Diskusjon
I denne studien av pasienter operert med robotassistert øsofagus- og ventrikkelreseksjon ved Oslo universitetssykehus var forekomsten av anastomoselekkasje, 90-dagers mortalitet og reoperasjonsrate innenfor den nasjonale standarden definert ved målnivå satt av NORGAST. Til forskjell fra NORGASTs årsrapport presenterer vi i denne studien utelukkende resultatene fra pasienter som er operert med robotassistert teknikk, og studien utgjør den samlede institusjonelle erfaringen etter at robotassisterte prosedyrer ble etablert i 2018 (5). Årsrapportene fra NORGAST viser at andelen robotassisterte prosedyrer nasjonalt for spiserør og magesekk, for både benign og malign sykdom, var henholdsvis 38,1 % og 17,4 % i 2022 og 67,7 % og 34,2 % i 2024 (5, 9). Store internasjonale multisenterstudier rapporterer om anastomoselekkasje hos ca. 20 % etter robotassistert øsofagusreseksjon og 5 % etter robotassistert ventrikkelreseksjon (4, 10). Reoperasjonsraten etter ventrikkelreseksjon angis å være omkring 7 % (10). Tilsvarende rapporteres en 90-dagers mortalitet på ca. 4 % ved robotassistert øsofagusreseksjon og 5 % ved robotassistert ventrikkelreseksjon (11, 12). Våre observasjoner, som inkluderer innføringen av robotassistert kirurgi, samsvarer således med resultatene fra ledende internasjonale sentre.
Oslo universitetssykehus er ett av fire sentre som utfører kirurgi for kreft i spiserør eller magesekk i Norge. I studieperioden utførte vi årlig ca. 60 øsofagusreseksjoner og 30 ventrikkelreseksjoner. Før innføring av robotassistert kirurgi ble operasjonene utført med minimal invasiv teknikk, henholdsvis som torakolaparoskopisk øsofagusreseksjon fra 2013 og laparoskopisk ventrikkelreseksjon fra 2015.
I april 2025 konkluderte Beslutningsforum med at kunnskapsgrunnlaget for bruk av robotassistert kirurgi var begrenset. Det ble anbefalt at anskaffelse av nye operasjonsroboter utenfor universitetssykehus skulle begrenses til sykehus med tilstrekkelig volum innenfor rektum-, prostata- og livmorkreftkirurgi (13). På bakgrunn av dette mener vi at det er spesielt viktig å dokumentere resultatene ved innføring av teknikken, med særlig vekt på validerte kvalitetsindikatorer. Vi har tidligere publisert mer utfyllende artikler om innføringen av robotassistert øsofagus- og ventrikkelreseksjon ved vår avdeling i internasjonale fagtidsskrifter (8, 14).
I hele studieperioden deltok avdelingen med et stort antall pasienter i en randomisert studie (Kinetic) der man sammenliknet bruken av nasogastrisk sonde (standard behandling) og ingen sonde (eksperimentell behandling) etter øsofagusreseksjon (15). Dette er den eneste systematiske endringen i postoperativ pasienthåndtering i perioden og kan ha bidratt til en høyere andel anastomoselekkasjer enn tidligere, da sonde synes å beskytte mot lekkasje og det i studieperioden var økt fokus på diagnostikk av lekkasje (14).
Studien tyder på at robotassistert øsofagus- og ventrikkelreseksjon er innført på en trygg måte i vår institusjon, som har tidligere erfaring med minimal invasiv kirurgi for kreft i spiserør og magesekk.