Revised regulations for the PhD programme

Norwegian

Grete Anita Dyb, Magnus Løberg, Eli Feiring, Jan Bjålie, Hanne Flinstad Harbo

See All Articles

Grete Anita Dyb

Grete Anita Dyb, specialist in child and adolescent psychiatry, professor and Vice-dean for Research and Researcher Education at the Faculty of Medicine, University of Oslo.

The author has completed the ICMJE form and declares no conflicts of interest.

See All Articles

Magnus Løberg

magnus.loberg@medisin.uio.no

Magnus Løberg, MD, professor and Pro-dean of Studies at the Faculty of Medicine, University of Oslo.

The author has completed the ICMJE form and declares no conflicts of interest.

See All Articles

Eli Feiring

Eli Feiring, political scientist, professor and Vice-dean for Bachelor's and Master's Degree Programmes at the Faculty of Medicine, University of Oslo.

The author has completed the ICMJE form and declares no conflicts of interest.

See All Articles

Jan Bjålie

Jan Bjålie, MD, professor and Pro-dean for Research and Innovation at the Faculty of Medicine, University of Oslo.

The author has completed the ICMJE form and declares no conflicts of interest.

See All Articles

Hanne Flinstad Harbo

Hanne Flinstad Harbo, specialist in neurology, professor and Dean of the Faculty of Medicine, University of Oslo.

The author has completed the ICMJE form and declares no conflicts of interest.

Article

The formulation and implementation of the regulations for the PhD programme at the Faculty of Medicine, University of Oslo, have attracted attention and sparked debate. We have now revised the regulations, and believe that the new rules help to ensure high-quality education, and provide doctoral candidates with good frameworks and predictability for their researcher education – and support Norwegian academic language.

Doctoral degree training represents the highest level of academic education and is one of the key tasks of universities. PhD programmes educate the experts, researchers and teachers of the future. The Faculty of Medicine at the University of Oslo is responsible for Norway's largest PhD programme with approximately 1 350 doctoral candidates and around 200 doctoral defences annually.

Our PhD programme shall be of high quality both academically and administratively and thus calls for continuous development. We adhere to the standards set by international guidelines (1) and engage in active cooperation with other medical faculties in Norway and the Nordic countries (2). Following a rigorous process, the Faculty has now updated the PhD regulations. There has been considerable interest in this matter, and we therefore wish to describe the process and the result of this work.

Revision process

Revision process

The University Board has the overarching responsibility for doctoral training and oversees this through its own regulations. The faculties adopt supplementary regulations giving doctoral candidates and supervisors clear guidance on how education in the different disciplines is organised. The Faculty of Medicine's supplementary regulations, adopted in 2010, were last revised in 2019. Our research communities have put forward several suggestions for changes and adjustments to the regulations. Consequently, in spring 2023, we appointed a working group tasked with proposing regulatory changes to enhance the quality of the PhD programme – from admission to completion of the doctoral defence. The revised regulations are intended to provide predictability for doctoral candidates and supervisors, and to simplify case processing for the programme.

The revised regulations are intended to provide predictability for doctoral candidates and supervisors, and to simplify case processing for the programme

The Dean's office wanted the entire faculty to be broadly involved. The proposals of the working group were submitted for consultation to the various departments, and a digital questionnaire on the most significant changes was sent to all doctoral candidates and the academic staff at the faculty. We received comprehensive consultation responses from the departments, and 367 doctoral candidates and 242 members of the academic staff completed the questionnaire. After the round of consultations, further adjustments were made, and the proposals were discussed by faculty bodies. The final proposal was adopted by the Faculty Board on 4 November 2025.

Significant adjustments

Significant adjustments

Academic discussions, research methodology training and inclusion in academic forums are of vital importance in researcher education. Therefore, doctoral candidates must be included in a research group at the University of Oslo or a partner research institution (so-called residency requirement) for a period of at least one year (previously six months). To ensure that doctoral candidates have good working conditions, funding for a three-year period is normally required. Moreover, a supervisor must not supervise more than six candidates at the same time to make certain that they have adequate time for supervision.

Several research communities have pointed out that expecting the inclusion of at least three articles in the thesis is unfortunate, and may promote 'salami publication'. The new regulations specify that the work must represent a significant research contribution to the discipline, and that the number of articles will vary according to the candidate's degree of involvement and the extent and quality of the works. The revised regulations require that at least one work must have been published or accepted for publication.

The debate on promoting Norwegian medical academic language was an important consideration. For the most part, medical research is international, and Norwegian researchers make a significant contribution to global knowledge about health and disease. The majority of the faculty's doctoral theses are written in English and published in English-language journals. The revised regulations specify that at least one article must be published or accepted for publication by an internationally recognised English-language journal with peer reviews in English. There are no specific publication requirements for the other works in the thesis. This change facilitates access to other academic communities, also via Norwegian indexed journals that are published in Norwegian and English.

There are no specific publication requirements for the other works in the thesis. This change facilitates access to other academic communities, also via Norwegian indexed journals that are published in Norwegian and English

Furthermore, language has also shaped the discussion of the oral doctoral examination, which consists of a trial lecture and public defence of the thesis. We expect the candidate to hold the trial lecture in English and to communicate in English with the committee during the public defence. The Faculty may waive the English language requirement at the public defence if both the candidate and the committee are proficient in a Scandinavian language

Doctoral education is important

Doctoral education is important

Revising the supplementary regulations is part of comprehensive efforts to develop the Faculty's PhD programme. Following a process evaluation, we have adjusted our administrative procedures and improved the efficiency of our case processing. In order to boost the training of candidates, we are working to update our course portfolio, and will launch a package of supervisor-training courses in 2026.

Expertise at doctoral level is necessary for tackling vital tasks and challenges in the public and private sectors. The PhD degree is also the gateway to applying for research positions at universities and university colleges. The work of our academic staff in conducting research, teaching students and supervising doctoral candidates is invaluable. We are working actively to develop and manage a high-quality research training programme for the researchers of the future. This approach will promote excellent education and research in the best interests of society.

Comments ( 7 )

Dette kommentarfeltet modereres, men kommentarer blir ikke redaksjonelt behandlet ut over å sikre at de følger retningslinjer for vårt kommentarfelt.

17.11.2025:

Dyb og medarbeidere publiserte 04.11.2025 hovedpunkter til revidert regelverk for ph.d.-programmet ved Det medisinske fakultet, UIO. Det er krav om tre års finansiering ved opptak. Fakultetets egen «oversikt over foreslåtte endringer i ph.d.-forskrift» utdyper dette. Det står eksplisitt at «egen privat finansiering ikke godkjennes». Videre kan et studieløp planlegges for maksimalt seks år (1). For fagfolk i kliniske avdelinger som ønsker å gjøre pasientnær prospektiv forskning, vil de nye kravene medføre ytterligere utfordringer. Det kan sekundært medføre redusert forskning, kvalitetssikring og generering av ny kunnskap i avdelingene. Det vil til slutt gå ut over behandlingen.

Regelverket har et avsnitt kalt «vesentlige justeringer». Forfatterne skriver at «faglige diskusjoner, opplæring i forskningsmetode og inkludering i faglige fora er sentralt i forskningsopplæringen. Dette har medført at det innføres et krav om tre års finansiering». Det er vanskelig å se logikken i dette.

De fleste viktige, klinisk pasientnære forskningsprosjekter tar mer enn tre år. Mange prosjekter starter med idéer fra de kliniske miljøene hvor finansiering i alle fall innledningsvis er vanskelig. Målrettet arbeid parallelt med den kliniske aktiviteten over år gjør at prosjektene likevel kan få utviklet protokoll, pasienter inkludert, og til slutt artikler publisert. Alt dette blir en kontinuerlig prosess som utvikler kunnskapsnivået i avdelingene. Fagfolk utvikler en akademisk, kritisk holdning til den etablerte praksis. Det medfører idéer både til fornyelse av det praktisk, kliniske arbeidet og til nye forskningsprosjekter.

Dette foregår daglig i norske avdelinger. Noen engasjerte kolleger tar også ph.d. uten at det foreligger hverken stipender eller «finansiering i tre år». Veiledning fra avdelingens forskningskompetente medarbeider gjør at det også er mulig med ytterligere kompetanseøkning for disse.

Det er vanskelig å tro at Dyb og medarbeidere ønsker redusert klinisk forskning i Norge. Én mulighet er at de ser for seg at data skal samles inn i kliniske avdelinger, for deretter å bli analysert i «en vitenskapelig kontekst» for eksempel ved Det medisinske fakultet, UIO. Det er imidlertid en svært dårlig løsning. Fortolkningen av kliniske data bør alltid skje i en setting hvor styrker og svakheter med funnene kan evalueres (2).

Dyb og medarbeidere skriver at «de reviderte reglene skal gi forutsigbarhet for kandidater og veiledere og gjøre saksbehandlingen enklere». Dette stemmer muligens der kandidaten har tilgang på innsamlede materialer for eksempel fra helseregistre og derav får et stipend. Jeg finner det mer sannsynlig at bakgrunnen for forslaget er økonomisk. Et treårig stipend gir en betydelig «overhead» til de akademiske avdelinger i en tid hvor statlige tilskudd reduseres. Det er en utfordring for akademia som må løses på andre måter enn dette.

Litteratur:
1. Det mediske fakultet, Universitetet i Oslo. Oversikt over foreslåtte endringer i fakultetets utfyllende regler til UiOs ph.d.-forskrift. https://www.med.uio.no/om/organisasjon/styret/moter/2025/11-04/dokumenter/42-25-vedlegg-1-forslag-til-endringer-i-utfyllende-regler-phd.pdf Lest 13.11.2025.
2. Engelsen BA. Et lite hjertesukk om registerforskning. Tidsskr Nor Legeforen. 2025; 145. doi: 10.4045/tidsskr.25.0078.

19.11.2025:

Arne Vaaler skriver i en kommentar til vår artikkel (1) at fullfinansiering av 3 års doktorgradsløp svekker mulighetene for å gjennomføre pasientnær prospektiv forskning i klinikken. Vi mener Vaalers analyse er feil. Våre reviderte regler gir kandidatene større trygghet og forutsigbarhet gjennom å sikre dem finansiering i 3 år med 100 % forskningstid. Denne presiseringen fratar verken kandidater eller klinikker muligheter til å gjennomføre klinisk forskning. Forskningen kan gjennomføres over 6 år med 50 % forskningstid kombinert med en klinisk stilling dersom kandidatene ønsker det, og mange kandidater innen klinisk medisin velger denne løsningen.

Å fullføre en ph.d.-grad er krevende. Det er derfor viktig med gode rammevilkår for å sikre rekruttering og at kandidatene kan fullføre arbeidet. En vedvarende utfordring med doktorgradsutdanningen er at mange bruker lang tid på å gjennomføre utdanningen, og at en for stor andel aldri fullfører (2). Dette gjelder også for kandidater innen medisinske fag (3).

Vaaler sier at de fleste viktige, klinisk pasientnære forskningsprosjekter starter med idéer fra de kliniske miljøene og utvikles over år. Vi er enig med Vaaler i at initiativer fra de kliniske miljøene er avgjørende for å fremskaffe ny kunnskap innen klinisk medisin. Derfor gis det betydelige midler til å gjennomføre kliniske prosjekter gjennom forskningsstøtte fra blant annet de regionale helseforetakene til dette formålet. Universitetssykehusene og Helse Sør-øst finansierte 60 % av alle nye kandidater som ble tatt opp til vårt program i 2024 (3).

Det medisinske fakultet ved UiO samarbeider tett med Oslo Universitetssykehus, Akershus Universitetssykehus og de andre sykehusene i Helse Sør-Øst. Flertallet av våre kandidater er tilknyttet Institutt for klinisk medisin og har sin arbeidsplass på et sykehus der forskningen gjennomføres. Veiledningsteamene er satt sammen av fagpersoner fra sykehus og universitetet. Det er derfor ikke slik Vaaler antyder at data hentes fra klinikken og analyseres ved universitetet. Det er tvert imot et fruktbart og godt samarbeid som sikres gjennom avtaler på institusjonsnivå og i avtaler som inngås med hver enkelt kandidat.

Vaaler avslutter sin kommentar med å hevde at fakultetet har økonomiske motiv for revisjonen av reglene. Universitetet bruker en stor del av sitt ordinære budsjett for å sikre god utdanning av forskere. Ikke minst legger våre fagfolk ned betydelig tid og innsats for at kandidater skal sikres god veiledning og opplæring. Såkalte «overhead»-midler knyttet til stipendiatstillinger dekker knapt våre administrative kostnader.

Fakultetet har lagt ned et stort arbeid i revisjon av våre utfyllende regler for ph.d.-utdanningen. Vi har involvert fagpersoner og kandidater i arbeidet og formålet er å løfte kvaliteten på programmet til det beste for kandidatene.

Litteratur:
1) Dyb GA, Løberg M, Feiring E et al. Revidert regelverk for ph.d.-utdanningen. Tidsskr Nor Legeforen 2025; 145. doi: 10.4045/tidsskr.25.0652.
2) Meld. St. 14 (2025-2025). Sikker kunnskap i en usikker verden. Kap 6 Forskerkompetanse i bredden av arbeidslivet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-14-20242025/id3092418/?ch=6 Lest 19.11.2025.
3) Årsrapport for Forskerutdanningen ved Det medisinske fakultet, UiO 2024. Oslo: Det medisinske fakultet, UiO, 2025. https://www.med.uio.no/forskning/phd/planer-rapporter/arsrapport-2024-for-forskerutdanningen-ved-med.pdf Lest 19.11.2025.

26.11.2025:

Undertegnede forstår verdien av, og støtter faste rammer og gode arbeidsforhold for stipendiater og doktorander, men synes nok svarene Løberg og medarbeidere gav Arne Vaaler ikke helt imøtekom de bekymringene Vaaler anførte. Det er bra med gode forskningsgrupper, men alt for rigide regler for forskningens rammer kan nok noen ganger hemme god og tidsriktig klinisk forskning. Det bør derfor være i alles interesse at det er mer «åpne muligheter» for å organisere forskning og søke om midler til dette. Mange gode forskningsgrupper har dessuten ofte sine utvalgte tema, som kan trenge tilskudd fra nye og alternative miljøer. Regelverk for forskning bør derfor være noe mer liberalt og åpent for «en fri forskning» både tematisk og organisatorisk.

04.12.2025:

Engelsen skriver at for rigide regler for forskningens rammer kan hemme god og tidsriktig klinisk forskning. Han argumenterer for «åpne muligheter» for å organisere forskning og søke om midler til dette. Vi mener at fakultetets utfyllende regler for ph.d.-utdanningen nettopp bidrar til å sikre god og tidsriktig forskning innenfor forutsigbare rammer. Reglene inneholder ingen føringer for klinisk forskning, de skal kun sørge for gode forutsetninger for stipendiaten til å gjennomføre ph.d.-utdanningen. Utdanningen omfatter både trening i fagspesifikke forskningsmetoder og mer generiske kunnskaper og ferdigheter.

Klinisk forskning er regulert av Helseforskningsloven, og det kreves forhåndsgodkjenning fra den Regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK). Ansvaret for å etterleve dette ligger både på forskerne og den ansvarlige institusjonen, som for helseforskning normalt er institusjonen som behandler pasienten (oftest et sykehus) og ikke universitetet. Klinikere og institusjoner kan fritt søke om, og gjennomføre forskningsprosjekter med de ressursene som er tilgjengelige og nødvendige for formålet. Noen ganger inkluderer dette å ansette en ph.d.-stipendiat, men langt fra alltid.

Fri forskning er en sentral del av den akademiske friheten som fakultetet helhjertet støtter opp om – vi mener dette er en fundamental demokratisk verdi.

10.12.2025:

Igjen er jeg litt usikker på Løberg og medarbeideres kommentar (1), men takk for anledning til å presisere. Mitt argument om åpnere muligheter og en fri forskning er ikke relatert til Helseforskningsloven eller godkjenning fra REK. Den er knyttet til kunnskap om mulighet for versus prioritering av tildeling av forskningsressurser, og blant annet kravet om å tilhøre en forskningsgruppe. Tekniske og menneskelige ressurser i et godt forankret miljø er selvsagt viktige. Men hva er en akseptabel forskningsgruppe? Sentralisert forskning må ikke være et hovedmål i seg selv.

Litteratur:
1. Løberg M, Dyb GA, Feiring E et al. M. Løberg mfl. svarer B. A. Engelsen. Tidsskr Nor Legeforen; 2025. https://tidsskriftet.no/2025/12/kommentar/m-loberg-mfl-svarer-b-engelsen#comment-3661 Lest: 8.12.2025.

16.12.2025:

Dyb med flere presenterer i sin artikkel hovedpunkter til revidert regelverk for ph.d.-programmet ved Det medisinske fakultet, UIO (1). Til denne artikkelen har professor emeritus Engelsen og jeg argumentert for at de nye reglene vil medføre ytterligere hindringer for klinikere som vil gjøre prospektiv, langsiktig forskning i sine avdelinger (2, 3). Forfatterne har svart på disse kommentarene, men de har i svært liten grad svart på de konkrete innsigelser vi har kommet med (4, 5, 6).

Ståle Clemetsen, leder av overlegeforeningen DNLF, utdyper vår bekymring. Clemetsens hovedpoeng er at «forskning må i større grad forstås som et kvalitetsverktøy. Når forskning faller bort, mister vi en av mekanismene som gjør helsetjenesten bedre» (7).

Vår konklusjon et at de nye forslag til ph.d-regler ved UIO medfører ytterligere, formelle utfordringer for klinikere som vil gjøre prospektiv forskning i sine avdelinger. Det vil til slutt gå ut over pasiententbehandlingen slik overlege Clemetsen påpeker. Jeg regner med at Dyb med flere er klar over at dette kan bli en konsekvens av det reviderte regelverket. Hvis ikke så har forfatterne glemt hvordan det ser ut i kliniske avdelinger.

Jeg mener at grunnen til de nye forslagene er at akademia ser på klinisk forskning som et sted hvor midler kan hentes i nedskjæringstider. Løberg med flere avviser at det er årsaken (4). Da er det svært vanskelig å forstå hvorfor de tar rundt halvparten av stipendier til «overhead». Dette er midler som er tildelt for å gjennomføre kliniske studier og gjøre pasientbehandlingen bedre. Akademia må løse sine økonomiske utfordringer på andre måter.

Et annet spørsmål er hvor forskningsmiljøet ved fortrinnsvis OUS har vært i revisjonsprosessen. Har de sovet i timen?

Litteratur:
1. Dyb GA, Løberg M, Feiring E et al. Revidert regelverk for ph.d.-utdanningen. Tidsskr Nor Legeforen 2025; 145. doi: 10.4045/tidsskr.25.0652.
2. Engelsen BA. Regler for PhD og den frie forskningen. Tidsskr Nor Legeforen 2025; 145.https://tidsskriftet.no/2025/11/kommentar/regler-phd-og-den-frie-forskningen#comment-3655 Lest 12.12.2025.
3. Vaaler A. Revidert regelverk hindrer fagutvikling i klinikken. Tidsskr Nor Legeforen 2025; 145. https://tidsskriftet.no/2025/11/kommentar/revidert-regelverk-hindrer-fagutvikling-i-klinikken#comment-3639 Lest 12.12.2025.
4. Løberg M, Dyb GA, Feiring E et al. M. Løberg mfl. svarer A. Vaaler. Tidsskr Nor Legeforen 2025; 145. https://tidsskriftet.no/2025/11/kommentar/m-loberg-mfl-svarer-vaaler#comment-3642 Lest 12.12.2025.
5. Løberg M, Dyb GA, Feiring E et al. M. Løberg mfl. svarer B. A. Engelsen. Tidsskr Nor Legeforen 2025; 145. https://tidsskriftet.no/2025/12/kommentar/m-loberg-mfl-svarer-b-engelsen#comment-3661 Lest 12.12.2025.
6. Engelsen BA. Hva er en akseptabel forskningsgruppe? Tidsskr Nor Legeforen 2025; 145. https://tidsskriftet.no/2025/12/kommentar/hva-er-en-akseptabel-forskningsgruppe#comment-3665 Lest 14.12.2025.
7. Clemetsen S. Færre overleger forsker. Det burde bekymre oss mer enn det gjør. Dagens Medisin 11.12.2025. https://www.dagensmedisin.no/arbeidsliv-forskning-legeforeningen/faerre-overleger-forsker-det-burde-bekymre-oss-mer-enn-det-gjor/721158 Lest 14.12.2025.

29.12.2025:

Vi mener vi har svart ut de av spørsmålene fra Vaaler og Engelsen som angår ph.d.-utdanning og reglene ved UiO.

Fra de to siste innleggene ønsker vi å klargjøre følgende:

Engelsen stiller spørsmål ved hva som er en akseptabel forskningsgruppe. I behandling av søknadene om opptak til ph.d.-programmet forholder vi oss til de forskningsgruppene som finnes, og her er det stor variasjon – både innad på Det medisinske fakultet, på sykehusene, ved ulike forskningsinstitutter etc. Ph.d.-regelverket introduserer altså ikke noen føringer for disse strukturene.

Vaaler hevder at Fakultetet «…tar rundt halvparten av stipendier til 'overhead'». Vi kjenner oss ikke igjen i dette og forstår ikke hvor dette kommer fra. «Overhead» skal dekke de indirekte kostnadene som ikke kan knyttes direkte til én ansatt, én aktivitet eller ett prosjekt, men som er nødvendige for at Fakultetet og Instituttene skal ha kapasitet til å ha prosjektfinansierte ansatte og drive aktiviteter utover det som dekkes av basisfinansieringen. I dette ligger en rekke kostnader til for eksempel bygg og infrastruktur, digitale tjenester, administrasjon og støttefunksjoner. Nivået på «overhead» på Det medisinske fakultet ved UiO er vesentlig lavere enn det Vaaler hevder.

Vi takker for en god debatt og avslutter med dette våre svar på denne saken i Tidsskriftet.

Skriv Kommentar

Published: 24 November 2025

Tidsskr Nor Legeforen 24 November 2025 Vol. 145.

doi:

10.4045/tidsskr.25.0652

Received 28.10.2025, accepted 30.10.2025.

Copyright: ©️️ Tidsskriftet 2026

Published: 24 November 2025

Tidsskr Nor Legeforen 2025 Vol. 145.

doi: 10.4045/tidsskr.25.0652

Received 28.10.2025, accepted 30.10.2025.

Copyright:
©️️ Tidsskriftet 2026

PDF

Print

Reply to article

Recent Articles