte ingen faste medisiner. Hun var normalvektig, hadde ingen ødemer og ikke hodepine. Auskultasjon av hjerte og lunger var uten anmerkning, og fosteret hadde normal tilvekst. Urinstiks viste proteinuri (+2). Serum-kreatinin var normal og...

23.12.2025: Norsk gynekologisk forening utarbeider retningslinjer på dugnad, med støtte fra Legeforeningen. Vi mener prosessen er samlende og at retningslinjene er godt forankret i fagmiljøet. Vi leser med interesse innlegget til psykiater Jeanette Bjørke, som etterlyser at Helsedirektoratet lager nasjonale retningslinjer for psykiatri (1). Hun skriver at flere retningslinjer innen psykiatri er avpublisert fordi de er utdaterte, og at det ikke er konkrete planer om å lage nye. Ifølge Bjørke har Helsedirektoratet oppfordret fagmiljøet til å lage retningslinjer selv. Hun er skeptisk til dette på grunn av...

15.12.2025: Svangerskapets slutt kan registreres nøyaktig, men det er vanskeligere å vurdere når det starter. Skal det regnes fra det befruktende samleiet, eggløsningen, befruktningen eller implantasjonen? Det begynner i hvert fall ikke ved siste menstruasjons første dag, slik man lenge har regnet fra. Moderne svangerskapsovervåking og fødselshjelp kan vanskelig tenkes uten kunnskap om svangerskapets varighet (1). Fra slutten av 1950-årene ble det mulig å undersøke fosteret i livmoren ved hjelp av ultralyd (2), og videreutvikling av teknologien har siden 1970-årene gjort det mulig å fastslå fosterets...

05.12.2025: Amerikanske kvinner blir ikke lenger møtt med en generell advarsel mot menopausal hormonbehandling. Det er en god anledning til å trekke fram at også norske kvinner er tilbakeholdne på grunn av eldre informasjon. De amerikanske legemiddelmyndighetene, U.S. Food and Drug Administration (FDA), fjernet i november 2025 den generelle advarselen (black-box warning) fra legemidler for menopausal hormonbehandling (1). Bakgrunnen var en oppdatert vurdering av risiko og nytte basert på dagens kunnskapsgrunnlag. For norske forhold innebærer dette få endringer i retningslinjene (2). Menopausal...

01.12.2025: Fødsel er en naturlig prosess, men kan raskt bli en akutt medisinsk situasjon. Planlagte hjemmefødsler uten kvalifisert helsepersonell til stede reiser viktige spørsmål om autonomi og helsetjenestens rolle og ansvar. Før fødsel må hensynet til fosterets helse veies mot mors autonomi. Med økende svangerskapslengde styrkes fosterets rett til beskyttelse (1). Først etter fødselen får barnet fullt rettsvern som individ med menneskerettigheter og det oppstår en klar hjelpeplikt hos alle rundt barnet. Tidligere var det en allmenn erfaring at mor og foster kunne være i livsfare under fødsel eller i...

27.11.2025: All fosterdiagnostikk bør organiseres i det offentlige helsevesenet, og tilbudet bør være likt for alle gravide. Lov om bioteknologi definerer fosterdiagnostikk som undersøkelser tatt for å påvise fosterets genetiske egenskaper eller for å påvise eller utelukke sykdom eller utviklingsavvik hos fosteret. Fostervannsprøve, morkakeprøve, non-invasiv prenatal test (NIPT) og fosterdiagnostisk ultralydundersøkelse i svangerskapsuke 11–14 regnes som fosterdiagnostikk, mens ultralydundersøkelsen i andre trimester ikke regnes som fosterdiagnostikk (1). Denne forskjellen er vanskelig å forstå og har...

27.11.2025: Tre av fire gravide under 35 år i Norge er positive til at NIPT-test tilbys alle gravide i det offentlige helsevesenet. Det viser en nylig publisert originalartikkel som handler om dette. Vi har fått med oss to av forfatterne, spesialister i fødselshjelp og kvinnesykdommer Cecilie Bryn Nordklev og Vasilis Sitras, for å snakke om nettopp dette, om NIPT-testens svakheter og det stadig økende ønsket om informasjon. Stetoskopet kommer med nye episoder hver torsdag. Vi snakker om aktuelle medisinske problemstillinger, ny forskning og hvordan det er å være lege i Norge i dag. Du finner Stetoskopet...

17.11.2025: Overaktiv blære med urinlekkasje er en hyppig forekommende tilstand som kan være vanskelig å behandle. Cystoskopisk injeksjon av botulinumtoksin i blæreveggen er et lavinvasivt kirurgisk alternativ for både kvinner og menn når enklere metoder som livsstilsendringer, blæretrening, bekkenbunnstrening, tablettbehandling med antimuskariner eller betastimulator, og/eller elektrostimulering ikke har gitt tilstrekkelig bedring (1). Injeksjon av botulinumtoksin i blæreveggen gir lokal muskellammelse. Effekten inntrer i løpet av noen dager til uker, men er kun midlertidig fordi det dannes nye...

13.11.2025: Norge er ett av få vestlige land hvor fosterdiagnostikk er lovregulert. I bioteknologiloven kapittel 4 defineres fosterdiagnostikk som «undersøkelse av føtale celler, foster eller en gravid kvinne med det formål å få informasjon om fosterets genetiske egenskaper eller for å påvise eller utelukke sykdom eller utviklingsavvik hos fosteret» (1). Fosterdiagnostikk har vært et offentlig finansiert tilbud til gravide over 38 år og til kvinner med spesielle risikofaktorer. I 2017 godkjente Helsedirektoratet non-invasiv prenatal test (NIPT) som screeningmetode for trisomi 13, 18 og 21. Testen som er...

11.11.2025: Gravide betaler prisen når politisk retorikk møter vitenskapelig evidens. I september anbefalte Trump-administrasjonen gravide å unngå paracetamol grunnet en påstått kobling til autisme (1). Det amerikanske mat- og legemiddelverket (FDA) initierte deretter en prosess for å endre merkingen av paracetamolprodukter og sendte brev til leger om å anbefale begrenset bruk av paracetamol under graviditet (2). Dette til tross for tiår med forskning som støtter trygg bruk i svangerskapet. Påstanden bygger på en selektiv tolkning av observasjonsstudier. Slike studier kan som kjent vise assosiasjoner, men...

03.11.2025: Fødselsomsorgen i Norge er tilgjengelig for alle og har svært gode resultater målt i dødelighet og sykelighet. Samtidig tyder tilbakemeldinger på at omsorgsfull helsehjelp, informasjon, medvirkning og samtykke kan bli bedre. Når fødselsomsorgen får kritikk fra brukerne, er ofte svaret fra helsepersonell og myndigheter at vi har verdens beste fødselsomsorg. Selv om vi har gode resultater målt i dødelighet hos mor og barn, kan vi likevel ikke være sikre på at kvaliteten er topp. Flere kvinner rapporterer nå om dårligere mental helse i perinatalperioden enn tidligere (1). I tillegg til at kvinner...

08.09.2025: Endometriose innebærer at man påviser endometrielignende vev utenfor livmorhulen, oftest ved eggstokkene og egglederne eller omkring andre intraperitonale organer og flater, men endometriose kan forkomme også ved lungene eller diafragma (1). Adenomyose innebærer funn av endometrielignende vev inne i myometriet (2). Endometriose og adenomyose er to forskjellige tilstander, men de er assosiert med hverandre, og noen kvinner har begge (3). Vanlige symptomer på tilstandene er dysmenore (smerter ved menstruasjon), menoragi (unormalt stor menstruasjonsblødning) og dyspareuni (smerter ved samleie) (1...

27.08.2025: Den globale og nasjonale nedgangen i fødselsrate og fødselstall viser at Homo sapiens er i en utvikling som for andre arter karakteriseres som en krise. Selvutslettelse kan bli resultatet. Selvutslettelse av Homo sapiens kan bli en realitet, slik World Wildlife Fund (WWF) advarer om for andre arter. Arter som nærmer seg et kritisk punkt for utslettelse, er satt på organisasjonens rødliste (1). I Norge gjelder dette 2 752 arter. Homo sapiens mangler imidlertid på rødlisten, både nasjonalt og globalt. Det fødes for få barn Verdens befolkning har vokst kraftig de siste hundre årene...

26.06.2025: Flertallet i Bioteknologirådet, der vi er medlemmer, foreslår nå at «tidlig ultralyd» ikke skal regnes som fosterdiagnostikk, men kun som svangerskapsomsorg. Dette mener vi er uheldig. Ultralydundersøkelse i svangerskapsuke 17–19 har vært tilbudt siden 1980-tallet. Formålet med undersøkelsen er å gi informasjon om svangerskapslengde, termin, antall fostre og morkakens plassering. Den kan også gi informasjon om fosterets anatomi og eventuelle utviklingsavvik (1). For å unngå kontroversene og den spesielle reguleringen av fosterdiagnostikk, ble undersøkelsen i sin tid utdefinert av...

23.06.2025: Gjennom sin interesse for fysiologi og forskning brakte Roberto Caldeyro-Barcia ny kunnskap til perinatalomsorgen. Han studerte fosterovervåkning og rienes effekt på barnet under fødsel, men var også opptatt av at den fødende og familien skulle møtes med respekt og støtte. At fødselsovervåkning med fokus på fremgang er viktig for å unngå alvorlige komplikasjoner, er i dag godt kjent. Sånn har det ikke alltid vært, ettersom god fødselsomsorg blant annet krever grunnleggende forståelse av fysiologien til den føtoplacentære enheten og kunnskap om betydningen av sosiale og miljømessige forhold...