08.04.2026: Bildet viser navlen til en kvinne i 60-årene som oppsøkte lege etter å ha oppdaget en hevelse med et væskende sår sentralt i navlen. Såret hadde væsket over flere uker. Fastlegen henviste pasienten videre med spørsmål om brokk eller fremmedlegemegranulom. Ved undersøkelse ble det funnet en cirka 10 × 10 mm stor svulst i navlen med et sår. Det var ubehag ved palpasjon, utover dette ingen alarmerende symptomer. Grunnet mistanke om underliggende alvorlig sykdom, ble det rekvirert computer tomografi (CT), som avdekket en lokalavansert svulst i bukspyttkjertelen. Reseksjonsbiopsi av kulen bekreftet...

23.03.2026: Det er tilfredsstillende kvalitet på robotassistert kirurgi ved kreft i spiserør og magesekk. Innføring av robotassisterte systemer krever nøye overvåkning. Det finnes flere særskilte robotassosierte komplikasjoner knyttet til fravær av taktilitet, uttalt tunnelsyn og forsinkelser ved konvertering til åpen tilgang (eksempelvis ved stor blødning). En systematisk innføring av robotassistanse, med dokumentasjon opp mot tidligere egne resultater samt mot nasjonale og internasjonale standarder, er nødvendig. Nettopp det gjør Hauge og medarbeidere på en forbilledlig måte i en ny artikkel i...

23.03.2026: I Norge ble det i 2024 registrert 673 nye tilfeller av kreft i spiserør eller magesekk (1). Kurativ behandling innebærer perioperativ (radio)kjemoterapi kombinert med øsofagus- eller ventrikkelreseksjon (2). Begge prosedyrene er teknisk krevende, med morbiditet opp mot 60 % (3). Det har de siste ti årene vært en markant økning i robotassistert kirurgi i Norge og globalt. Robotassistert øsofagusreseksjon har blitt standardbehandling ved mange sentre internasjonalt, og i 2024 ble 68 % av alle øsofagusreseksjoner i Norge helt eller delvis utført med robotassistert teknikk (4, 5). Ved operasjon...

11.03.2026: Anemi er uavhengig assosiert med økt sykelighet og dødelighet ved kirurgi (1–3). Flere internasjonale studier av kirurgiske pasientpopulasjoner har vist en anemiforekomst på 30 - 40 % (1–4), og den hyppigste årsaken er jernmangel (4–6). Ved moderate til store kirurgiske inngrep er selv mild preoperativ anemi forbundet med økt transfusjonsbehov, høyere risiko for postoperative infeksjoner, forlenget liggetid og reinnleggelser (1–3, 7). Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer anemi som hemoglobinnivå (Hb) < 12 g/dL hos kvinner og < 13 g/dL hos menn (8). Kvinner har lavere sirkulerende...

03.03.2026: En kvinne i slutten av 20-årene var gravid i uke 38 da hun ble innlagt med akutt innsettende magesmerter. Kort tid etter fødte hun. Etter fødselen ble smertene kraftigere, og pasienten dekompenserte og utviklet sirkulatorisk sjokk. Pasienten var en tredjegangsfødende kvinne som fem år tidligere hadde gjennomgått fedmeoperasjon av typen Roux-en-Y-gastrisk bypass, med påfølgende vektnedgang. Som barn var hun operert for perforert appendisitt. Hun hadde tidligere gjennomgått to ukompliserte svangerskap og vaginale fødsler. Det første svangerskapet var to år før hun ble bypassoperert og det andre...

26.02.2026: Minimalt invasiv pankreatoduodenektomi, med eller uten robotassistanse, gir ikke bedre resultater enn åpen kirurgi. Valg av operasjonsmetode ved pankreassvulster er omdiskutert. I en internasjonal multisenterstudie ble pasienter med resektable pankreassvulster eller periampullære svulster randomisert til enten robotassistert eller laparoskopisk minimalt invasiv pankreatoduodenektomi ( n = 190) eller åpen pankreatoduodenektomi ( n = 98) (1). Etter 90 dager var en sammensatt komplikasjonsskår i de to gruppene henholdsvis 33,4 og 35,3 ( p = 0,002 for ikke-underlegenhet). Median tid frem til...

03.02.2026: Vi liker å tro at vi alltid følger «nasjonale retningslinjer» i pasientbehandlingen. Uansett hvor man bor i landet, skal alle få tilbud om lik diagnostikk og behandling. Men ved gallesteinsykdom finnes det ingen nasjonal retningslinje. Gallesteinsykdom er en av de hyppigst forekommende diagnosene som forårsaker akutt innleggelse ved kirurgisk avdeling og er definert som kolecystitt, gallesteinsutløst pankreatitt, gallegangskonkrementer og/eller galleblærekolikk. I 2024 ble det utført ca. 7 500 kolecystektomier i Norge (1). Likevel mangler nasjonale retningslinjer for utredning og behandling av...

03.02.2026: Gallesteinsykdom omfatter blant annet gallesteinkolikk, kolecystitt, gallesteinsutløst pankreatitt og koledokusstein. Selv om det i 2022 ble utført mer enn 6 500 kolecystektomier ved norske sykehus, finnes det lite kunnskap om lokale variasjoner i behandlingsstrategi ved gallesteinsykdom (1). Pasientvolum, tilgang på ressurser, samarbeid med andre spesialiteter, geografi og lokale tradisjoner kan bidra til variasjoner i behandlingsstrategi. Tokyo-anbefalingene er internasjonalt bredt aksepterte anbefalinger for diagnostikk og behandling av gallesteinsykdom (2). Anbefalingene kommer med...

08.12.2025: Acetylsalisylsyre kan bedre prognosen for mange med tykktarms- eller endetarmskreft etter radikal reseksjon av tumor. Acetylsalisylsyre kan redusere forekomsten av kreft i tykktarm og endetarm (1). Kan acetylsalisylsyre også bedre prognosen hos pasienter som er radikaloperert for svulster med visse genmutasjoner, slik resultatene fra enkelte observasjonsstudier tyder på? Blant 2 980 pasienter som hadde gjennomført radikal reseksjon av tykktarmskreft eller endetarmskreft ved 33 sykehus i Sverige, Norge, Danmark og Finland, hadde 1 103 pasienter svulster med somatiske mutasjoner i gener som...

24.11.2025: Kronisk nyresykdom er en betegnelse på varig redusert nyrefunksjon av ulik etiologi. Kronisk nyresykdom defineres som etablert nyreskade eller en estimert glomerulær filtrasjonsrate (e-GFR) under 60 ml/min/1,73 m 2 i minst tre måneder (1). En rate under 15 ml/min/1,73 m 2 defineres som kronisk nyresykdom stadium 5, og disse pasientene vurderes for nyreerstattende behandling (dialyse eller transplantasjon) (2). Forekomsten av kronisk nyresykdom er estimert til 8–12 % av verdens befolkning og er økende på grunn av høyere alder i befolkningen og livsstilssykdommer som fedme, diabetes mellitus og...

13.11.2025: Først og fremst kirurg, men også eventyrer og forfatter. Johan Bondi får ulike karakteristikker av venner og kolleger, men de er alle enige om at han er en lege med uvanlig godt humør. Terrengskoene står oppreist og til tørk utenfor døra i Asker. Fra rekkehuset, som ligger nær Semsvannet, er det kort vei til marka, men ellers er det lite som røper at det huser en eventyrer. Mens jazzmusikk spilles rolig i bakgrunnen, byr Bondi på nybrygget kaffe, og han lurer litt på hvem som har foreslått at han skal intervjues. Det er flere muligheter, for han har reist på mange internasjonale humanitære...

22.10.2025: Endoskopibildet (a) viser en sirkulær slimhinnelesjon på 20 mm i rektum, 15 cm ovenfor endetarmsåpningen. Lesjonen ble oppfattet som en polypp og fjernet ved hjelp av endoskopisk mukosareseksjon, en teknikk som innebærer at farget løftevæske injiseres submukosalt for å heve lesjonen (b), etterfulgt av reseksjon med diatermislynge (c). Mikroskopibildet (d) viser at preparatet likevel ikke var en polypp, men bestod av ventrikkelslimhinne av corpustype (synlig til høyre i snittet), omgitt av normal tykktarmsslimhinne (synlig til venstre i snittet). Pasienten var en tidligere frisk kvinne i 20...

13.10.2025: Bildet viser et blålilla ileumresektat etter operasjon for strangulasjonsileus. Årsaken til stranguleringen var en Meckels divertikkel som slynget seg rundt et 30 cm langt ileumsegment og dannet en knute. De avsatte ileumendene ble etter prosedyren trukket ut av knuten (før fotografiet ble tatt). En tidligere appendektomert mannlig pasient i slutten av tenårene hadde hyppig oppkast og diffust lokaliserte buksmerter av få timers varighet. Ved klinisk undersøkelse var han palpasjonsøm og slippøm i navleregionen. Blodprøver viste leukocytter 16,1 × 10 9/L (referanseområde 3,5 - 10,0 × 10 9/L) og...

18.08.2025: Lykke til, morgendagens leger. Velkommen som kollega! Til alle ferske medisinstudenter og til deg som trer inn i arbeidslivet som lege: Gratulerer med studieplass på medisin, og gratulerer med LIS1-stilling! Dere har valgt verdens beste studie og verdens beste jobb. Valget dere har tatt, representerer et personlig veivalg, men også et samfunnsmessig ansvar av stor betydning (1). Medisinstudiet og legeyrket utgjør en unik kombinasjon av vitenskapelig kunnskap, kliniske ferdigheter og mellommenneskelig kompetanse (2). Hvis jeg kunne stille tiden tilbake til da jeg var 19 år, ville jeg uten tvil...

22.07.2025: MR-bildet er tatt i koronalplan, T1 Dixon vann, hepatobiliær fase, 20 minutter etter injisering av dinatriumgadoksetat (Primovist) 1 ml/10 kg for å se etter posttraumatisk gallelekkasje hos en kvinne i 50-årene med kjent fibropolycystisk leversykdom. Cysten på bildet viser inhomogent signal forenlig med kontrast og blod. Det er ekstravasering av kontrast fra rumpert cyste med 14 mm åpning ut i perihepatisk rom og gallelekkasje til peritoneum (piler). Pasienten ble tatt imot av traumeteam etter en sykkelulykke hvor hun landet med sykkelstyret mot den midtre delen av buken. Ved mottak var hun...

17.06.2025: Kirurgi ved Crohns sykdom besluttes i tverrfaglige fora og anbefales utført ved et etablert senter i hver helseregion. Pasientgruppen er sammensatt, og ventetiden til operasjon er lang. Crohns sykdom er en kronisk granulomatøs betennelse i tarmkanalen. Sykdommen debuterer i alle aldersgrupper, med en topp i tidlig voksen alder, og forekomsten er økende (1). Diagnostikk og oppfølging er primært i regi av gastroenterolog, mens behandlingen er tverrfaglig og involverer kirurg. En betydelig andel av pasientene må på et tidspunkt opereres. Dette gjelder spesielt pasienter med komplisert sykdom, i...

17.06.2025: Ved Crohns sykdom er kirurgi aktuelt når det oppstår komplikasjoner (abscess, fistel, stenose), eller når det ikke er mulig å oppnå tilfredsstillende sykdomskontroll med medisinsk behandling (1, 2). Omkring 50 % av pasienter med Crohns sykdom trenger kirurgi i løpet av livet (2). Noen pasienter vil ha behov for preoperativ optimalisering med hensyn til kontroll av abscess og/eller sepsis, medikamentell behandling og ernæring. Kirurgien kan også være kompleks, med høy sannsynlighet for komplikasjoner. Samtidig er det vår erfaring at denne pasientgruppen ofte må vike for pasienter med malign...

26.05.2025: Overlege dr.med. Kjetil Unneberg døde 5. mai 2025, 71 år gammel. Kjetil ble født 8. mars 1954 og vokste opp på en gård på Gardermoen sammen med sine tre yngre brødre. Etter artium ved Forsøksgym, studerte han medisin i Oslo. Senere flyttet familien til Lofoten, der han og hans Marianne hadde turnustjeneste ved Gravdal sykehus og på Sortland i Vesterålen. Kjetil ønsket å bli kirurg og hadde vikariater i Førde, Stord, Odda og ved Akershus universitetssykehus, før han startet sin kirurgiske karriere ved Regionsykehuset i Tromsø. Han ble ferdig spesialist i generell kirurgi og gastrokirurgi i 1990...

23.05.2025: En mann i 40-årene opplevde synkope, økte smerter og noe høyere puls enn vanlig dagen etter en total ekstraperitoneal brokkplastikk. CT-undersøkelse viste subkutan gass, samt gass i mediastinum ved hjertet og store kar, intraperitonealt og retroperitonealt. En slank og frisk mann i 40-årene gjennomgikk en venstresidig total ekstraperitoneal brokkplastikk for et lyskebrokk ved dagkirurgisk enhet. Inngrepet ble utført i narkose og med larynksmaske. Standard åpning av venstre rektuslosje infraumbilikalt for plassering av kameraporten, og videre innføring av de to arbeidsportene i midtlinjen, var...

06.05.2025: Omfanget av fedmekirurgi har økt vår erkjennelse av hypoglykemi som en komplikasjon, og forekomsten synes høyere enn tidligere anslått. Pasientene har oftest milde til moderate symptomer, og de fleste har god effekt av kostholdstilpasninger. Et fåtall får kramper, synkoperer eller klarer ikke ta vare på seg selv. Hypoglykemien knyttes til både vektavhengige og vektuavhengige mekanismer, med både bedret insulinsensitivitet og økt frigjøring av inkretinhormoner, som glukagonlignende peptid 1. Hovedprinsippet i behandlingen er å begrense svingninger i nivåene av blodglukose og insulin etter...

01.05.2025: Borborygmi – på norsk magerumling – er et medisinsk uttrykk med gresk opphav. Gassrelaterte mageplager er vanlige og har en egen terminologi. Typiske symptomer er raping, luftavgang, hørbare tarmlyder og økt luftinnhold i tarmene. Faguttrykkene er ructus, flatus, borborygmi og flatulens eller meteorisme (1). Raping og luftavgang kan langt på vei kontrolleres, men de hørbare tarmlydene lever sitt eget liv. Borborygmi er et normalfenomen og skyldes at gass passerer gjennom væskeinnholdet i tarmen. Klingende tarmlyd er et klassisk auskultasjonsfunn ved mekanisk ileus, mens fraværet av tarmlyder...

08.04.2025: Til venstre ses leveren på et T1-vektet MR-bilde i inn-av-fase-sekvens hos en kvinne i slutten av 70-årene med seropositiv revmatoid artritt, polymyositt og polynevropati. Hun var henvist av fastlegen på grunn av magesmerter og vekttap fra 60 kg til 46 kg de siste tre årene. Bildet til høyre viser ut-av-fase-sekvensen med multiple lavintense leverlesjoner forenelig med tilstedeværelse av fett (1). I regi av fastlegen var det tidligere tatt en CT abdomen med intravenøs kontrastvæske, som viste multiple velavgrensede, lavattenuerende lesjoner uten ekspansive trekk i høyre leverlapp, som ga...

17.02.2025: Akutt inneklemt obturatorbrokk er en sjelden årsak til lårsmerter og er assosiert med høy morbiditet og mortalitet. En kvinne i 80-årene, som var under utredning for ufrivillig stort vekttap, ble innlagt i akuttmottak grunnet oppkast og akutt innsettende smerter i høyre lår. Smertene var konstante, og hun opplevde forverring ved bevegelse. Ved klinisk undersøkelse ble det bemerket et svært ømt punkt proksimalt medialt på høyre lår. Det var ingen holdepunkt for traume. Pasienten ble henvist til røntgen av høyre hofte med spørsmål om patologisk fraktur. Undersøkelsen viste ingen fraktur eller...

11.02.2025: Nervereguleringen av tarmens immunceller er kartlagt ved bruk av nye molekylærbiologiske metoder. Mage-tarm-kanalen er et mangfoldig organ som opprettholder homeostase ved et balansert samvirke mellom tarmepitel, tarmflora, nerver og immunceller. En hypotese er at dysregulering av signaleringen mellom disse komponentene kan ha patogenetisk betydning for matallergi, kroniske smertetilstander i innvollene og inflammatoriske tarmsykdommer. Tarmens reguleringsmekanismer er likevel avklart i liten grad. Dette skyldes eksistensen av flere typer nerver og immunceller i tarmen og begrenset mulighet...

10.02.2025: Japans helsetjeneste bæres av legers og spesielt kirurgers lange arbeidsdager. I Norge står man overfor utfordringer med å utvikle og videreføre ekspertise innen minimalt invasiv kirurgi på grunn av den begrensede pasientpopulasjonen og kortere arbeidstid. Finnes det en gyllen middelvei for kirurger et sted mellom Skandinavia og Japan? Jeg fikk min utdannelse i kirurgi og spesialisering i kreftkirurgi i magesekken ved Cancer Institute Hospital of Japanese Foundation for Cancer Research i Tokyo, som har det høyeste volumet av kreftbehandling i de fleste organer i Japan. Årlig har jeg selv...

12.12.2024: Førekomsten av spiserørskreft i Noreg har auka parallelt med aukande forbruk av protonpumpehemmarar. Profylakse mot spiserørskreft er neppe ein god grunn til å anbefale desse medikamenta. Statistikk frå Legemiddelregisteret syner at talet på brukarar av protonpumpehemmarar aukar år for år. Nesten 12 % av alle i Noreg henta ut minst éin resept i 2023 (1). Om ein brukar slik medisin ut over 4–8 veker, vil mange utvikle forverra (rebound) hypersekresjon av magesyre om dei forsøker å trappe ned eller slutte. På grunn av dei ubehagelege symptoma dette fører til, blir mange ståande fast på...

12.12.2024: Kreft i spiserøret er en alvorlig sykdom. Med dagens behandling overlever langt flere kreftsykdommen enn tidligere. Omkring 400 pasienter får diagnosen kreft i spiserøret hvert år og 1/3 av disse blir operert (1). Forekomsten har vært relativt stabil i Norge de senere årene (1). Plateepitelkarsinomene var tidligere vanligst, men i dag er adenokarsinom hyppigst forekommende (1). Kirurgisk behandling Kirurgi er bærebjelken for kurativ behandling av kreft i spiserøret. Behandlingen krever oftest tilgang både til buken, lungehulen og iblant hals, med risiko for alvorlige komplikasjoner. Den...

07.11.2024: Ny oppgavefordeling gir legene mer tid til klinisk arbeid. Vi kaller det merkantilpoliklinikk, og pasientene er fornøyde. I dag opplever mange leger at administrative oppgaver beslaglegger en betydelig del av arbeidstiden deres, noe som fører til redusert tid til pasientbehandling og klinisk opplæring. Legeforeningen har gjentatte ganger fremhevet behovet for å redusere denne administrative byrden, slik at leger kan prioritere sine medisinske kjerneoppgaver (1, 2). Blant annet har det blitt fremmet forslag om å overføre enkelte oppgaver til sykepleiere og helsefagarbeidere for å frigjøre tid...

28.10.2024: Er pakkeforløp virkelig en gavepakke, eller er det et farlig «troll-i-eske»? Gjør vi kreftpasientene våre en bjørnetjeneste ved å utrede og operere dem raskt? Nylig kunne vi lese at Erna Solberg sier at Høyre vil «følge opp suksessen med pakkeforløp for kreftpasienter» og utvide tilbudet til også å omfatte andre pasientgrupper (1). Vi bet oss merke i at hun omtalte ordningen for kreftpasientene som «en suksess», og funderte litt på hva hun mente med det. Hvis hun med «suksess» mente å få pasientene raskt gjennom utredning og behandling, kan hun ha rett. Hvis hun derimot mente «suksess» i...